Vondt i kneet: guiden til knesmerter

Kneet er leddet i kroppen som bærer mest. Når du går ned en trapp, presses kneskålen mot lårbeinet med flere ganger kroppsvekten din. Det er også et av leddene flest får vondt i. Omtrent hver fjerde voksne har smerter rundt kneskålen i løpet av et år, og artrose i kneet er den mest utbredte formen for artrose av alle (1, 2).

Det gode med kneet er at det reagerer så tydelig på trening. De største forsøkene fra de siste femten årene, mange av dem danske, peker på det samme: Et kne som gjør vondt, blir bedre av å bli belastet litt mer enn det er vant til, i små trinn. Trening virker like godt som kikkhullsoperasjon ved slitte menisker, som tidlig operasjon ved et avrevet korsbånd, og som smertestillende medisin ved artrose (3, 8, 11). Ingen forsøk viser at ro hjelper.

Denne guiden gir deg oversikt over hva som ligger bak vondt i kneet, hvilke myter du kan legge fra deg, hva forskningen og de danske retningslinjene sier om operasjon, sprøyter og trening, og hvordan du kommer i gang. Underveis lenker vi til artiklene om hver tilstand og hvert sted på kneet.

Kneet på to minutter

Kneet er et hengsel mellom lårbeinet og skinnebeinet. På hver side av leddet ligger et leddbånd som holder kneet stabilt sideveis, og inne i leddet krysser de to korsbåndene hverandre og holder skinnebeinet på plass når du vrir deg og bremser. Mellom de to knoklene ligger de to meniskene, to halvmåneformede skiver av brusk som fordeler trykket over leddflaten.

Foran på kneet sitter kneskålen. Den er bakt inn i senen til lårmuskelen og glir i en renne på lårbeinet hver gang du bøyer og strekker kneet. Fra underkanten av kneskålen går senen videre ned til skinnebeinet. Det er den senen som blir irritert ved hopperkne. Under kneskålen ligger en fettpute, som er et av de mest følsomme vevene i hele kneet.

Musklene får det hele til å fungere. Lårmuskelen foran strekker kneet og bremser deg på vei ned trapper. Baklårsmusklene bøyer kneet. Og setemusklene styrer hvor lårbeinet peker når du står på ett bein. Derfor er hofta alltid med i god opptrening av kneet.

Når bør du ta knesmerter alvorlig?

Langt de fleste knesmerter er ufarlige, selv om de kan gjøre fryktelig vondt. I noen situasjoner skal du likevel til lege først og trene etterpå.

Har kneet blitt varmt, rødt og hovent, og har du samtidig feber eller føler deg syk, skal du til legevakten samme dag. Det kan være en infeksjon i leddet, og den skal behandles raskt. Har du vridd kneet eller falt, og har kneet hovnet opp i løpet av noen få timer, tyder det på en blødning inne i leddet. Klarer du ikke å ta fire skritt på beinet, er du over 55, eller gjør det vondt når noen trykker rett på kneskålen eller på den lille beinknuten på utsiden rett under kneet, skal kneet røntgenfotograferes (30). Det samme gjelder hvis kneskålen har hoppet ut av renna si, eller hvis kneet er låst slik at du ikke kan strekke det helt.

Et par situasjoner handler ikke om kneet. Har leggen under kneet blitt hoven, varm og øm, kan det være en blodpropp, og da skal du til lege samme dag. Halter et barn med vondt i kneet, skal barnet til lege, fordi hofta kan sende smerter ned til kneet. Nattlige smerter som ikke endrer seg uansett hvordan du ligger, sammen med vekttap, feber eller en tidligere kreftsykdom, hører også hjemme hos legen.

Passer ingen av disse situasjonene på deg, er kneet med stor sannsynlighet irritert, ikke ødelagt. Vi har samlet faresignalene i Vondt i kneet: når bør du gå til legen?, og hva du gjør etter en vridning, står i Vondt i kneet etter en vridning eller et fall.

De vanlige årsakene til knesmerter

Kneet kan gjøre vondt av mange grunner, men i praksis dekker seks tilstander langt de fleste tilfellene.

1. Smerter under og rundt kneskålen

Den vanligste knesmerten hos voksne under 50 og hos tenåringer sitter under eller rundt kneskålen. Det gjør vondt å gå ned trapper, å sitte på huk og å reise seg etter en lang kinotur. Tilstanden kalles patellofemorale smerter, og den er en toleransesmerte: Belastningen på kneskålens ledd har økt raskere enn vevet klarte å venne seg til. Kneskålen sitter ikke skjevt, og det er sjelden noe å se på en skanning. Det som henger sammen med smerten, er svake lårmuskler (23).

Behandlingen er trening av lår og hofte, og det tar måneder, ikke uker. Les mer i Vondt under og rundt kneskålen.

2. Hopperkne og andre senesmerter

Gjør det vondt rett under spissen av kneskålen når du hopper, løper eller setter deg på huk, er det typisk kneskålsenen som er overbelastet. Det kalles hopperkne. Senen er ikke betent, slik man trodde tidligere. Den er belastet mer enn den tålte, og har mistet noe av toleransen sin. Sener blir sterkere av å bli belastet gradvis, og forsøkene viser at et trinnvis program med tunge, langsomme øvelser virker bedre enn de gamle smertefulle øvelsene på skråbrett (20). En kortisonsprøyte hjelper på kort sikt og gjør senen dårligere på lang sikt (21). Les mer i Hopperkne: smerter i kneskålsenen.

3. Artrose

Artrose i kneet er den vanligste årsaken til knesmerter etter 50. Kneet er stivt om morgenen og etter hvile, det gjør vondt å gå opp trapper, og det kan hovne opp etter en lang dag. Ordet «slitasje» gir et feil bilde. Brusken er et levende vev som tilpasser seg belastning, og hvor mye artrose man kan se på et røntgenbilde, sier svært lite om hvor vondt det gjør. Den danske Sundhedsstyrelsen anbefaler trening, veiledning og eventuelt vekttap som første behandling, og forsøkene viser at trening har en virkning på smerten av samme størrelse som medisin (3). Les mer i Artrose i kneet: symptomer, forløp og trening.

4. Menisken

Menisken kan skades på to måter. Den unge menisken revner ved en vridning, typisk i idrett, og gir et hovent kne som i sjeldne tilfeller låser seg. Den eldre menisken får små rifter over tid, akkurat som huden får rynker, og de riftene finnes hos svært mange mennesker som ikke har vondt. I det store danske og norske forsøket fikk folk med en slitt menisk enten tolv ukers trening eller en kikkhullsoperasjon, og etter to år var det ingen forskjell, bortsett fra at treningsgruppen hadde fått sterkere lår (8). Les mer i Meniskskade: symptomer og behandling uten operasjon.

5. Leddbånd og korsbånd

Et slag mot utsiden av kneet eller en vridning kan strekke eller rive leddbåndet på innsiden. Det gror nesten alltid uten operasjon på omtrent seks uker. Et avrevet fremre korsbånd er en større skade, men også her gir opptrening først, med mulighet for operasjon senere, samme resultat etter to og fem år som å operere med en gang, og omtrent halvparten får aldri bruk for operasjonen (11, 12).

6. Løperkne og smerter på utsiden

Løpere får typisk vondt på ett av to steder: rundt kneskålen eller på utsiden, der den lange senestrengen på utsiden av låret, iliotibialbåndet, går over kneet. Den gamle forklaringen var at båndet gnir over beinet. Det kan det ikke. Båndet sitter fast, og det som gjør vondt, er en følsom fettpute under det som klemmes når kneet bøyes til en bestemt vinkel (27). Begge tilstandene blir bedre av å justere løpemengden og trene opp hofta og kneet. Les mer i Løperkne: årsaker, forløp og øvelser.

Hvor gjør det vondt?

Stedet på kneet forteller ofte mer enn diagnosen, og det er det Rehabo spør om først. Vi har en guide til hvert sted.

Foran på kneet er kneskålen, senene over og under den og fettputen. Les Vondt foran på kneet.
På innsiden er det indre leddbåndet, den indre menisken, tre små sener rett under leddet og artrose i den indre halvdelen av kneet. Les Vondt på innsiden av kneet.
På utsiden er iliotibialbåndet, den ytre menisken og det ytre leddbåndet. Les Vondt på utsiden av kneet.
Bak kneet er senene i baklåret, utspringet til leggmuskelen og en eventuell Bakers cyste, en væskeansamling som er ufarlig i seg selv. Les Vondt bak kneet.

To symptomer går på tvers av stedene. Gjør det vondt i trapper, så les Vondt i kneet når du går i trapper. Føles kneet som om det svikter under deg, så les Kneet svikter, for det kan være to forskjellige ting.

Fire myter om kneet

«Skanningen viser en skade, så det er derfor det gjør vondt»

Det er myten som koster flest operasjoner. Skanner man knærne til voksne som ikke har vondt og aldri har skadet kneet, finner man bruskskader hos omtrent hver fjerde og meniskrifter hos hver tiende. Etter fylte 40 er det fire av ti og hver femte (5). I en undersøkelse av 230 knær hos smertefrie voksne hadde 97 prosent minst ett funn som radiologen ville kalle unormalt (6). Og blant 50- til 90-åringer fra en vanlig amerikansk by hadde mellom hver femte og annenhver en meniskrift på MR-bildet, de fleste uten å ha hatt vondt i kneet den siste måneden (7).

En skanning viser altså hvordan et kne ser ut i din alder, ikke hvor smerten kommer fra. Derfor stiller man i dag diagnosen artrose uten røntgen, og skanner bare en menisk hvis svaret vil endre behandlingen. En skanning betyr noe i tre situasjoner: etter en ordentlig skade med hevelse, ved et kne som er låst fast, og når en operasjon vurderes.

«Det er slitasje»

Brusk slites ikke som et bildekk. Den er et levende vev som blir sterkere av belastning. Fire måneders moderat trening forbedret kvaliteten på brusken hos mennesker som hadde fått fjernet en del av menisken, og en gjennomgang av alle forsøk fant ingen tegn på at trening skader brusken hos folk med artrose eller risiko for det (24). Det motsatte er nærmere sannheten: Svake lårmuskler er en risikofaktor for å utvikle artrose i kneet (25), og mosjonsløpere har mindre artrose enn folk som ikke løper (26).

Alder forandrer alle knær. Det forutsier ikke smerte. Det gjør derimot om kneet tåler det du ber det om.

«Kneet trenger ro»

Ro demper et kne i noen dager og svekker det hvis pausen varer i månedsvis. I de store forsøkene i denne guiden ga trening minst like gode resultater som operasjon eller mer passiv behandling. Det betyr ikke at du skal presse deg gjennom smerten, men at du skal begynne med det kneet tåler i dag, og øke litt om gangen. Det kalles relativ ro: Du skrur ned det som provoserer, og beholder resten. Les mer i Hvile eller trening ved vondt i kneet?

«Kneet må ikke komme foran tærne»

Rådet stammer fra en enkelt liten studie fra 1970-tallet. Da man senere målte det, viste det seg at man kan senke belastningen på kneet en smule ved å holde knærne bak tærne, men bare ved å flytte en langt større belastning opp i hofter og korsrygg (29). Kneet er bygget for å komme foran tærne. Det gjør det i hver trapp. Les mer i Vondt i kneet ved knebøy og squat.

Hva sier forskningen om hva som virker?

Forskningen på knesmerter er uvanlig sterk, og mye av den er dansk. Her er forsøkene som har flyttet behandlingen.

Trening ved artrose. Cochrane-gjennomgangen fra 2015 samlet 54 forsøk. Trening senket smerten med omtrent 12 poeng på en skala fra 0 til 100 rett etter et treningsforløp, og med 6 poeng to til seks måneder senere. Evidensen er av høy kvalitet (3). En dansk analyse av 48 forsøk fant at programmer med ett klart mål virker bedre enn blandede programmer, at målrettet styrketrening av lårmuskelen virker bedre enn vanlig beintrening, og at trening med veiledning tre ganger i uka virker bedre enn sjeldnere (4).

Trening eller operasjon ved en slitt menisk. 140 middelaldrende med en slitt menisk fikk enten tolv ukers trening eller kikkhullsoperasjon. Etter to år var det ingen forskjell. Treningsgruppen hadde fått sterkere lår, og hver femte i den som likevel valgte operasjon underveis, fikk ikke noe ut av det (8). Et finsk forsøk gikk et skritt videre og sammenlignet kikkhullsoperasjon med en placebooperasjon der kirurgen bare så inn. Det var ingen forskjell (9). I 2017 kom BMJ med en retningslinje som sterkt fraråder kikkhullsoperasjon ved artrose og slitte menisker (10).

Opptrening eller operasjon ved et avrevet korsbånd. Det svenske KANON-forsøket ga unge, aktive mennesker med en fersk korsbåndskade enten operasjon med en gang eller opptrening med mulighet for operasjon senere. Etter to og fem år var resultatet det samme, og omtrent halvparten av opptreningsgruppen fikk aldri bruk for operasjonen (11, 12).

Nytt kne eller trening ved artrose. I det danske forsøket fra Aalborg fikk 100 mennesker som sto i kø for et nytt kne, enten operasjon etterfulgt av tolv ukers trening eller de tolv ukene med trening alene. Operasjonen ga størst fremgang, men også fire ganger så mange alvorlige komplikasjoner, og to av tre i treningsgruppen hadde etter to år fortsatt ikke fått et nytt kne (13, 14). Operasjonen har sin plass. Den er bare sjelden det første steget.

Trening av hofte og kne ved smerter rundt kneskålen. Trening av både hofte og kne gir mindre smerte og bedre funksjon enn trening av kneet alene (17). Hos unge med smerter rundt kneskålen ga tre måneders trening i tillegg til veiledning flere friske etter både ett og to år (19).

Belastning av senen ved hopperkne. Det nederlandske JUMPER-forsøket sammenlignet et trinnvis program, som startet med statiske hold og endte med hopp, med de klassiske øvelsene på skråbrett som skulle gjøre vondt. Det trinnvise programmet vant (20).

GLA:D. Det danske behandlingsprogrammet GLA:D, to undervisningsganger og tolv treningsganger med veiledning over seks uker, har registrert nesten 10 000 deltakere. Smerten falt med omtrent 12 poeng på skalaen fra 0 til 100 etter tre måneder, og færre tok smertestillende medisin (15). GLA:D tilbys av sertifiserte fysioterapeuter, også i Norge. Rehabo er ikke GLA:D og erstatter det ikke, men bygger på den samme tanken om gradvis belastning og den samme smerteregelen.

Hva som ikke virker, eller virker svært lite

Kikkhullsoperasjon ved artrose og slitte menisker, som nevnt. Gjentatte kortisonsprøyter i et kne med artrose ga over to år ikke mindre smerte enn saltvann, men kostet brusk (22). Kortison i en sene virker etter en måned og er dårligere enn trening etter et halvt år (21). Skinner og innleggssåler er fine for komforten, men ingen behandling. Og hvile som eneste tiltak.

Hva sier de danske retningslinjene?

Den danske Sundhedsstyrelsens nasjonale kliniske retningslinje for kneartrose fra 2012 setter trening med veiledning, pasientopplæring og veiledning om vekttap som kjernebehandlingen. Diagnosen stilles uten røntgen, MR har ingen plass i utredningen, og trening har ifølge retningslinjen en virkning av samme størrelse som medisin. Den anbefaler at hjemmetrening begynner med et veiledet forløp.

Retningslinjen for meniskskader fra 2016 sier at en meniskskade ikke alltid skal opereres. Et fastlåst kne skal til en ortopedisk kirurg. Slitte menisker skal først til opptrening, og kikkhullsoperasjon er først aktuelt etter tre til fire måneders trening uten virkning. Begge retningslinjene er under revisjon, men de er fortsatt grunnlaget for den danske behandlingen.

Kan det gjøre vondt når du trener?

Ja, innenfor en grense. De danske forsøkene ved artrose brukte en enkel regel som Rehabo har tatt over: På en skala fra 0 til 10 er smerte på 0 til 2 trygt, 3 til 5 er akseptabelt, og over 5 er for mye. Og smerten skal være tilbake på sitt vanlige nivå før du trener igjen neste gang (16). Det er den regelen som har fungert i forsøkene der trening virket, og en gjennomgang av alle forsøk med smertefull trening fant ingen tegn på at smerte under trening skader (31).

Du skal altså ikke jakte på smertefri trening, men på en smerte du kan leve med, og som roer seg igjen. Les mer i Kan du trene med vondt i kneet? Smertereglene.

Kneet og et følsomt nervesystem

Når et kne har gjort vondt en stund, skrur nervesystemet opp følsomheten i og rundt kneet for å beskytte det. Det er en god reaksjon når kneet nettopp er skadet, men den blir ofte hengende lenge etter at vevet har grodd. Da gjør det vondt ved belastninger som kneet fint tåler, og smerten blir et dårlig mål på om noe er galt.

Det er derfor skanninger så ofte ikke stemmer med smerten, og derfor ro gjør de fleste knesmerter verre: Et kne som aldri blir belastet, får aldri vite at belastning er trygt. Små, planlagte økninger i belastningen får nervesystemet til å skru ned igjen. En oppblussing er et signal om å gå et trinn ned en periode, ikke et tegn på ny skade. Vi har skrevet en hel artikkel om det: Knesmerter og et følsomt nervesystem. Vil du starte helt fra bunnen, så les Hva er smerte?

Knær som knaker, er et lite eksempel. Knaking er vanlig i knær som ikke gjør vondt, og den henger ikke sammen med om man senere får bruk for et nytt kne (28). Men mange som har hørt at det er slitasje, slutter å sette seg på huk. Da mister kneet den belastningen det skulle hatt.

Øvelser for kneet: fire stiger

Et godt kneprogram er ikke bare en liste med øvelser. Hver øvelse må kunne gjøres vanskeligere trinn for trinn, så kneet møter litt mer belastning enn det er vant til. Her er fire av øvelsesrekkene fysioterapeutene bak Rehabo har brukt til å sette sammen programmet. En stol, et trappetrinn og en vegg er alt du trenger.

Dose for alle øvelser: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom. Er du i tvil, så start på trinn 1. Et ømt kne med artrose eller en fersk meniskirritasjon starter ved stolen og veggen. Det er aldri feil å starte for lett.

Knebøy: kneets grunnøvelse

Trinn 1: Stå med ryggen mot en vegg og føttene litt frem i hoftebredde. Gli rolig ned langs veggen så langt det er behagelig, og press opp igjen gjennom hælene.
Trinn 2: Sitt på forkanten av en stol med føttene under knærne. Len deg litt frem, reis deg rolig opp, og sett deg langsomt ned igjen uten å dumpe ned.
Trinn 3: Stå fritt med føttene i hoftebredde og armene strakt frem. Sett deg bakover og ned så dypt det er behagelig, og press opp til strake bein.
Trinn 4: Samme øvelse, men så dypt at setet kommer under hoftehøyde. Hælene blir i gulvet.
Trinn 5: Fra en halv knebøy setter du fra og hopper rett opp. Land mykt på hele foten, og fortsett rett ned i neste.

Hold knærne over føttene hele veien, så de ikke faller innover. Når et trinn føles lett to ganger på rad, og smerten holder seg under 3, går du et trinn opp.

Trinn opp og ned: øvelsen trappen ber om

Trinn 1: Stå foran et lavt trinn med en hånd på rekkverket eller veggen. Sett hele foten på trinnet, press rolig opp, og senk deg langsomt ned igjen med samme bein. Armen er for balansen, ikke for å trekke deg opp.
Trinn 2: Samme øvelse uten å holde deg fast.
Trinn 3: Stå på det lave trinnet med hele foten på kanten. Senk deg langsomt ned så den andre hælen så vidt berører gulvet, og press opp igjen.
Trinn 4: Samme øvelse fra et vanlig trappetrinn, med en hånd lett på rekkverket.
Trinn 5: Samme øvelse fra trappetrinnet uten støtte, veldig langsomt ned.

Veien ned er den vanskelige delen, fordi lårmuskelen skal bremse kroppsvekten din over et bøyd kne. Det er det øvelsen trener.

Hofteabduksjon: styrke til setemusklene som styrer kneet

Trinn 1: Stå med fingertuppene mot en vegg, og løft det ene beinet rolig ut til siden med strakt kne og tærne pekende rett frem. Senk langsomt.
Trinn 2: Stå med utsiden av beinet mot veggen, og press beinet utover mot veggen uten at det beveger seg. Bygg opp trykket over 2 til 3 sekunder, hold jevnt, og pust.
Trinn 3: Ligg på siden med bøyde knær og føttene samlet. Løft det øverste kneet opp til siden mens føttene blir værende sammen, og senk langsomt.
Trinn 4: Ligg på siden med strake bein, og løft det øverste beinet opp mot taket med tærne pekende frem.
Trinn 5: Samme øvelse med et hold i toppen.

Setemusklene bestemmer hvor lårbeinet peker når du står på ett bein. Derfor virker hoftetrening på knesmerter (17).

Knekontroll: å eie bevegelsen

Trinn 1: Stå foran en stol, og sett deg langsomt ned mot den over cirka tre sekunder. Berør setet lett, og reis deg igjen. Knærne peker samme vei som tærne.
Trinn 2: Stå på ett bein med lett støtte i en stol, og bøy kneet langsomt noen få grader. Reis deg rolig.
Trinn 3: Samme øvelse uten støtte, med armene strakt frem for balansen.
Trinn 4: Stå på et lavt trinn med det ene beinet, og senk den andre hælen langsomt mot gulvet over tre sekunder. Berør lett, og press opp.
Trinn 5: Samme øvelse fra et vanlig trappetrinn.

Tempoet er poenget. Langsomt ned lærer kneet å styre bevegelsen, den evnen som mangler når kneet føles som om det svikter.

Hele artikkelen med alle stigene, dosene og progresjonene finner du i De beste øvelsene mot vondt i kneet.

Få et kneprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg kneprogrammet ditt

Vil du se hvordan programmet er satt sammen, kan du lese Slik setter Rehabo sammen kneprogrammet ditt.

Hvor lang tid tar det?

Det ærlige svaret avhenger av årsaken. Her er tidsrammene forsøkene gir.

Smerter rundt kneskålen tar måneder, ikke uker. Omtrent 40 prosent har fortsatt plager etter et år, og den viktigste faktoren for et dårlig forløp er å ha hatt vondt i mer enn to måneder før man kommer i gang (18). Så start nå. Senesmerter som hopperkne tar minst fire uker og typisk tre til seks måneder (32). Ved artrose må du regne med måneder med trening og deretter vedlikehold, for virkningen avtar to til seks måneder etter at du slutter (3). En slitt menisk som behandles med trening, tar tolv uker (8). Et leddbånd på innsiden gror på omtrent seks uker. Et avrevet korsbånd tar ni til tolv måneder før du kan drive med idrett igjen.

Når er det verdt å få en fysioterapeut med på laget?

Rehabo erstatter ikke en fysioterapeut, og det finnes situasjoner der en undersøkelse er det riktige første steget: etter en ordentlig skade med hevelse, ved et kne som låser seg eller svikter og hovner opp etterpå, hos barn og unge, som programmet ikke er laget for, etter en operasjon, der sykehusets plan alltid kommer først, og når du har trent i seks til tolv uker uten fremgang.

For alle andre gjelder det forsøkene viser: Hjemmetrening virker, og den virker best når belastningen øker gradvis, og du vet hva du skal kjenne etter. Det er det programmet er bygget for.

Konklusjon

Kneet er kroppens mest belastede ledd, og det blir bedre av belastning, ikke av ro.
Skanninger viser hvordan et kne ser ut i din alder, ikke hvor smerten kommer fra. Meniskrifter og bruskforandringer er vanlige hos folk uten smerter.
Trening virker like godt som kikkhullsoperasjon ved slitte menisker og som tidlig operasjon ved korsbåndskader, og det er den første behandlingen ved artrose i de danske retningslinjene.
Smerte opp til 5 av 10 under trening er akseptabelt hvis den har roet seg igjen før neste økt.
Regn med måneder, ikke uker, og start heller i dag enn om to måneder.

Referanser

Smith BE et al. Incidence and prevalence of patellofemoral pain: a systematic review and meta-analysis. PLoS One 2018. PubMed
GBD 2021 Osteoarthritis Collaborators. Global, regional, and national burden of osteoarthritis, 1990-2020 and projections to 2050. Lancet Rheumatol 2023. PubMed
Fransen M et al. Exercise for osteoarthritis of the knee. Cochrane Database Syst Rev 2015. PubMed
Juhl C et al. Impact of exercise type and dose on pain and disability in knee osteoarthritis. Arthritis Rheumatol 2014. PubMed
Culvenor AG et al. Prevalence of knee osteoarthritis features on magnetic resonance imaging in asymptomatic uninjured adults. Br J Sports Med 2019. PubMed
Horga LM et al. Prevalence of abnormal findings in 230 knees of asymptomatic adults using 3.0 T MRI. Skeletal Radiol 2020. PubMed
Englund M et al. Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons. N Engl J Med 2008. PubMed
Kise NJ et al. Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients. BMJ 2016. PubMed
Sihvonen R et al. Arthroscopic partial meniscectomy versus sham surgery for a degenerative meniscal tear. N Engl J Med 2013. PubMed
Siemieniuk RAC et al. Arthroscopic surgery for degenerative knee arthritis and meniscal tears: a clinical practice guideline. BMJ 2017. PubMed
Frobell RB et al. A randomized trial of treatment for acute anterior cruciate ligament tears. N Engl J Med 2010. PubMed
Frobell RB et al. Treatment for acute anterior cruciate ligament tear: five year outcome of randomised trial. BMJ 2013. PubMed
Skou ST et al. A randomized, controlled trial of total knee replacement. N Engl J Med 2015. PubMed
Skou ST et al. Total knee replacement and non-surgical treatment of knee osteoarthritis: 2-year outcome from two parallel randomized controlled trials. Osteoarthritis Cartilage 2018. PubMed
Skou ST, Roos EM. Good Life with osteoArthritis in Denmark (GLA:D): evidence-based education and supervised neuromuscular exercise delivered by certified physiotherapists nationwide. BMC Musculoskelet Disord 2017. PubMed
Ageberg E et al. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskelet Disord 2010. PubMed
Nascimento LR et al. Hip and knee strengthening is more effective than knee strengthening alone for reducing pain and improving activity in individuals with patellofemoral pain. J Orthop Sports Phys Ther 2018. PubMed
Collins NJ et al. Prognostic factors for patellofemoral pain: a multicentre observational analysis. Br J Sports Med 2013. PubMed
Rathleff MS et al. Exercise during school hours when added to patient education improves outcome for 2 years in adolescent patellofemoral pain. Br J Sports Med 2015. PubMed
Breda SJ et al. Effectiveness of progressive tendon-loading exercise therapy in patients with patellar tendinopathy: a randomised clinical trial. Br J Sports Med 2021. PubMed
Kongsgaard M et al. Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scand J Med Sci Sports 2009. PubMed
McAlindon TE et al. Effect of intra-articular triamcinolone vs saline on knee cartilage volume and pain in patients with knee osteoarthritis. JAMA 2017. PubMed
Neal BS et al. Risk factors for patellofemoral pain: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med 2019. PubMed
Bricca A et al. Impact of exercise on articular cartilage in people at risk of, or with established, knee osteoarthritis. Br J Sports Med 2019. PubMed
Øiestad BE et al. Knee extensor muscle weakness is a risk factor for development of knee osteoarthritis. Osteoarthritis Cartilage 2015. PubMed
Alentorn-Geli E et al. The association of recreational and competitive running with hip and knee osteoarthritis. J Orthop Sports Phys Ther 2017. PubMed
Fairclough J et al. The functional anatomy of the iliotibial band during flexion and extension of the knee. J Anat 2006. PubMed
Pazzinatto MF et al. Knee crepitus is not associated with the occurrence of total knee replacement in knee osteoarthritis. Braz J Phys Ther 2019. PubMed
Fry AC et al. Effect of knee position on hip and knee torques during the barbell squat. J Strength Cond Res 2003. PubMed
Bachmann LM et al. The accuracy of the Ottawa knee rule to rule out knee fractures: a systematic review. Ann Intern Med 2004. PubMed
Smith BE et al. Should exercises be painful in the management of chronic musculoskeletal pain? A systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med 2017. PubMed
Malliaras P et al. Patellar tendinopathy: clinical diagnosis, load management, and advice for challenging case presentations. J Orthop Sports Phys Ther 2015. PubMed