Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Vondt foran på kneet

Vondt foran på kneet er den vanligste av alle knesmerter. Det gjør vondt når du går ned trapper, når du reiser deg etter å ha sittet lenge, og når du setter deg på huk. Ofte kan du ikke peke på ett sted. Det sitter "et sted rundt kneskålen".

Mange har hørt at kneskålen "går skjevt", eller at brusken er slitt. Slik henger det som regel ikke sammen. Her kan du lese hva som gjør vondt foran på kneet, hvordan du kan skille de ulike årsakene fra hverandre, når du bør gå til legen, og hvilke øvelser som bygger opp forsiden av kneet igjen.

Hva gjør vondt foran på kneet?

Forsiden av kneet er et travelt sted. Kneskålen ligger i en rille på lårbeinet og glir opp og ned hver gang du bøyer og strekker. Lårmuskelen drar i kneskålen ovenfra gjennom en bred sene, og fra den nederste spissen av kneskålen går kneskålsenen ned til skinnebeinet. Under senen ligger en fettpute som er full av nerver. Alt dette belastes med flere ganger kroppsvekten din hver gang du går ned et trinn.

De fleste som har vondt foran på kneet, har vondt fra ett av fem steder:

  • Under og rundt kneskålen. Smerten er diffus, blir verre i trapper, på huk og ved lang tids sitting med bøyd kne, og er den vanligste av alle knesmerter hos voksne under 50. Les mer i vondt under og rundt kneskålen.
  • Senen rett under kneskålen. Smerten sitter på ett punkt ved den nederste spissen av kneskålen og kommer ved hopp, løping og tunge knebøy. Det kalles hopperkne, og det er en sene som har fått mer belastning enn den tålte. Les mer i hopperkne.
  • Slimposen foran kneskålen. En hevelse som ligger oppå kneskålen og kommer etter mye arbeid på knærne. Den gjør sjelden vondt i trapper, men ved trykk.
  • Vekstsonen under kneet hos barn og unge. En øm kul et par centimeter under kneskålen hos aktive 10- til 15-åringer. Det er en tilstand som går over av seg selv når veksten er ferdig.

Det er viktig å si hva det som regel ikke er. Det er ikke en kneskål som går feil i rillen, og det er ikke brusk som er slitt bort. I en stor gjennomgang av skanninger av voksne uten knesmerter og uten skader hadde hver fjerde en "bruskskade" på skanningen, og hos dem over 40 var det mer enn fire av ti (1). I en annen undersøkelse av 230 knær hos voksne uten smerter fant skanneren noe "unormalt" i 97 prosent av knærne (2). En skanning viser hvordan et kne ser ut, ikke hvorfor det gjør vondt. Les mer i guiden til vondt i kneet.

Hvordan skiller du dem fra hverandre?

Stedet og situasjonen forteller det meste. Kan du peke på ett punkt rett under kneskålen, og gjør det vondt når du hopper eller lander, er det senen. Er smerten diffus rundt kneskålen, og er det trapper nedover og lang tids sitting som plager deg, er det leddet bak kneskålen. Les mer om hvorfor trapper nedover er vanskeligere enn oppover, i vondt i kneet i trapper.

Kom smerten plutselig etter en vridning eller et fall, hovnet kneet opp i løpet av noen få timer, eller kan du ikke strekke det helt, gjelder andre regler. Les vondt i kneet etter en vridning eller et fall.

Det følsomme nervesystemet

Smerte er ikke et mål på skade. Den er nervesystemets vurdering av om noe er farlig, og den vurderingen blir mer følsom jo lenger smerten har vart. Etter en irritasjon synker kneets "smertegrense" mye mer enn "skadegrensen". Da åpner det seg en bred sone der det gjør vondt å gå ned trapper, uten at noe tar skade. Det er i den sonen du skal trene. Rolige knebøy og steg som ikke gir en oppblussing neste dag, hever smertegrensen gradvis igjen. Les hele prinsippet i knesmerter og et følsomt nervesystem.

Hva sier forskningen?

Forsiden av kneet er godt undersøkt, og svaret er det samme hver gang: kneet skal belastes, ikke skånes. En stor gjennomgang fant at trening av både hofte og kne virker bedre mot smerter rundt kneskålen enn trening av kneet alene (3). Svake lårmuskler er en risikofaktor for å få vondt foran på kneet, mens "stillingen" til kneet ikke forutsa noe (4). Hos unge med smerter rundt kneskålen ga tre måneders trening i tillegg til opplæring bedre resultater etter både ett og to år (5).

Smerter foran på kneet tar tid. Rundt fire av ti har fortsatt plager ett år etter (6), og jo lenger du venter med å gjøre noe, desto dårligere er utsiktene. Så start nå, og regn med måneder, ikke uker.

Øvelser for forsiden av kneet

Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. De belaster forsiden av kneet med vilje, i små steg. Dose: 3 sett à 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause mellom. Du kan kjenne smerte opptil rundt 5 av 10 hvis den har roet seg igjen før neste økt (7).

Knestrekk med hold

  1. Sitt på en stol med begge føttene i gulvet og rett rygg.
  2. Strekk det ene kneet, og løft foten opp til vannrett.
  3. Stram låret godt, og hold stillingen et øyeblikk på toppen.
  4. Senk foten langsomt ned igjen, og pust normalt.
  5. Når det føles lett: legg en pose med bøker over vristen, eller press foten mot et stolbein og hold.

Knebøy ved vegg

  1. Stå med ryggen mot en vegg og føttene litt frem, i hoftebredde.
  2. Gli rolig ned langs veggen, så langt du kan uten for mye smerte.
  3. Press deg opp igjen gjennom hælene mens ryggen blir værende mot veggen.
  4. Hold knærne over føttene. De skal ikke falle innover.
  5. Når det føles lett: reis deg fra en stol i stedet. Senere en fri knebøy, og til slutt dypere enn hoftehøyde.

Trinn opp og ned

  1. Stå foran et lavt trinn med hånden på et rekkverk eller en vegg.
  2. Sett hele foten på trinnet med kneet rett over foten, og press rolig opp.
  3. Senk deg langsomt ned igjen med det samme beinet. Bruk armen til balanse, ikke til å dra deg opp.
  4. Når det føles lett: slipp støtten. Senere: stå på trinnet, og senk den andre hælen langsomt mot gulvet. Det er steg nedover som bygger den toleransen trappene krever.

Vil du tøye etterpå, så stå ved en vegg, ta tak rundt vristen bak deg, og trekk hælen rolig mot setet i 30 sekunder. Tøyingen kommer sist og er det letteste. Det er belastningen over som skaper den varige endringen. Alle de seks stigene programmet bygger på, finner du i de beste øvelsene mot vondt i kneet.

Når bør du gå til legen?

Vondt foran på kneet er sjelden alvorlig. Gå til lege hvis kneet er varmt og hovent og du har feber eller føler deg syk. Da skal det være samme dag. Gå også til lege hvis kneet hovnet opp i løpet av noen få timer etter en vridning eller et fall, hvis du ikke kan gå fire skritt på det, eller hvis kneskålen har vært ute av ledd. Er det et barn eller en tenåring som halter og har vondt i kneet eller hofta, skal en lege se på det, fordi hofta kan sende smerte ned i kneet. Ingen av disse tegnene betyr i seg selv at noe er galt, men de skal vurderes. Les mer i knesmerter: når bør du gå til legen?.

Velg Kne og deretter Foran midt på kneet når du bygger programmet ditt.

Få et kneprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per trening uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går ett trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg kneprogrammet ditt

Konklusjon

  • Vondt foran på kneet kommer oftest fra leddet bak kneskålen eller fra senen under kneskålen. Stedet og situasjonen forteller hva det er.
  • Det er ikke en kneskål som går skjevt, og ikke slitt brusk. Skanninger viser "funn" hos de fleste voksne uten smerter.
  • Trening av hofte og kne virker bedre enn trening av kneet alene. Start nå, og regn med måneder.
  • Strekking av kneet, knebøy ved vegg og trinn opp og ned belaster forsiden i små steg. Tøyingen kommer sist.
  • Et varmt, hovent kne med feber, en hevelse noen få timer etter en skade eller et barn som halter, skal undersøkes av en lege.

Referanser

  1. Culvenor AG et al. Prevalence of knee osteoarthritis features on magnetic resonance imaging in asymptomatic uninjured adults: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2019. PubMed
  2. Horga LM et al. Prevalence of abnormal findings in 230 knees of asymptomatic adults using 3.0 T MRI. Skeletal Radiology 2020. PubMed
  3. Nascimento LR et al. Hip and knee strengthening is more effective than knee strengthening alone for reducing pain and improving activity in individuals with patellofemoral pain: a systematic review with meta-analysis. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy 2018. PubMed
  4. Neal BS et al. Risk factors for patellofemoral pain: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2019. PubMed
  5. Rathleff MS et al. Exercise during school hours when added to patient education improves outcome for 2 years in adolescent patellofemoral pain: a cluster randomised trial. British Journal of Sports Medicine 2015. PubMed
  6. Collins NJ et al. Prognostic factors for patellofemoral pain: a multicentre observational analysis. British Journal of Sports Medicine 2013. PubMed
  7. Silbernagel KG et al. Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy: a randomized controlled study. American Journal of Sports Medicine 2007. PubMed