Du vridde kneet i en takling, i en slalåmbakke eller på et glatt fortau. Eller du falt og landet på kneskålen. Nå gjør det vondt, du halter litt, og du er usikker på om du skal på legevakten eller vente og se.
De fleste vridninger og fall gir et ømt kne som blir bra av seg selv i løpet av noen uker, og som helst skal brukes, ikke skånes. Men noen få skjuler et brudd, en revnet menisk eller et avrevet leddbånd, og dem skal en lege se. Her er først tegnene som betyr at kneet skal undersøkes, og deretter planen for de første ukene når du ikke har dem. Grunnkunnskap om kneet finner du i guiden til vondt i kneet.
Tegnene som betyr røntgen
Leger på legevakter og i akuttmottak bruker fem enkle kriterier for å avgjøre om et kne skal røntgenfotograferes etter en skade. De kalles Ottawa-reglene for kneet. Utprøvd på over tusen voksne fant de alle 63 bruddene (1), og en gjennomgang av seks studier med over 4000 pasienter bekreftet at de nesten aldri overser et brudd (2). Et kne skal undersøkes av en lege hvis bare ett av de fem stemmer:
- Du er over 55 år.
- Det gjør vondt å trykke på kneskålen, og bare der.
- Det gjør vondt å trykke på hodet på leggbeinet, den lille beinknuten på utsiden rett under kneet.
- Du klarer ikke å bøye kneet til 90 grader.
- Du klarer ikke å ta fire skritt på beinet, verken rett etter skaden eller nå. Fire skritt betyr at du kan flytte vekten over på beinet to ganger, også selv om du halter.
Stemmer ingen av de fem, er sannsynligheten for et brudd nær null (1). Da handler det om bløtvevet, og om å komme i gang igjen.
Tegnene som betyr noe annet enn et brudd
I tillegg til Ottawa-reglene er det tre ting som skal få deg til å kontakte fastlegen, selv om du kan gå:
Kneet hovner opp i løpet av få timer. Et kne som blir tykt og spent i løpet av den første timen eller to, blør som regel innvendig. Det skjer når et korsbånd ryker, når en menisk revner i kanten, eller når kneskålen har vært ute av ledd. Hevelse som kommer langsomt i løpet av det neste døgnet, er leddvæske fra et irritert kne og langt mer fredelig.
Kneet låser seg. Et kne som sitter fast i en bøyd stilling og ikke kan rettes helt ut, uansett hvor rolig du prøver, kan ha en flik av menisken i klem. Det er den ene situasjonen der den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for meniskskader fra 2016 sender kneet direkte til en ortopedisk kirurg (3). Et kne som «hakker» eller føles stivt, men som kan rettes ut, er ikke låst.
Kneskålen gikk ut av ledd. Hvis du kjente at kneskålen gled ut til siden og spratt på plass igjen, skal en lege se på kneet, også selv om det ser normalt ut nå.
I tillegg kommer de sjeldne, men viktige: Et kne som er varmt, rødt og hovent mens du har feber eller føler deg syk, er legevakten samme dag, fordi det kan være en infeksjon i leddet. Og en varm, hoven og øm legg nedenfor kneet i dagene etter en skade skal undersøkes samme dag, fordi det kan være en blodpropp.
Ingen av tegnene betyr i seg selv at noe er alvorlig galt. De betyr at det er verdt å få det undersøkt. Langt de fleste knær som blir undersøkt, er uten brudd og uten avrevne leddbånd.
Hva som som regel har skjedd
Når ingen av tegnene stemmer, har du typisk forstuet kneet. Oftest er det leddbåndet på innsiden som er strukket for langt når kneet vris innover. Det gjør vondt på innsiden ved trykk og skjev belastning, gror av seg selv i nesten alle tilfeller, og de fleste er tilbake i hverdagen etter omtrent seks uker. Les mer i vondt på innsiden av kneet.
Et fall rett på kneskålen gir et ømt, litt hovent område foran på kneet, som kan gjøre vondt å stå på kne på i noen uker. Det er slimposen foran kneskålen som er irritert, ikke leddet.
En vridning kan også irritere en menisk uten å rive den over. Det gir en dyp, klemmende smerte på innsiden eller utsiden i bunnen av en dyp bøy. Også det blir som regel bra av seg selv, og selv når menisken er revnet, er svaret hos voksne over 40 trening før operasjon: I en norsk studie ga tolv ukers trening samme resultat som en kikkhullsoperasjon etter to år (4). Les mer i artikkelen om meniskskade.
De første dagene
Det gamle rådet var ro, is og beinet høyt, og så vente. Det er greit de første to døgnene, men det er ingen behandling. Kneet blir ikke bra av å ligge stille. Det blir bra av å bli brukt, rolig og gradvis mer. De første dagene handler om:
- Å bevege kneet så mye det kan. Bøy og strekk det rolig flere ganger om dagen. Det holder leddet smidig og får hevelsen til å gå ned.
- Å gå på beinet så snart du kan uten å halte for mye. Korte turer, flere om dagen. Halter du, så ta kortere skritt, ikke lengre pause.
- Å sette grensen ved smerten, ikke ved frykten. Smerte opp til omtrent 5 av 10 er i orden hvis kneet er tilbake på sitt vanlige nivå neste morgen. Les reglene i kan du trene med vondt i kneet.
Hevelse som varer i over en uke, eller som kommer tilbake hver gang du belaster, betyr at du skal skru litt ned, ikke at noe har gått i stykker.
Det følsomme kneet etter en skade
Etter en vridning blir kneet mer følsomt i en periode. Nervesystemet passer ekstra godt på, og det gjør vondt ved belastninger som før var ufarlige. Det er normalt, og det er ikke det samme som at kneet fortsatt er skadet. Kroppens «smertegrense» faller langt mer enn «skadegrensen», og det oppstår en sone der det gjør vondt å bruke kneet uten at noe tar skade. Det er i den sonen du skal bevege deg. Venter du til det er helt smertefritt, blir kneet svakere og mer følsomt i mellomtiden. Les hele prinsippet i knesmerter og et følsomt nervesystem.
Øvelser for de første ukene
Her er to stiger fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. Begge starter så lett at et nylig forstuet kne kan være med. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom.
Strekking av kneet
- Sett deg på en stol med begge føttene flatt på gulvet.
- Sitt rett i ryggen, og hold låret i ro på setet.
- Strekk kneet, og løft foten opp til vannrett.
- Hold et øyeblikk, og senk foten langsomt ned igjen.
- Unngå å lene deg bakover for å hjelpe beinet opp.
Når det føles lett: Spenn låret godt i toppen, og hold stillingen. Senere setter du fremsiden av foten mot et bordbein og presser rolig, som om du ville strekke kneet, uten at beinet beveger seg.
Bøyning av kneet
- Sett deg på en stol med begge føttene flatt på gulvet.
- Trekk foten bakover under stolen, så kneet bøyes så langt du kan uten skarp smerte.
- Før foten rolig frem igjen uten å hjelpe til med hendene.
Når det føles lett: Ligg på magen, og trekk hælen opp mot setet. Senere med hold i toppen, og til slutt med en lett motstand.
Når kneet kan bøye og strekke fritt, går du videre til de stående stigene: knebøy til en stol, trinn opp og ned, og balanse på ett bein. Dem finner du i de beste øvelsene mot vondt i kneet. Et kne som svikter når du vrir deg, har sin egen artikkel: kneet svikter.
Hvis det var noe
Viser undersøkelsen et avrevet korsbånd, en revnet menisk hos en ung person eller et brudd, får du en plan fra sykehuset, og den kommer først. Ved et avrevet fremre korsbånd er opptrening uten operasjon et fullverdig alternativ for mange: I en svensk studie ga opptrening med mulighet for senere operasjon samme resultat som en tidlig operasjon etter to år (5). Rehabos program er ikke et opplegg etter en operasjon. Det er for etterpå, når sykehusets plan er ferdig.
Få et kneprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Konklusjon
- Fem tegn betyr røntgen: over 55 år, ømhet bare på kneskålen, ømhet på hodet på leggbeinet, klarer ikke å bøye til 90 grader, klarer ikke å gå fire skritt.
- Hevelse i løpet av få timer, et låst kne og en kneskål som har vært ute av ledd, skal undersøkes av en lege. Varmt kne med feber eller en varm, hoven legg: samme dag.
- Stemmer ingen av tegnene, har du som regel forstuet kneet. Beveg det fra dag én, gå på det så snart du kan, og hold smerten under 5.
Referanser
- Stiell IG et al. Prospective validation of a decision rule for the use of radiography in acute knee injuries. JAMA 1996. PubMed
- Bachmann LM et al. The accuracy of the Ottawa knee rule to rule out knee fractures: a systematic review. Annals of Internal Medicine 2004. PubMed
- Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for meniskpatologi i knæet. 2016.
- Kise NJ et al. Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ 2016. PubMed
- Frobell RB et al. A randomized trial of treatment for acute anterior cruciate ligament tears. New England Journal of Medicine 2010. PubMed