Vondt på innsiden av kneet er vanlig, og det kan sitte flere steder. Noen kjenner det rett i leddlinjen, der lårbeinet og skinnebeinet møtes. Andre kjenner det et par centimeter under leddet, på den myke delen av skinnebeinet.
Mange har hørt at en menisk må opereres. Det er sjelden slik. Her kan du lese hva som gjør vondt på innsiden av kneet, hvordan du skiller de fire vanligste årsakene, når du bør gå til lege, og hvilke øvelser som bygger opp kneet igjen.
Hva gjør vondt på innsiden av kneet?
Innsiden av kneet holdes sammen av et bredt, flatt leddbånd som går fra lårbeinet til skinnebeinet. Inne i leddet ligger den indre menisken, en halvmåneformet skive av brusk som fordeler trykket. Rett under leddlinjen fester tre sener fra låret og lysken seg på skinnebeinet, tett samlet på ett sted. Og selve innsiden av leddet er stedet som bærer mest av vekten din når du står og går.
De fleste med vondt på innsiden har vondt fra én av de fire:
- Leddbåndet. Kommer etter et slag mot utsiden av kneet eller en vridning der kneet ble presset innover. Det gjør vondt rett på leddbåndet når du trykker på det, og når kneet presses innover. Det gror uten operasjon i nesten alle tilfeller, og de fleste er tilbake i normal gange og trening etter omtrent seks uker.
- Menisken. Hos yngre etter en vridning med foten i gulvet. Hos folk over 40 uten noen skade, som en gradvis ømhet i leddlinjen som plager ved dype huk og når du vrir deg. Les mer i meniskskade: symptomer og behandling uten operasjon.
- Senene under leddet. Et ømt punkt på skinnebeinet et par centimeter under leddlinjen, ofte verst om morgenen og i trapper. Det er sener som har fått mer enn de tålte, ikke en betennelse.
- Artrose på innsiden av kneet. Stivhet om morgenen som går over på under en halvtime, smerter når du går langt, og et kne som føles «tykt» etter belastning. Les mer i artrose i kneet.
Det er viktig å si hva en skanning kan og ikke kan. En menisk på en skanning er ikke det samme som en menisk som gjør vondt. I en stor befolkningsundersøkelse av middelaldrende og eldre hadde mellom hver femte kvinne i 50-årene og mer enn annenhver mann i 70-årene en menisk med en rift på skanningen, og de fleste av dem hadde ikke hatt vondt i kneet den siste måneden (1). Les mer om hva skanninger viser, i guiden til vondt i kneet.
Hvordan skiller du dem?
Situasjonen forteller det meste. Kom det etter et slag eller en vridning, og gjør det vondt å trykke på leddbåndet, er det leddbåndet. Kom det gradvis, og sitter det i leddlinjen ved dype huk og vridninger, er det oftest menisken eller leddet. Sitter ømheten under leddlinjen på skinnebeinet, og er den verst om morgenen, er det senene.
Hovnet kneet opp i løpet av få timer etter en vridning, eller klarer du ikke å strekke det helt, gjelder andre regler. Les vondt i kneet etter en vridning eller et fall.
Det følsomme nervesystemet
Smerte er ikke et mål på skade. Den er nervesystemets vurdering av om noe er farlig, og den vurderingen blir mer følsom jo lenger smerten har vart. Etter en irritasjon faller kneets «smertegrense» langt mer enn «skadegrensen». Da åpner det seg en bred sone der det gjør vondt å vri seg og sette seg på huk uten at noe tar skade. Det er i den sonen du skal trene. Rolige belastninger som ikke gir en oppblussing neste dag, hever gradvis smertegrensen igjen. Les hele prinsippet i knesmerter og et følsomt nervesystem.
Hva sier forskningen?
Innsiden av kneet er stedet der forskningen har gitt det klareste svaret på spørsmålet om operasjon. I en norsk studie fikk 140 middelaldrende mennesker med en menisk med rift enten tolv ukers veiledet trening eller en kikkhullsoperasjon. Etter to år var det ingen forskjell, og treningsgruppen hadde fått sterkere lår, noe operasjonen ikke ga (2). I en finsk studie var kikkhullsoperasjon for menisk ikke bedre enn en narreoperasjon der kirurgen bare så inn (3). Den danske Sundhedsstyrelsens nasjonale kliniske retningslinje for meniskskader fra 2016 sier det samme: En meniskskade skal ikke alltid opereres. En slitt menisk sendes til fysioterapi først, og operasjon vurderes bare hvis tre til fire måneders trening ikke har virket. Et kne som er låst og ikke kan strekkes, er unntaket. Det skal undersøkes av en ortopedisk kirurg.
For artrose gjelder det samme. Trening reduserer smerten med omtrent 12 poeng på en skala fra 0 til 100 rett etter et treningsforløp (4), og trening med fokus på lårmuskelen virker bedre enn vanlig beintrening (5).
Øvelser for innsiden av kneet
Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. De belaster kneet og hofta i små trinn, og hofta er med av en grunn: Det er musklene på utsiden av hofta som hindrer kneet i å falle innover når du står på ett bein. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom. Du kan kjenne smerte opp til omtrent 5 av 10 hvis den har roet seg igjen før neste økt (6).
Stående abduksjon
- Stå oppreist med fingertuppene mot en vegg for balansen.
- Hold vekten på det ene beinet, og løft det andre beinet rolig ut til siden med strakt kne.
- Hold tærne pekende rett frem, og ikke la overkroppen lene seg til motsatt side.
- Senk beinet langsomt ned igjen, og bytt side.
- Når det føles lett: ligg på siden med bøyde knær, og løft det øverste kneet som en musling. Senere: ligg med strake bein, og løft det øverste beinet mot taket.
Knebøy fra stol
- Sitt på fremre del av en stol med føttene i hoftebredde under knærne.
- Len deg litt frem, og reis deg rolig opp gjennom hælene.
- Sett deg langsomt ned igjen over cirka tre sekunder. Unngå å dumpe ned.
- Hold knærne over føttene. De må ikke falle innover.
- Når det føles lett: en fri knebøy uten stol. Senere dypere enn hoftehøyde.
Sideplanke på kne
- Ligg på siden med albuen under skulderen og knærne bøyd bakover.
- Spenn magen, og løft hofta så kropp og lår er på én linje.
- Hold et øyeblikk med brystet åpent, senk rolig ned, og bytt side.
- Når det føles lett: strekk beina så du står på albue og føtter. Senere: løft det øverste beinet mens du holder planken.
Vil du tøye etterpå, så sitt på fremre del av en stol, legg det ene beinet over det andre kneet, og len deg rolig frem med rett rygg i 30 sekunder. Tøyingen kommer sist og er det letteste. Det er belastningen ovenfor som skaper den varige endringen. Alle de seks stigene programmet bygger på, kan du se i de beste øvelsene mot vondt i kneet.
Når bør du gå til lege?
Vondt på innsiden av kneet er sjelden alvorlig. Kontakt lege samme dag hvis kneet er varmt og hovent og du har feber eller føler deg syk. Gå også til fastlegen hvis kneet hovnet opp i løpet av få timer etter en vridning eller et slag, hvis du ikke klarer å gå fire skritt på det, hvis du er over 55 og har slått kneet, eller hvis kneet er låst så du ikke kan strekke det. Er kneet ustabilt og svikter når du vrir deg, skal det vurderes. Ingen av disse tegnene betyr i seg selv at noe er galt, men de skal undersøkes. Les mer i vondt i kneet: når bør du gå til legen?.
Velg Kne og deretter På sidene når du bygger programmet ditt.
Få et kneprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Konklusjon
- Innsiden av kneet rommer et leddbånd, en menisk, tre sener og den delen av leddet som bærer mest. Situasjonen og stedet forteller hva som gjør vondt.
- En menisk på en skanning er ikke det samme som en menisk som gjør vondt. De fleste over 50 med en rift på skanningen har ingen smerter.
- Tolv ukers trening virket like godt som en meniskoperasjon etter to år, og den danske retningslinjen sender en slitt menisk til trening først.
- Hofteløft til siden, knebøy fra stol og sideplanke bygger opp kne og hofte i små trinn. Tøyingen kommer sist.
- Et varmt, hovent kne med feber, en hevelse noen få timer etter en skade eller et låst kne skal undersøkes av en lege.
Referanser
- Englund M et al. Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons. New England Journal of Medicine 2008. PubMed
- Kise NJ et al. Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ 2016. PubMed
- Sihvonen R et al. Arthroscopic partial meniscectomy versus sham surgery for a degenerative meniscal tear. New England Journal of Medicine 2013. PubMed
- Fransen M et al. Exercise for osteoarthritis of the knee. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed
- Juhl C et al. Impact of exercise type and dose on pain and disability in knee osteoarthritis: a systematic review and meta-regression analysis of randomized controlled trials. Arthritis & Rheumatology 2014. PubMed
- Silbernagel KG et al. Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy: a randomized controlled study. American Journal of Sports Medicine 2007. PubMed