Artrose i kneet: symptomer, forløp og trening

Artrose i kneet, i dagligtale ofte kalt slitasjegikt, er den vanligste årsaken til knesmerter hos voksne over 50. Ordet slitasjegikt er dessverre misvisende. «Slitasje» får de fleste til å tenke på et dekk som er kjørt ned, og som bare blir verre jo mer det brukes. Slik fungerer ikke et kne. Brusk er levende vev som tilpasser seg belastning, og et kne med artrose blir som regel bedre av å bli brukt på riktig måte.

Her kan du lese hva artrose i kneet er, hvordan det kjennes, hva røntgenbildet egentlig forteller, hva de danske retningslinjene anbefaler, og hva forskningen sier om trening, medisiner og operasjon. Til slutt får du øvelser du kan begynne med i dag. Den store guiden til kneet finner du i Vondt i kneet: guiden til knesmerter.

Hva er artrose i kneet?

Kneet er et ledd mellom lårbeinet og skinnebeinet, med kneskålen foran. Endene av knoklene er dekket av brusk, en glatt, fjærende hinne som fordeler trykket og lar knoklene gli mot hverandre. Mellom knoklene ligger de to meniskene, som fungerer som støtputer, og rundt det hele sitter en leddkapsel, leddbånd og muskler.

Ved artrose, som er fagordet for slitasjegikt, blir brusken tynnere og mer ujevn, beinet under brusken forandrer seg, og det kan komme små beinutvekster i kanten av leddet. Leddkapselen kan bli irritert og lage mer leddvæske, slik at kneet hovner opp. Det er ikke det samme som leddgikt, som er en sykdom i immunsystemet.

Det viktigste å forstå er at artrose ikke er en rett linje mot et ødelagt kne. Forandringene utvikler seg langsomt over år, mange holder seg stabile, og graden av forandring på et bilde henger bare løst sammen med hvor vondt det gjør. Artrose er den mest utbredte formen for gikt i verden, og kneet er det leddet som oftest rammes (1).

Slik kjennes det

Artrose i kneet melder seg typisk med:

Smerter som kommer ved belastning: trapper, å reise seg fra en stol, lengre turer. Smerten er ofte verst når du har brukt kneet mye, og bedre etter hvile.
Stivhet om morgenen eller etter at du har sittet stille. Den letter som regel i løpet av en halvtime når du kommer i gang.
Igangsettingssmerter: de første skrittene gjør vondt, og så blir det bedre.
Hevelse i perioder, særlig etter en dag med mer belastning enn kneet er vant til.
Knaking når du bøyer kneet. Det høres verre ut enn det er.
Nedsatt bevegelighet, slik at kneet ikke strekkes eller bøyes helt.

Symptomene svinger, og en dårlig uke betyr ikke at kneet har blitt verre.

Hva røntgenbildet forteller, og hva det ikke forteller

Mange får diagnosen ut fra et røntgenbilde. Det er likevel ikke nødvendig. Både den danske Sundhedsstyrelsens nasjonale kliniske retningslinje for kneartrose fra 2012 og den engelske NICE-retningslinjen fra 2022 sier at diagnosen stilles ut fra symptomene alene, uten røntgen eller MR, og at MR ikke har noen plass i utredningen.

Grunnen er at bildet sier svært lite om hvor vondt det gjør. I en samlet analyse av 63 studier av mennesker uten knesmerter og uten skader hadde 43 prosent av dem over 40 år bruskforandringer på MR, og 19 prosent hadde en meniskskade (2). I en amerikansk studie av nesten 1000 personer mellom 50 og 90 år hadde 61 prosent av dem med en meniskskade på bildet ikke hatt vondt i kneet den siste måneden (3).

Et bilde av forandringer i kneet er ikke det samme som et bilde av smerten din. Det er også derfor behandlingen ikke avhenger av hvor «ille» bildet ser ut. Effekten av trening er den samme uansett graden av forandringer på røntgen (4).

Hva sier de danske retningslinjene?

Danmark er faktisk et av landene der behandlingen av artrose i kneet er best undersøkt. Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje fra 2012 anbefaler veiledet trening, pasientopplæring og veiledning om vektnedgang som den grunnleggende behandlingen som skal tilbys alle før man vurderer noe annet. Retningslinjen skriver at trening har en effekt av samme størrelse som smertestillende medisiner, og at trening hjemme bør begynne med et veiledet forløp. Retningslinjesystemet er under revisjon, men anbefalingen om trening som første behandling er ikke endret.

Anbefalingen ble til GLA:D, Godt Liv med Artrose i Danmark, som er utviklet ved Syddansk Universitet og i Danmark tilbys av sertifiserte fysioterapeuter i klinikker og kommuner over hele landet. GLA:D finnes også i Norge. Forløpet består av to opplæringsøkter og tolv veiledede treningsøkter over seks uker. I en opptelling av 9825 deltakere falt smerten med 12 poeng på en skala fra 0 til 100 etter tre måneder og 14 poeng etter ett år, færre tok smertestillende, og færre var sykmeldt (5).

Rehabo er ikke GLA:D og erstatter det ikke. Programmet bygger på den samme smerteregelen og den samme typen belastning og kan brukes hjemme mellom og etter øktene.

Hva sier forskningen om trening?

Kort sagt: Trening er den best dokumenterte behandlingen av artrose i kneet.

En Cochrane-gjennomgang fra 2015 samlet 54 forsøk med trening på land. Evidensen av høy kvalitet viste at trening reduserer smerten med rundt 12 poeng på en skala fra 0 til 100 like etter et forløp og bedrer funksjonen med rundt 10 poeng (6). Effekten avtar i månedene etter at man slutter, og det er det beste argumentet for å fortsette.

En dansk analyse av 48 forsøk fant at det ikke er avgjørende om man trener kondisjon, styrke eller funksjon. Det avgjørende er at programmet har ett klart mål i stedet for å blande litt av alt, at treningen retter seg mot lårmuskelen, og at man trener minst tre ganger i uka (4). Blandede programmer med litt av alt virket markant dårligere enn programmer med ett fokus.

Og trening skader ikke brusken. Et dansk forsøk viste at fire måneders trening bedret kvaliteten på brusken hos mennesker med risiko for artrose (7), og en gjennomgang fra 2019 fant ingen tegn på at trening skader brusken hos mennesker med artrose (8). Det er omvendt: Svake lårmuskler er en risikofaktor for å utvikle artrose i kneet (9).

Hva virker mindre godt?

Smertestillende alene. Paracetamol har ingen klinisk relevant effekt på artrosesmerter (10), og betennelsesdempende som ibuprofen virker, men bare så lenge du tar dem, og med bivirkninger på sikt (11). Medisiner kan være en bro til å komme i gang med trening, ikke behandlingen i seg selv. Snakk med fastlegen din om hva som passer for deg.

Gjentatte kortisonsprøyter. En enkelt kortisonsprøyte kan gi noen ukers ro. I et forsøk der deltakerne fikk en sprøyte hver tredje måned i to år, mistet de mer brusk enn dem som fikk saltvann, uten å ha mindre vondt (12).

Kikkhullsoperasjon. En «opprensking» av kneet med kikkhullsoperasjon frarådes sterkt ved artrose av en internasjonal ekspertgruppe, fordi den ikke virker bedre enn å la være å operere (13).

Nytt kne eller trening?

Et kunstig kne er en god operasjon for de riktige pasientene, og det er viktig å si. Men den er ikke første skritt. I et dansk forsøk ble 100 personer med moderat til alvorlig artrose, som alle var kandidater til et nytt kne, fordelt tilfeldig til enten operasjon fulgt av tolv ukers trening eller de tolv ukene med trening alene. Operasjonsgruppen ble bedre, med en forbedring på 32 poeng mot 16 på en skala fra 0 til 100. Til gjengjeld hadde de fire ganger så mange alvorlige komplikasjoner, 24 mot 6 (14). Etter to år hadde to av tre i treningsgruppen fortsatt ikke fått et nytt kne (15).

Konklusjonen er ikke at man aldri skal opereres. Den er at trening først er riktig for de fleste, og at operasjonen er der hvis treningen ikke strekker til.

Vekt og kne

Vekt betyr noe for kneet, og det skal sies ærlig og uten løftede pekefingre. I et amerikansk forsøk med 454 overvektige personer med artrose i kneet ga en vektnedgang på rundt 10 prosent kombinert med trening mindre smerte og bedre funksjon enn trening alene (16). Men trening virker ved alle vekter og forutsetter aldri at du går ned i vekt først.

Smerteregelen: hvor vondt kan det gjøre?

Det er ikke farlig å trene med vondt i kneet, og det er heller ikke meningen at treningen skal være smertefri. Regelen som er brukt i de danske forsøkene, er enkel: Smerte fra 0 til 2 på en skala fra 0 til 10 er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, og over 5 er for mye. Smerten skal være tilbake på sitt vanlige nivå før neste økt (17). Er kneet verre dagen etter, går du et trinn ned. Er det rolig, og øvelsen føles lett, går du et trinn opp. Les hele regelen i Kan du trene med vondt i kneet?.

Husk hvorfor det virker: Et kne som har gjort vondt lenge, har et nervesystem som melder smerte lenge før kneet tar skade. Det er en beskyttelse, ikke en feil. Hver gang du belaster kneet litt, og det har roet seg neste dag, lærer nervesystemet at belastningen er trygg, og smertegrensen flytter seg. Det er det trening gjør ved artrose, i tillegg til å gjøre beinet sterkere. Les mer i Knesmerter og et følsomt nervesystem.

Øvelser ved artrose i kneet

Øvelsene her er valgt fordi de retter seg mot lårmuskelen, og fordi de kan gjøres vanskeligere i små trinn. Start på trinn 1, uansett hvor sterk du var en gang. Dose: 3 sett à 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause mellom. Ved et hold: bygg opp spenningen over 2 til 3 sekunder, hold jevnt, og pust. Sikt mot tre ganger i uka.

Knebøy ved vegg

Stå med ryggen mot en vegg og føttene et lite stykke foran deg, i hoftebredde.
Gli rolig ned langs veggen, så langt du kan uten mer enn akseptabel smerte.
Press deg opp igjen gjennom hælene mens ryggen blir værende mot veggen.
Hold et jevnt tempo, og pust normalt.
Hold knærne over føttene. De skal ikke falle innover.

Når det føles lett: Trinn 2 er å reise deg fra og sette deg på en stol. Trinn 3 er en fri knebøy, trinn 4 er en knebøy under hoftehøyde, og trinn 5 er en knebøy med hopp. Et kne med artrose starter ved veggen og stolen, og det er helt i orden å bli der lenge.

Knebøy til stol (knekontroll)

Stå foran en stol med føttene i hoftebredde.
Sett deg langsomt ned mot stolen, og bruk rundt tre sekunder på veien.
Berør setet lett, og reis deg rolig opp igjen.
La knærne peke samme vei som tærne.
Se rett frem, og hold brystet oppe.

Når det føles lett: Trinn 2 er en liten knebøy på ett bein med støtte fra en stol, trinn 3 det samme uten støtte, trinn 4 en knebøy på ett bein der du strekker det andre beinet ut, og trinn 5 er å reise deg fra en stol på ett bein.

Trinn opp med støtte

Stå foran et lavt trinn med hånden på et rekkverk eller en vegg.
Sett hele foten på trinnet med kneet rett over foten.
Press deg rolig opp gjennom foten, og strekk ut beinet.
Senk deg langsomt ned igjen med samme bein.
Bruk hånden til balanse, ikke til å trekke deg opp.

Når det føles lett: Trinn 2 er det samme uten støtte. Trinn 3 til 5 er langsomme trinn ned, først fra et lavt trinn, så fra et vanlig trinn med støtte og til slutt uten. Det er den samme bevegelsen som gjør vondt i trappa, bare i små, kontrollerte doser. Les mer i Vondt i kneet i trapper.

Varm opp med en rolig strekking av kneet mens du sitter på en stol, og avslutt med en myk tøying av baksiden av låret. Tøyingen kommer sist og gjør ikke jobben alene. Flere forløp med alle fem trinn finner du i De beste øvelsene mot vondt i kneet.

Velg Kne og deretter Foran midt på kneet, eller stedet der det gjør mest vondt.

Få et kneprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg kneprogrammet ditt

Når bør du gå til lege?

Blir kneet plutselig varmt, rødt og svært hovent, og har du samtidig feber eller føler deg syk, skal du på legevakten samme dag, fordi det kan være en infeksjon i leddet. Klarer du plutselig ikke å støtte på beinet, eller låser kneet seg slik at det ikke kan strekkes, bør du gå til lege. Og har du trent tålmodig i tre til seks måneder uten fremgang, er det tid for en vurdering.

Konklusjon

Artrose i kneet betyr ikke at kneet er slitt ut. Brusk tilpasser seg belastning, og bildet sier lite om smerten.
Diagnosen stilles ut fra symptomene. Røntgen og MR endrer ikke behandlingen.
Den danske Sundhedsstyrelsen anbefaler trening, opplæring og vektveiledning som første behandling, og GLA:D er tilbudet i Danmark, og finnes også i Norge.
Trening reduserer smerten like mye som medisiner, bedrer funksjonen og skader ikke brusken. Ett fokus, lårmuskelen, tre ganger i uka.
Et nytt kne hjelper mer, men med fire ganger så mange alvorlige komplikasjoner, og to av tre kan utsette operasjonen med trening.
Smerte opp til 5 under trening er i orden, hvis kneet har roet seg igjen før neste gang.

Referanser

Global, regional, and national burden of osteoarthritis, 1990-2020 and projections to 2050 (GBD 2021 Osteoarthritis Collaborators, Lancet Rheumatol, 2023)
Prevalence of knee osteoarthritis features on magnetic resonance imaging in asymptomatic uninjured adults: a systematic review and meta-analysis (Culvenor, Br J Sports Med, 2019)
Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons (Englund, N Engl J Med, 2008)
Impact of exercise type and dose on pain and disability in knee osteoarthritis: a systematic review and meta-regression analysis (Juhl, Arthritis Rheumatol, 2014)
Good Life with osteoArthritis in Denmark (GLA:D): evidence-based education and supervised neuromuscular exercise delivered by certified physiotherapists nationwide (Skou, BMC Musculoskelet Disord, 2017)
Exercise for osteoarthritis of the knee (Fransen, Cochrane Database Syst Rev, 2015)
Positive effects of moderate exercise on glycosaminoglycan content in knee cartilage (Roos, Arthritis Rheum, 2005)
Impact of exercise on articular cartilage in people at risk of, or with established, knee osteoarthritis: a systematic review (Bricca, Br J Sports Med, 2019)
Knee extensor muscle weakness is a risk factor for development of knee osteoarthritis: a systematic review and meta-analysis (Øiestad, Osteoarthritis Cartilage, 2015)
Paracetamol versus placebo for knee and hip osteoarthritis (Leopoldino, Cochrane Database Syst Rev, 2019)
Effectiveness of non-steroidal anti-inflammatory drugs for the treatment of pain in knee and hip osteoarthritis: a network meta-analysis (da Costa, Lancet, 2017)
Effect of intra-articular triamcinolone vs saline on knee cartilage volume and pain in patients with knee osteoarthritis (McAlindon, JAMA, 2017)
Arthroscopic surgery for degenerative knee arthritis and meniscal tears: a clinical practice guideline (Siemieniuk, BMJ, 2017)
A randomized, controlled trial of total knee replacement (Skou, N Engl J Med, 2015)
Total knee replacement and non-surgical treatment of knee osteoarthritis: 2-year outcome from two parallel randomized controlled trials (Skou, Osteoarthritis Cartilage, 2018)
Effects of intensive diet and exercise on knee joint loads, inflammation, and clinical outcomes among overweight and obese adults with knee osteoarthritis (Messier, JAMA, 2013)
Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program (Ageberg, BMC Musculoskelet Disord, 2010)