Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Hovent kne: væske i kneet

Kneet er tykkere enn det andre. Kneskålen er vanskelig å finne, det strammer når du bøyer, og strømpen sitter stramt over kneet. Væske i kneet er en av de vanligste grunnene til at folk får kneet undersøkt, og det er også en av de mest misforståtte.

Her kan du lese hva hevelse er, hvorfor det betyr noe om den kom over et døgn eller i løpet av få timer, hva du gjør de første dagene, og når et hovent kne er noe en lege skal se på.

Hevelse er en reaksjon, ikke en diagnose

Kneleddet er lukket inne i en kapsel, og innsiden av kapselen lager leddvæske. Når leddet blir irritert, lager den mer. Det er det samme som når øynene renner av røyk. Væsken er ikke skaden. Den er leddets svar på at noe der inne har blitt belastet mer enn det tåler akkurat nå, eller at noe har blitt skadet.

Derfor forteller hevelse to ting: at leddet reagerer, og hvor raskt det reagerte. Det siste er det viktigste sporet du har.

Langsom eller rask hevelse?

Hevelse som kommer over et døgn etter en lang gåtur, en hard treningsøkt eller en dag på huk i hagen, er leddets vanlige irritasjon. Væsken er klar leddvæske, og den kommer fordi brusk, menisk eller leddhinne har blitt belastet mer enn toleransen. Det ser man ved artrose i kneet, ved en irritert menisk og ved et kne som har kommet for raskt i gang etter en pause. Den typen hevelse er sjelden farlig og går ned over noen dager når belastningen skrus ned.

Hevelse i løpet av få timer etter en vridning, et fall eller en kollisjon er noe annet. Så rask hevelse betyr som regel at det er blod i leddet, og blod kommer fra noe som har revnet eller brukket. De vanligste årsakene er en skade på det fremre korsbåndet, et brudd i beinet eller en kneskål som har vært ute av ledd. Det skal en lege se på, som regel med et røntgenbilde, og ofte en skanning senere. Les mer i vondt i kneet etter en vridning eller et fall.

Så det første spørsmålet er alltid: hvor raskt kom hevelsen, og skjedde det noe? Kom den i løpet av et døgn uten en vridning, er det irritasjon. Kom den i løpet av få timer etter en skade, skal du til lege.

Hva gjør væsken med kneet?

Væske i leddet gjør to ting som betyr noe for opptreningen din. Den strekker kapselen, så kneet føles stivt og ikke kan bøyes eller strekkes helt. Og den slår av den store lårmuskelen på forsiden. Et hovent kne hemmer lårmuskelen gjennom en refleks, så du ikke klarer å spenne den helt, selv om du prøver. Det er grunnen til at et hovent kne føles svakt og kan svikte, uten at noe er ustabilt.

Det betyr også at det første du skal ha tilbake, er full strekk og kontrollen over låret. Ellers går resten av treningen sakte.

Hva gjør du de første dagene?

Ved hevelse uten en skade er regelen enkel: skru ned belastningen, men ikke la kneet ligge i ro. Gå på det så mye du tåler. Bøy og strekk det rolig flere ganger om dagen, så kapselen ikke stivner og væsken pumpes rundt. Legg beinet høyt når du sitter, for komfortens skyld. Kjøl ned hvis det lindrer, og la være hvis det ikke gjør det. Verken kulde eller varme endrer forløpet, men de kan gjøre det mer behagelig, les kulde eller varme.

Den ekstra regelen du trenger når du begynner å trene igjen: hevelse dagen etter teller som smerte over 5. Regelen fra de danske treningsstudiene ved artrose sier at smerte opp til 2 av 10 er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, over 5 er for mye, og at kneet skal være tilbake på det vanlige før neste økt (1). Et kne som er mer hovent dagen etter en øvelse, har fått mer enn det tåler, og da går du et trinn ned, ikke ut av programmet.

Skal væsken tappes ut?

Noen ganger. Legen kan tappe kneet med en nål når det er så spent at du ikke klarer å bøye det, eller når væsken skal undersøkes. Væsken forteller noe: klar, gulaktig væske er irritasjon; blodig væske betyr en skade; grumsete væske med feber betyr infeksjon. Hos de fleste med langsom hevelse er tapping ikke nødvendig, og fylles leddet opp igjen, er det fordi årsaken fortsatt er der. Væsken forsvinner når leddet roer seg, og det gjør det med riktig mengde belastning, ikke ved å ligge i ro.

Det følsomme nervesystemet

Et hovent kne er også et mer følsomt kne. Nervesystemet skrur opp vaktsomheten når leddet er spent, og det gjør bevegelser som ellers er ufarlige, ubehagelige. Den følsomheten er ikke et mål på hvor mye som er galt. Skanninger finner «unormale» funn i nesten alle knær hos voksne uten smerter, og en samling studier fant bruskforandringer hos omtrent hver fjerde uten knesmerter (2). Følsomheten avtar når kneet brukes rolig og jevnlig igjen. Les mer i knesmerter og et følsomt nervesystem.

Øvelser når hevelsen går ned

Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. Start med bevegelighet, så låret får kontrollen tilbake, og legg på styrke når kneet kan strekkes helt. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom. Ved et hold: bygg opp spenningen over 2 til 3 sekunder, hold jevnt, og pust.

Strekking av kneet

  1. Sitt på en stol med hælen oppå en annen stol, så kneet henger fritt.
  2. La beinet hvile avslappet, og la tyngden trekke kneet mot strakt. Legg gjerne en hånd lett på låret.
  3. Pust rolig, og hold lårmuskelen avslappet.
  4. Når det føles lett: sitt oppreist, strekk kneet og løft foten til vannrett. Senere med et hold i toppen, der du spenner låret godt. Det er her låret får forbindelsen tilbake.

Bøyning av kneet

  1. Sitt på en stol med begge føttene i gulvet, og la det hovne beinet henge avslappet.
  2. Kryss det andre beinet foran, og skyv foten rolig bakover så kneet bøyes. Bøy så langt du kan uten skarp smerte.
  3. Hold et lite øyeblikk, og la beinet gli tilbake.
  4. Når det føles lett: trekk foten bakover selv uten hjelp. Senere på magen med hælen mot setet.

Knebøy ved vegg

  1. Stå med ryggen mot en vegg og føttene litt frem i hoftebredde.
  2. Gli rolig ned langs veggen så langt du kan uten smerte, og hold knærne over føttene.
  3. Press opp igjen gjennom hælene mens ryggen blir mot veggen.
  4. Når det føles lett: reis deg fra en stol uten å bruke hendene, og sett deg langsomt ned igjen. Senere en vanlig knebøy.

Vil du tøye etterpå, kan du stå med strake knær og lene deg rolig frem fra hoftene. Tøyingen kommer til slutt.

Når bør du gå til lege?

Samme dag hvis kneet er varmt og hovent og du har feber eller føler deg syk. Det kan være en infeksjon i leddet, og den skal behandles med en gang. Samme dag også hvis hevelsen kom i løpet av få timer etter en vridning eller et fall, hvis du ikke klarer å ta fire skritt på beinet (3), hvis kneet er låst og ikke kan strekkes, eller hvis kneskålen har vært ute av ledd. Innen noen få dager hvis hevelsen varer mer enn to uker uten å gå ned, eller hvis den kommer igjen og igjen uten noen belastning du kan peke på. Les hele listen i vondt i kneet: når bør du gå til legen?.

Velg Kne og deretter stedet der det gjør vondt, når du bygger programmet ditt. Les mer om hele kneet i guiden til knesmerter.

Få et kneprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg kneprogrammet ditt

Konklusjon

  • Væske i kneet er leddets reaksjon på belastning eller skade, ikke en diagnose i seg selv.
  • Hevelse over et døgn uten en vridning er irritasjon. Hevelse i løpet av få timer etter en skade er som regel blod og skal undersøkes av en lege.
  • Et hovent kne slår av lårmuskelen. Få full strekk og kontrollen over låret tilbake først.
  • Skru ned belastningen, men ikke la kneet ligge i ro. Hevelse dagen etter teller som smerte over 5: gå et trinn ned.

Referanser

  1. Ageberg E et al. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskeletal Disorders 2010. PubMed
  2. Culvenor AG et al. Prevalence of knee osteoarthritis features on magnetic resonance imaging in asymptomatic uninjured adults: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2019. PubMed
  3. Bachmann LM et al. The accuracy of the Ottawa knee rule to rule out knee fractures: a systematic review. Annals of Internal Medicine 2004. PubMed