Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Kneet svikter

Du går ned en trapp, og plutselig er beinet ikke der. Kneet gir etter, du griper rekkverket, og et halvt sekund senere står du igjen, mest av alt skremt. Det gjorde kanskje ikke engang særlig vondt. Men følelsen av at kneet ikke er til å stole på, setter seg fast.

Her kan du lese hva som skjer når kneet svikter, hvorfor det i de aller fleste tilfeller er en refleks og ikke en skade, hvordan du skiller den fra den ekte ustabiliteten som følger etter en leddbåndskade, og hvilke øvelser som gir kneet kontrollen tilbake.

To helt forskjellige ting

«Kneet svikter» dekker to tilstander som ikke har mye med hverandre å gjøre.

Den første, og langt den vanligste, er refleksen. Den store lårmuskelen på forsiden holder kneet oppe hver gang du står på beinet. Når kneet gjør vondt, kan nervesystemet et kort øyeblikk slå av muskelen. Det skjer helt automatisk, uten at du bestemmer det, og det er en beskyttelse: kroppen vil ikke belaste et ledd den oppfatter som truet. Resultatet er at kneet knekker sammen et øyeblikk, og så er muskelen tilbake igjen. Det er dette som skjer for de fleste med smerter under kneskålen og for mange med artrose i kneet. Ingenting er løst, revnet eller gått ut av ledd. Muskelen slapp bare et sekund.

Den andre er ekte ustabilitet. Etter en leddbåndskade, typisk det fremre korsbåndet, mangler kneet noe av det som holder skinnebeinet på plass under lårbeinet. Da kan kneet skli når du vrir deg, lander eller skifter retning, og det er ikke en refleks. Det er leddet som beveger seg mer enn det er bygget for.

Slik kjenner du forskjellen

Refleksen kommer i hverdagen: ned trapper, når du reiser deg fra en stol, når du tråkker feil på et fortau. Den kommer sammen med smerte foran på kneet eller inne i leddet, den etterlater ingen hevelse, og kneet føles normalt et øyeblikk etterpå. Det svikter rett frem, ikke til siden.

Ustabiliteten kommer når du vrir deg. Det finnes som regel en historie om en skade: en vridning i fotball eller på ski, et smell i kneet og en hevelse i løpet av de første timene. Kneet sklir til siden eller vrir seg under deg, det hovner opp igjen etterpå, og det svikter ved akkurat de bevegelsene som ligner skaden. Passer det på deg, skal kneet vurderes, ikke fordi det haster, men fordi planen er en annen. Les mer under vondt i kneet etter en vridning eller et fall.

Det finnes en tredje, sjeldnere variant. En flik av en revnet menisk kan et øyeblikk komme i klem mellom knoklene, så kneet hugger og gir etter. Det føles som en krok som griper tak, og det kan følges av at kneet ikke kan strekkes helt. Kan kneet ikke strekkes i det hele tatt etter en vridning, er det en ortopedisk kirurg som skal se på det.

Det følsomme nervesystemet

Refleksen som slår av lårmuskelen, er nervesystemets verk, og nervesystemet kan trenes. Smerte er ikke et mål på skade. Den er kroppens vurdering av fare, og den vurderingen blir mer følsom jo lenger smerten har vart. Et kne som har sviktet noen ganger, blir et kne du passer på. Du unngår trappen, du setter deg forsiktig, og lårmuskelen får mindre og mindre å gjøre. Da blir den svakere, kneet blir mer følsomt, og refleksen kommer oftere. Veien ut er den motsatte: rolige, planlagte belastninger som viser nervesystemet at kneet kan holde. Les hele prinsippet i knesmerter og et følsomt nervesystem.

Hva sier forskningen?

Det som beskytter mot refleksen, er en sterk lårmuskel og en hofte som styrer kneet. En stor gjennomgang av risikofaktorer for smerter under kneskålen fant at svake lårmuskler forutsa smertene, mens kneets stilling og «skjeve» bein ikke gjorde det (1). Ved kneskålsmerter virker trening av hofte og kne sammen bedre enn trening av kneet alene (2). Ved artrose i kneet er det styrketrening med vekt på lårmuskelen som gir størst effekt, og ett klart mål virker bedre enn en blanding av alt mulig (3).

Ved ekte ustabilitet etter en korsbåndskade er nyheten at opptrening er førstevalget. I en stor dansk-svensk studie ble unge, aktive mennesker med en fersk korsbåndskade delt i to grupper. Den ene fikk operert båndet med en gang, den andre trente og fikk tilbud om operasjon senere hvis kneet fortsatte å svikte. Etter to år var resultatet det samme, og omtrent halvparten i treningsgruppen trengte aldri operasjonen (4). Et kne kan altså lære å holde seg stabilt selv når et leddbånd mangler, hvis musklene rundt det er sterke nok og raske nok.

Regelen som ble brukt i de danske treningsstudiene, gjelder også her: smerte opp til 2 av 10 er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, over 5 er for mye, og smerten skal være tilbake på det vanlige før neste økt (5). Du kan også godt kjenne smerte underveis. En gjennomgang av studier med smertefull trening fant at det ikke gjorde noen skade (6).

Øvelser som gir kneet kontrollen tilbake

Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. De to første handler om kontroll, ikke krefter: å få lårmuskelen og hofta til å holde kneet i sporet mens du belaster det. Den tredje bygger kreftene. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom.

Knebøy til stol

  1. Stå foran en stol med føttene i hoftebredde.
  2. Sett deg langsomt ned mot stolen på omtrent tre sekunder, og hold knærne pekende samme vei som tærne.
  3. Berør setet lett, og reis deg rolig opp igjen med brystet oppe.
  4. Når det føles lett: stå på ett bein med en hånd lett på stolryggen, og bøy kneet noen få grader, langsomt. Senere uten å holde deg fast. Stigen ender i en knebøy på ett bein der du strekker det andre beinet frem, og i å reise deg fra en stol på ett bein.

Det er den viktigste øvelsen på siden, fordi den trener akkurat det kneet svikter ved: å bremse kroppsvekten over et bøyd kne uten å knekke sammen.

Balanse på ett bein

  1. Stå med føttene i hoftebredde og fingertuppene mot en vegg.
  2. Flytt vekten rolig over på det ene beinet, og bli stående et øyeblikk med begge føttene i gulvet.
  3. Flytt vekten langsomt tilbake, uten å skyve hofta ut til siden.
  4. Når det føles lett: løft den andre foten litt, først med støtte og så uten. Senere står du på ett bein uten støtte med blikket på et fast punkt, og til slutt fører du det frie beinet rolig i ulike retninger mens ståbeinet holder.

Knebøy ved vegg

  1. Stå med ryggen mot en vegg og føttene litt frem i hoftebredde.
  2. Gli rolig ned langs veggen så langt du kan uten smerte, og hold knærne over føttene.
  3. Press opp igjen gjennom hælene mens ryggen blir mot veggen.
  4. Når det føles lett: reis deg fra forkanten av en stol uten å bruke hendene, og sett deg langsomt igjen. Senere en fri knebøy, så dypere, og til slutt med et lite hopp.

Har du smerter på sidene av kneet, kan du legge til hofteøvelsen: stå med fingertuppene mot veggen, og løft det ene beinet rolig ut til siden med strakt kne. Senere åpner du det øverste kneet som en musling mens du ligger på siden.

Når bør du gå til lege?

Et kne som svikter, er sjelden alvorlig. Få det vurdert hvis det svikter når du vrir deg og hovner opp etterpå, hvis det ligger en skade bak med hevelse i løpet av de første timene, hvis kneet hugger og ikke kan strekkes helt, eller hvis kneskålen har vært ute av sporet sitt. Kontakt lege samme dag hvis kneet er varmt og hovent og du har feber, eller hvis du ikke klarer å ta fire skritt på beinet etter et fall. Ingen av tegnene betyr at noe er galt. De betyr at planen kan være en annen.

Velg Kne og deretter stedet der det gjør vondt, når du bygger programmet ditt. Les mer om hele kneet i guiden til knesmerter.

Få et kneprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg kneprogrammet ditt

Konklusjon

  • Kneet svikter oftest fordi nervesystemet slår av lårmuskelen et øyeblikk når kneet gjør vondt. Det er en refleks, ikke en skade.
  • Ekte ustabilitet kommer etter en leddbåndskade, svikter når du vrir deg, og hovner opp etterpå. Den skal vurderes, men også den trenes.
  • Svake lårmuskler forutsier knesmerter. Kneets stilling gjør det ikke.
  • Knebøy til stol, balanse på ett bein og knebøy ved vegg gir deg kontrollen tilbake, ett trinn om gangen.

Referanser

  1. Neal BS et al. Risk factors for patellofemoral pain: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2019. PubMed
  2. Nascimento LR et al. Hip and knee strengthening is more effective than knee strengthening alone for reducing pain and improving activity in individuals with patellofemoral pain: a systematic review with meta-analysis. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy 2018. PubMed
  3. Juhl C et al. Impact of exercise type and dose on pain and disability in knee osteoarthritis: a systematic review and meta-regression analysis of randomized controlled trials. Arthritis & Rheumatology 2014. PubMed
  4. Frobell RB et al. A randomized trial of treatment for acute anterior cruciate ligament tears. New England Journal of Medicine 2010. PubMed
  5. Ageberg E et al. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskeletal Disorders 2010. PubMed
  6. Smith BE et al. Should exercises be painful in the management of chronic musculoskeletal pain? A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2017. PubMed