Det fremre korsbåndet er det leddbåndet i kneet de fleste har hørt om, fordi det er skaden som sender håndball- og fotballspillere ut i et år. Det ryker typisk ved en vridning med foten plantet i underlaget, en landing eller en brå oppbremsing. Kneet hovner opp i løpet av noen få timer, og mange kjenner et smell.
Det mange ikke vet, er at et avrevet fremre korsbånd ikke automatisk betyr operasjon. De beste forsøkene på området viser at opptrening, med mulighet for å operere senere, gir samme resultat som en tidlig operasjon for de fleste. Her kan du lese hva forsøkene fant, hvem som likevel bør opereres tidlig, hvordan opptreningen foregår, og hva du kan gjøre selv. Den store guiden til kneet finner du i Vondt i kneet: guiden til knesmerter.
Hva er en korsbåndskade?
Kneet har to korsbånd som krysser hverandre inne midt i leddet: det fremre og det bakre. De holder skinnebeinet på plass under lårbeinet når du vrir, bremser og lander. Det fremre korsbåndet er det klart mest utsatte, og det er det denne artikkelen handler om.
Når båndet ryker, blør det inn i leddet. Derfor hovner kneet opp i løpet av timer, og derfor skal et kne som hovner raskt opp etter en vridning, alltid vurderes av en lege. Ofte er det også skade på en menisk eller det indre leddbåndet samtidig. Det er en av grunnene til at sykehusets vurdering og plan kommer først, og at denne artikkelen ikke erstatter den.
Et avrevet korsbånd gror ikke sammen av seg selv. Men kneet kan lære å holde seg stabilt uten det. Musklene rundt kneet, særlig forsiden og baksiden av låret og hofta, kan trenes til å ta over mye av arbeidet båndet gjorde. Det er hele ideen bak opptrening uten operasjon.
Slik kjennes det
- Et smell, eller en følelse av at noe gikk i stykker, i selve øyeblikket.
- Hevelse i løpet av de første timene.
- En følelse av at kneet er løst eller ustabilt, særlig når du vrir deg eller skifter retning.
- Vanskelig å strekke kneet helt de første dagene.
- Senere: kneet svikter ved uventede bevegelser, mens det som regel oppfører seg fint når du går rett frem.
Les mer om forskjellen på et kne som svikter på grunn av smerte, og et kne som er ustabilt, i kneet svikter.
Hva sier forskningen om operasjon og opptrening?
Det beste forsøket er svensk og kalles KANON. 121 unge, aktive voksne med et nylig avrevet fremre korsbånd fikk alle den samme strukturerte opptreningen. Halvparten ble i tillegg operert tidlig, den andre halvparten fikk mulighet til å bli operert senere hvis kneet ikke ble stabilt nok. Etter to år var det ingen forskjell på de to gruppene (1). Etter fem år var det fortsatt ingen forskjell, verken i smerter, funksjon, aktivitetsnivå eller tegn på artrose på røntgen. Halvparten av dem som startet uten operasjon, endte med å bli operert senere, og de fikk samme resultat som dem som ble operert med en gang (2). Ventetiden kostet altså ingenting.
Et nederlandsk forsøk, COMPARE, gjentok spørsmålet med 167 voksne mellom 18 og 65 år. Her var den tidlig opererte gruppen litt bedre etter to år, men forskjellen var på 5 poeng på en skala til 100, og forfatterne skriver selv at den kliniske betydningen er uklar. De første tre månedene gikk det derimot bedre for dem som trente uten operasjon. Også her endte halvparten av opptreningsgruppen med å bli operert (3).
Konklusjonen fra begge forsøkene er den samme: Opptrening først, med operasjon som en mulighet du beholder, er et fullverdig valg. Du mister ingenting på å prøve, og halvparten slipper operasjonen.
Hvem bør opereres tidlig?
Det finnes situasjoner der en tidlig operasjon er det riktige valget, og ortopeden din vil kjenne dem:
- Du driver idrett med mange retningsendringer, hopp og landinger på høyt nivå og vil tilbake til den.
- Kneet fortsetter å svikte i hverdagen, selv etter skikkelig opptrening.
- Det er samtidig en meniskskade som låser kneet, eller flere leddbånd er skadet.
- Du er ung og har en menisk som kan reddes ved å stabilisere kneet.
Utenom disse situasjonene er det tid til å trene først og vurdere etter tre til seks måneder. Den vurderingen bør en fysioterapeut eller en kirurg ta sammen med deg, ut fra hvordan kneet faktisk oppfører seg, ikke ut fra skannebildet alene.
Slik foregår opptreningen
Uansett om du blir operert eller ikke, følger opptreningen den samme logikken: Først skal kneet være rolig og kunne bøyes og strekkes. Så skal styrken bygges opp. Så skal kneet lære å holde seg stabilt under belastning, og til slutt under de bevegelsene det sviktet ved.
De første to til fire ukene. Hevelsen skal ned, og kneet skal kunne strekkes helt. Full strekk er det viktigste målet i starten, fordi et kne som ikke kan strekkes, halter og belastes feil. Bøy og strekk på en stol, gåing med den vekten kneet tåler, og de første rolige styrkeøvelsene.
Måned to til tre. Styrke i forsiden og baksiden av låret og i hofta. Knebøy til en stol, trinn opp og ned, bekkenløft og balanse på ett bein. Her avgjøres det ofte om kneet blir stabilt nok uten operasjon.
Måned tre til seks. Tyngre styrke, utfall, øvelser på ett bein, hopp og landinger under kontroll. Målet er at det skadde beinet er nesten like sterkt som det friske, og at du kan lande på ett bein uten at kneet faller innover.
Måned seks til tolv. Retningsendringer, idrettsspesifikk trening og retur til idrett. Etter en operasjon regner man med ni til tolv måneder før kneet er klart for idrett med retningsendringer, og det samme gjelder i praksis uten operasjon. Det er ikke tiden som avgjør, men hva kneet kan: styrke, hopptester og din egen tillit til kneet.
Opptreningen er ikke et kalenderløp. Det som flytter deg fra ett trinn til det neste, er at du klarer det trinnet krever, med lav smerte og uten hevelse dagen etter.
Er du blitt operert?
Da kommer planen fra sykehuset eller fysioterapeuten din først. Den tar hensyn til hvordan operasjonen er gjort, og hva det nye båndet tåler de første månedene. Rehabos program er ikke et opplegg for tiden etter en operasjon og er ikke bygget for de første ukene med nytt korsbånd. Det er for etterpå, når sykehusets plan er ferdig og kneet skal få styrken og tilliten helt tilbake.
Smerteregelen
Både ved opptrening uten operasjon og etterpå gjelder regelen de danske forsøkene bruker: Smerte fra 0 til 2 under treningen er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, og over 5 er for mye (4). Smerten skal være tilbake på det vanlige nivået før neste økt, og et kne som er mer hovent dagen etter, har fått for mye. Les hele regelen i kan du trene med vondt i kneet?.
Øvelser for de første månedene
Her er tre stiger fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. De starter så lett at et nylig skadet kne kan være med, og ender i øvelser som stiller krav til stabiliteten. Dose: 3 sett à 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause mellom.
Strekking av kneet
- Sett deg på en stol med hælen oppe på en annen stol.
- La beinet henge avslappet med kneet fritt i luften.
- La tyngden trekke kneet rolig ned mot strakt.
- Legg gjerne en hånd lett på låret for litt ekstra trykk.
- Pust rolig, og hold lårmuskelen avslappet.
Når det føles lett: Sitt på en stol, sitt rett opp, og strekk kneet selv til foten er vannrett. Senere med et hold på toppen, der du strammer låret godt.
Knekontroll
- Stå foran en stol med føttene i hoftebredde.
- Sett deg langsomt ned mot stolen på rundt tre sekunder.
- Berør setet lett, og reis deg rolig opp igjen.
- Hold knærne pekende samme vei som tærne hele veien.
- Se rett frem, og hold brystet oppe.
Når det føles lett: Stå på ett bein med lett støtte til en stol, og bøy kneet langsomt noen få grader mens du holder kneet over foten. Senere uten støtte, og til slutt med det andre beinet strakt ut eller ved å reise deg fra en stol på ett bein.
Balanse på ett bein
- Stå med føttene i hoftebredde og fingertuppene mot en vegg.
- Flytt vekten rolig over på det skadde beinet.
- Bli stående et øyeblikk med begge føttene i gulvet.
- Flytt vekten tilbake uten å skyve hofta ut til siden.
Når det føles lett: Løft den andre foten litt, først med støtte, så uten. Senere står du på ett bein uten støtte og fører det andre beinet rolig i ulike retninger.
Bekkenløft, hofteabduksjon og utfall finner du i de beste øvelsene mot vondt i kneet. Hoftas rolle for et stabilt kne har sin egen artikkel: derfor trener du hofta når kneet gjør vondt.
Få et kneprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per trening uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går ett trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du gå til legen?
Et kne som hovner opp i løpet av noen få timer etter en vridning, skal undersøkes av en lege, fordi hevelsen er blod, og blod i leddet betyr oftest en korsbåndskade, et brudd eller en kneskål som har vært ute av ledd. Kontakt fastlegen eller legevakten på 116 117. Et kne som er låst og ikke kan strekkes, skal vurderes av en ortoped. Fortsetter kneet å svikte etter måneder med grundig opptrening, skal det vurderes på nytt. Les alle tegnene i knesmerter: når bør du gå til legen? og om de første dagene etter en skade i vondt i kneet etter en vridning eller et fall.
Konklusjon
- Et avrevet fremre korsbånd gror ikke sammen, men kneet kan lære å holde seg stabilt uten det.
- To store forsøk viser at opptrening med mulighet for senere operasjon gir samme resultat som en tidlig operasjon, og at halvparten slipper operasjonen.
- Tidlig operasjon er det riktige valget for idrettsutøvere med mange retningsendringer, for et kne som fortsetter å svikte, og ved samtidig menisk- eller leddbåndskade.
- Opptreningen tar ni til tolv måneder før du er tilbake i idretten, og det er hva kneet kan som avgjør tempoet, ikke kalenderen.
- Etter en operasjon kommer sykehusets plan først. Rehabo er for etterpå.
Referanser
- Frobell RB, Roos EM, Roos HP, Ranstam J, Lohmander LS. A randomized trial of treatment for acute anterior cruciate ligament tears. N Engl J Med. 2010. PubMed
- Frobell RB, Roos HP, Roos EM, Roemer FW, Ranstam J, Lohmander LS. Treatment for acute anterior cruciate ligament tear: five year outcome of randomised trial. BMJ. 2013. PubMed
- Reijman M, Eggerding V, van Es E, et al. Early surgical reconstruction versus rehabilitation with elective delayed reconstruction for patients with anterior cruciate ligament rupture: COMPARE randomised controlled trial. BMJ. 2021. PubMed
- Ageberg E, Link A, Roos EM. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskelet Disord. 2010. PubMed