Vondt i kneet: når bør du gå til legen?

Kneet gjør vondt, og et sted i bakhodet ligger spørsmålet: Er det noe alvorlig? Bør jeg gå til legen, eller bør jeg vente og se?

Det korte svaret er: De aller fleste knesmerter er ufarlige og trenger ikke å undersøkes. Men det finnes en liten håndfull tegn du bør kjenne, fordi de endrer alt. To av dem betyr hjelp samme dag. De andre betyr en time hos legen innen noen få dager. Denne artikkelen går gjennom dem ett om gangen og sier til slutt hva som gjelder for alle dere som ikke har noen av dem.

Artikkelen bygger på guiden til vondt i kneet, der de samme tegnene står i kort form.

Hvor sjelden er det alvorlig?

Først rammen. Knesmerter kommer i nesten alle tilfeller fra kneskålen, senene, menisken, leddbåndene eller artrose: tilstander som gjør vondt, men ikke er farlige, og som blir bedre av å bli belastet riktig. De røde flaggene finnes for å fange opp de få tilfellene der kneet skal undersøkes av en lege først: en infeksjon i leddet, et brudd, en blødning i leddet, en blodpropp i beinet og, hos barn, en hoftesykdom som viser seg som knesmerter. Ett enkelt tegn betyr ikke at du er blant de få. Det betyr at du bør få det undersøkt.

Samme dag: et varmt, hovent kne med feber

En infeksjon inne i kneleddet er sjelden, men den kan ødelegge brusken i løpet av dager hvis den ikke behandles. Tegnene er et kne som er varmt, rødt og hovent, gjør vondt ved den minste bevegelse, og som kommer sammen med feber, frysninger eller en følelse av å være syk. Risikoen er større etter en sprøyte eller en operasjon i kneet og ved nedsatt immunforsvar. Kjenner du deg igjen i det bildet, skal du vurderes samme dag: fastlegen i åpningstiden, ellers legevakten på 116 117.

Samme dag: en varm, hoven og øm legg

Det andre tegnet sitter rett under kneet. En blodpropp i en av de dype venene i beinet viser seg som en legg som er hoven, varm og øm, oftest bare på det ene beinet, noen ganger med en trykkende smerte bak kneet. Risikoen er større etter en operasjon, en lang flyreise, sengeleie, ved graviditet, p-piller og røyking. En blodpropp kan forveksles med en Bakers cyste, en ufarlig væskepose bak kneet som kan sprekke og gi hevelse i leggen. Forskjellen kan du ikke se selv, så en lege skal avgjøre det samme dag. Les mer i Vondt bak kneet.

Til legen innen noen få dager

De neste tegnene er ikke akutte på samme måte, men de skal undersøkes, og de skal ikke vente i flere uker.

Kneet hovnet opp i løpet av få timer etter en skade

Etter en vridning, et fall eller et slag gjør kneet vondt hos alle. Det er tempoet i hevelsen som teller. Hovner kneet opp i løpet av de første timene, er det som regel blod i leddet, og blod kommer fra noe som har revnet: et korsbånd, en meniskrift helt ut til kanten, et brudd eller en kneskål som har vært ute av ledd. Hovner kneet først opp i løpet av det neste døgnet, er det leddvæske, og det peker mot en mindre skade. Det første krever en undersøkelse. Det andre kan du som oftest vente og se an. Les hva du gjør de første dagene, i Vondt i kneet etter en vridning eller et fall.

Du klarer ikke å ta fire skritt, eller du er over 55 og har slått kneet

Akuttmottak over hele verden bruker Ottawa-regelen for å avgjøre hvem som skal ta røntgen av kneet etter en skade: hvis du er 55 år eller eldre, hvis det gjør vondt å trykke rett på kneskålen og ikke andre steder, hvis det gjør vondt å trykke på det lille beinfremspringet på utsiden rett under kneet, hvis du ikke klarer å bøye kneet til 90 grader, eller hvis du ikke klarer å ta fire skritt på beinet (1). Var ingen av de fem tingene til stede, utelukket regelen et brudd i 98,5 prosent av tilfellene i en gjennomgang med over 4000 pasienter (2). Kan du altså bøye kneet og gå fire skritt, og gjør det ikke vondt rett på kneskålen eller på beinet under utsiden, er et brudd svært usannsynlig.

Kneet er låst og kan ikke strekkes

Et stivt kne kan strekkes, det gjør bare vondt. Et låst kne kan ikke strekkes helt uansett hva du gjør, fordi noe sitter i klem i leddet, typisk en flik av menisken etter en vridning. Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for meniskskader fra 2016 er klar: Et låst kne skal undersøkes av en ortopedisk kirurg, mens en meniskrift uten låsning skal til fysioterapeut først. Et kne som «setter seg» et øyeblikk og så slipper igjen, er noe annet og langt vanligere. Det er som regel smerte og hevelse som gjør leddet motvillig, ikke noe som sitter fast.

Kneskålen har vært ute av ledd

Har kneskålen glidd ut til siden og tilbake på plass igjen, skal kneet undersøkes av en lege, selv om det føles bedre. En bit av brusken kan ha løsnet, og det avgjør hva som skal skje videre. Er kneskålen fortsatt ute av ledd, er det legevakten.

Kneet svikter og hovner opp etterpå

Et kne som gir etter et kort øyeblikk i trapper, er vanlig ved smerter rundt kneskålen og ved artrose: Lårmuskelen slipper fordi det gjør vondt. Det er ikke farlig. Et kne som svikter ved vridninger og hovner opp etterpå, peker mot et leddbånd som ikke holder, og det skal vurderes. Les forskjellen i Kneet svikter.

Et barn eller en tenåring med knesmerter og halting

Hos barn og unge kan smerter i kneet komme fra hofta. To sykdommer i hofteleddet hos barn viser seg ofte som smerter foran på kneet eller i låret sammen med halting, og de skal oppdages tidlig. Et barn som halter, eller som har vondt i kneet uten tydelig årsak, skal til lege.

Smerter om natten som ikke endrer seg, med vekttap eller feber

Vanlige knesmerter er mekaniske: verre av noen bevegelser, bedre av andre. En smerte som er lik uansett hva du gjør, som vekker deg om natten uten å slippe når du skifter stilling, og som kommer sammen med uforklarlig vekttap, feber eller en tidligere kreftsykdom, oppfører seg ikke som smerte fra sener og ledd, og derfor skal en lege se på den. Smerter om natten er i seg selv ikke et rødt flagg. Et ømt kne, særlig med artrose, vekker mange, og det er normalt så lenge smerten letter når du finner en annen stilling.

Det som ikke er et rødt flagg

Like viktig er det å vite hva som ikke betyr noe alvorlig, fordi det er disse tingene folk oftest blir redde for.

• At det gjør veldig vondt. Hvor sterk smerten er, sier ingenting om hvor farlig den er. En irritert kneskål kan gjøre utrolig vondt i trapper og være helt ufarlig.
• At kneet knaker. Lyder fra kneet er vanlige hos folk uten smerter.
• At det er litt hovent etter aktivitet. En lett hevelse som kommer i løpet av et døgn etter en hard dag og forsvinner igjen, er leddets reaksjon på belastning.
• At du har hatt det i over seks uker. Smerter rundt kneskålen varer ofte i måneder, og artrose varer ved. Det er en grunn til å få en plan, ikke en grunn til å være redd.
• At skanningen viser slitasje eller en meniskrift. Blant voksne uten knesmerter og uten skader har hver fjerde en bruskskade og hver tiende en meniskrift på en MR-undersøkelse, og etter fylte 40 er det 43 og 19 prosent (3). I en studie av 230 knær hos voksne uten smerter hadde 97 prosent minst ett «unormalt» funn (4).

Passer ingen av faresignalene på deg, er det svært sannsynlig at kneet er irritert og følsomt, ikke ødelagt. Les hvorfor i Knesmerter og et følsomt nervesystem, og når du kan trene med det, i Kan du trene med vondt i kneet?.

Hva om det bare ikke går over?

En siste grunn til å gå til legen eller fysioterapeuten er ikke et rødt flagg, men like reell. Har du fulgt en plan i seks til tolv uker uten at det blir bedre, fortjener du en undersøkelse. Ikke fordi noe er farlig, men fordi en fysioterapeut kan se noe du ikke ser selv: en hofte som ikke gjør jobben sin, en sene som skal belastes annerledes, eller en dose som er for liten. Ved smerter rundt kneskålen er det vist at jo lenger man har gått med dem før man kommer i gang, jo dårligere blir forløpet (5). Så ikke vent for lenge.

Få et kneprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg kneprogrammet ditt

Konklusjon

• De aller fleste knesmerter er ufarlige. De røde flaggene finnes for å finne de få, ikke for å skremme de mange.
• Samme dag: et varmt, hovent kne med feber, eller en varm, hoven og øm legg.
• Lege innen noen få dager: hevelse i løpet av timer etter en skade, Ottawa-regelens fem tegn, et låst kne, en kneskål som har vært ute av ledd, et kne som svikter og hovner opp, et barn som halter, og nattesmerter med vekttap eller feber.
• Hvor sterk smerten er, knaking, lett hevelse etter aktivitet, varighet over seks uker og funn på en skanning er ikke røde flagg.
• Går det ikke over etter seks til tolv uker med en plan, så få det undersøkt. Ikke av frykt, men for å få hjelp.

Referanser

1. Stiell IG et al. Prospective validation of a decision rule for the use of radiography in acute knee injuries. JAMA 1996. PubMed
2. Bachmann LM et al. The accuracy of the Ottawa knee rule to rule out knee fractures: a systematic review. Annals of Internal Medicine 2004. PubMed
3. Culvenor AG et al. Prevalence of knee osteoarthritis features on magnetic resonance imaging in asymptomatic uninjured adults: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2019. PubMed
4. Horga LM et al. Prevalence of abnormal findings in 230 knees of asymptomatic adults using 3.0 T MRI. Skeletal Radiology 2020. PubMed
5. Collins NJ et al. Prognostic factors for patellofemoral pain: a multicentre observational analysis. British Journal of Sports Medicine 2013. PubMed