Du har kjent en kul i knehasen. Den strammer når du bøyer kneet helt eller strekker det ut, og den har kanskje blitt større i løpet av noen uker. Legen eller skanningen kaller den en Bakers cyste, og navnet høres mer alvorlig ut enn det er.
Her kan du lese hva en Bakers cyste er, hvorfor den nesten alltid er et symptom på noe annet i kneet, når en hevelse bak kneet er noe du skal til lege med samme dag, og hvorfor det beste du kan gjøre for cysten, er å trene kneet.
Hva er en Bakers cyste?
Kneleddet er omgitt av en kapsel som lager leddvæske. Bak kneet ligger det en liten slimpose mellom to muskler, og hos mange mennesker er det en helt normal åpning mellom leddkapselen og slimposen. Blir det for mye væske i kneet, presses den ut gjennom åpningen og fyller opp slimposen. Det er cysten. Den virker som en ventil der væsken lettere kommer ut enn inn igjen, og derfor kan den fortsette å vokse så lenge leddet lager for mye væske (1).
Cysten er altså ikke en svulst, ikke en skade i seg selv og ikke noe som har gått i stykker bak kneet. Den er en pose med leddvæske som kneet har presset ut bakover, fordi noe inne i leddet irriterer.
Det er den viktigste setningen på siden. En Bakers cyste er et tegn, ikke en sykdom. Hos voksne er årsaken nesten alltid artrose i kneet eller en irritert menisk, og begge deler får leddet til å lage mer væske (1). Cysten forteller altså at noe inne i kneet er følsomt akkurat nå.
Slik kjennes den
De fleste kjenner en myk eller fast kul bak kneet, litt inn mot midten. Den er tydeligst når du står med strakt kne, og den kan forsvinne når du bøyer det. Den kan gi en følelse av stramhet eller fylde i knehasen, særlig når du setter deg på huk, går i trapper eller strekker beinet helt ut. Mange har ingen smerter fra selve cysten i det hele tatt. Smerten, hvis det er noen, kommer oftere fra det som er inne i leddet.
Noen cyster er så små at de bare finnes på en skanning. Andre er store nok til å trykke på musklene i leggen. Symptomer fra selve cysten er ikke vanlige og henger som regel sammen med hvor stor den er (1).
Det du må vite før du leser videre
Bak kneet ligger også de store blodårene til leggen og foten. En blodpropp i beinet gir en hoven, varm og øm legg, ofte med smerter i hvile, og den skal behandles samme dag. En Bakers cyste kan sprekke, og da renner leddvæsken ned i leggen. Det gir en plutselig hoven, øm og varm legg som er til forveksling lik en blodpropp.
Derfor gjelder én regel: en hoven, varm og øm legg er en blodpropp til en lege har sagt noe annet. Det gjelder også om du kjenner cysten din godt. Ring fastlegen eller legevakten (116 117) samme dag. Les mer om hele baksiden av kneet i vondt bak kneet.
Er cysten farlig?
Nei. Cysten i seg selv skader ikke kneet, og den kan ikke utvikle seg til noe farlig. Den er ubehagelig når den er stor, og den kan stramme, men den ødelegger ingenting. Det som betyr noe, er årsaken inne i leddet, og den er som regel også ufarlig.
Her er det verdt å vite hva skanninger viser i knær som ikke gjør vondt. I en samling studier av voksne uten knesmerter hadde omtrent hver fjerde en bruskforandring, og omtrent hver tiende en rift i menisken. Over 40 år var det fire av ti og hver femte (2). I en studie av 991 mennesker mellom 50 og 90 år hadde mellom 19 og 56 prosent en rift i menisken, og seks av ti av dem med en rift hadde ikke hatt vondt i kneet den siste måneden (3). Så en skanning som viser en Bakers cyste og «en rift i menisken», viser oftest to ting som mange på din alder går rundt med uten å vite det.
Hva sier forskningen om behandling?
Den samlede anbefalingen er å behandle årsaken inne i leddet, ikke posen bak kneet (1). I praksis betyr det trening.
Ved artrose i kneet reduserer trening smerten med omtrent 12 poeng av 100 rett etter et treningsopplegg, og det er dokumentert med høy kvalitet (4). Styrketrening med vekt på lårmusklene gir størst effekt (5). Ved en rift i menisken hos middelaldrende var tolv uker med veiledet trening like bra som en kikkhullsoperasjon etter to år, og treningsgruppen fikk sterkere lår, noe operasjonen ikke ga (6). Når leddet roer seg, lager det mindre væske, og da krymper cysten som regel av seg selv.
Det som ikke virker på lengre sikt, er å behandle posen alene. Blir cysten tømt med en nål, fylles den som regel opp igjen, fordi ventilen fortsatt er der og leddet fortsatt lager for mye væske. Noen får en kortisonsprøyte i kneet samtidig, og den kan dempe irritasjonen i noen uker, men den endrer ikke årsaken. Operasjon av selve cysten er sjelden nødvendig og blir først aktuelt når leddet er behandlet og cysten likevel fortsetter å plage (1).
Det følsomme nervesystemet
Mange blir mer forsiktige med kneet når de har fått en diagnose med et navn. Det er verdt å vite at smerte ikke er et mål på hvor mye som er galt. Et kne som har vært irritert i noen uker, blir mer følsomt, og nervesystemet skrur opp vaktsomheten lenge før noe er i fare. Unngår du å bøye kneet fordi cysten strammer, får låret mindre å gjøre, leddet får mindre bevegelse, og følsomheten øker. Rolig, planlagt belastning som ikke gir en oppblussing etterpå, skrur den ned igjen. Les hele prinsippet i knesmerter og et følsomt nervesystem.
Hva kan du gjøre selv?
Det korte svaret: tren kneet slik du ville trent det uten cysten, og la cysten være.
Regelen fra de danske treningsstudiene ved artrose gjelder også her: smerte opp til 2 av 10 er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, over 5 er for mye, og smerten skal være tilbake på det vanlige nivået før neste økt (7). Strammer cysten under en øvelse uten at smerten stiger over det nivået, er det ikke et stoppsignal. Blir kneet mer hovent dagen etter, er det et signal om å gå et trinn ned.
Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. Bevegelighet først, så styrke til låret og baksiden, og tøying til slutt. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom.
Bøyning av kneet
- Sitt på en stol med begge føttene flatt i gulvet, og la det kneet som plager deg, henge avslappet.
- Kryss det andre beinet foran, og skyv foten rolig bakover under stolen slik at kneet bøyes. Det friske beinet gjør jobben.
- Bøy så langt du kan uten skarp smerte, hold et lite øyeblikk, og la beinet gli tilbake.
- Når det føles lett: trekk foten bakover selv uten hjelp fra det andre beinet. Senere på magen, der du trekker hælen opp mot setet, og til slutt med et hold i toppen.
Strekking av kneet
- Sitt på en stol med hælen oppå en annen stol, slik at kneet er fritt i luften.
- La beinet hvile helt avslappet, og la tyngden trekke kneet ned mot strakt. Legg gjerne en hånd lett på låret.
- Pust rolig, og hold lårmuskelen avslappet. Det skal kjennes som en rolig strekk, ikke et press.
- Når det føles lett: sitt oppreist, strekk kneet og løft foten opp til vannrett. Senere med et hold i toppen, der du spenner låret godt.
Bekkenløft
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Spenn lett i magen og setet, og løft bekkenet rolig opp til kropp og lår er på linje.
- Senk langsomt ned igjen, og pust jevnt underveis.
- Når det føles lett: hold stillingen i toppen. Senere på ett bein.
Hamstringstyrke
- Ligg på ryggen med en klut eller et kjøkkenhåndkle under den ene hælen på et glatt gulv. Bøy det andre beinet, og sett foten flatt.
- La hælen gli rolig opp mot setet slik at kneet bøyes, og bare så langt du kan uten skarp smerte.
- Skyv hælen langsomt tilbake til beinet er strakt. Hold bevegelsen glidende.
- Når det føles lett: løft bekkenet mens du glir, slik at baksiden av låret bærer mer.
Vil du tøye etterpå, kan du stå med strake knær og lene overkroppen langsomt frem fra hoftene til du kjenner en rolig strekk bak på lårene. Tøyingen kommer til slutt. Det er belastningen over som får leddet til å roe seg.
Når bør du gå til lege?
Kontakt lege samme dag hvis leggen blir hoven, varm og øm, uansett om du tror det er cysten som har sprukket. Kontakt også lege samme dag hvis kneet er varmt og hovent og du har feber eller føler deg syk. Gå til lege innen noen få dager hvis kulen bak kneet er hard, vokser raskt eller ikke beveger seg med kneet, eller hvis du får nummenhet eller svakhet i leggen og foten. Og få kneet vurdert hvis du har trent i tolv uker uten fremgang.
En Bakers cyste hos et barn er en egen tilstand. Den kommer uten at noe er galt inne i leddet, gjør sjelden vondt og forsvinner som regel av seg selv, men den skal undersøkes av en lege første gang.
Velg Kne og deretter Bak kneet når du bygger programmet ditt. Les mer om hele kneet i guiden til knesmerter, og om årsakene inne i leddet i artrose i kneet og meniskskade.
Få et kneprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Konklusjon
- En Bakers cyste er leddvæske som kneet har presset ut i en slimpose bak kneet. Den er et tegn på irritasjon inne i leddet, oftest artrose eller en irritert menisk.
- Cysten er ufarlig i seg selv. Behandle kneet med trening, så roer leddet seg, og cysten krymper som regel av seg selv.
- Tømming med nål fylles opp igjen. Operasjon av cysten er sjelden nødvendig.
- En hoven, varm og øm legg er en blodpropp til en lege har sagt noe annet. Samme dag.
Referanser
- Frush TJ, Noyes FR. Baker's cyst: diagnostic and surgical considerations. Sports Health 2015. PubMed
- Culvenor AG et al. Prevalence of knee osteoarthritis features on magnetic resonance imaging in asymptomatic uninjured adults: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2019. PubMed
- Englund M et al. Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons. New England Journal of Medicine 2008. PubMed
- Fransen M et al. Exercise for osteoarthritis of the knee. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed
- Juhl C et al. Impact of exercise type and dose on pain and disability in knee osteoarthritis: a systematic review and meta-regression analysis of randomized controlled trials. Arthritis & Rheumatology 2014. PubMed
- Kise NJ et al. Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ 2016. PubMed
- Ageberg E et al. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskeletal Disorders 2010. PubMed