En kikkhullsoperasjon, som legene kaller artroskopi, er en operasjon gjennom to eller tre små hull i huden, der kirurgen ser inn i leddet med et kamera og jobber med små instrumenter. I kneet brukes den oftest til å trimme eller sy en menisk, fjerne løse biter av brusk eller vev, eller som del av en korsbåndoperasjon.
Det som avgjør hvor bra kneet blir, er sjelden selve operasjonen. Det er det som skjer i ukene etterpå. Her kan du lese hvordan de første dagene og ukene vanligvis forløper, hvilke øvelser som hører med når, og hva forskningen faktisk sier om kikkhullsoperasjon ved de vanligste kneproblemene. Den store guiden til kneet finner du i Vondt i kneet: guiden til knesmerter.
Først: sykehusets plan kommer først
Etter en operasjon får du en plan fra sykehuset eller fysioterapeuten som følger deg opp. Den tar hensyn til hva kirurgen har gjort helt konkret. En menisk som er sydd, skal skånes for dyp bøying i flere uker, mens en menisk som er trimmet, kan belastes med en gang. Den forskjellen kan du ikke se utenfra, så sykehusets plan gjelder alltid foran de generelle rådene her.
Rehabos program er ikke et opplegg rett etter en operasjon. Det er for tiden etterpå, når sykehusets plan er ferdig og kneet skal få styrken, tilliten og toleransen helt tilbake. Det du får her, er en beskrivelse av hvordan et typisk forløp ser ut, så du vet hva du kan forvente.
De første dagene
De første to til fire dagene handler om hevelse og om å få kneet til å strekke seg. Kneet er hovent av væske fra operasjonen, og hevelsen slår av lårmuskelen: Et hovent kne klarer ikke å spenne forsiden av låret ordentlig, og det er derfor beinet føles fremmed og svakt. Det er ikke en skade, det er en refleks, og den forsvinner når hevelsen gjør det.
- Gå med krykker hvis sykehuset sier det, men sett vekt på beinet så snart det er lov. De fleste kan gå uten krykker etter noen få dager når menisken er trimmet.
- Legg beinet høyt i pausene, så hevelsen går ned.
- Strekk kneet helt flere ganger om dagen. Full strekk er det viktigste enkeltmålet de første ukene, fordi et kne som ikke strekker seg, halter og belaster feil.
- Spenn låret: Sitt med beinet strakt, og press knehasen ned i underlaget i noen sekunder om gangen, mange ganger daglig. Det vekker lårmuskelen igjen.
- Bøy kneet innenfor den smerten du kan akseptere, med mindre planen din sier noe annet.
Smertestillende brukes kort og som en bro for å bevege kneet, ikke som behandlingen. Les mer i smertestillende ved knesmerter.
Uke én til tre
Nå skal kneet bøye og strekke seg fritt, hevelsen skal bort, og du skal gå normalt. Øvelsene er de rolige stigene: bøyning og strekking av kneet på en stol, hælglid på gulvet, og de første stående øvelsene når kneet bærer vekten uten å svikte.
Målet ved slutten av uke tre er vanligvis: full strekk, bøying nær det friske kneet, ingen halting, og en lårmuskel som kan spennes like tydelig som på det friske beinet.
Uke tre til åtte
Her bygges styrken opp. Knebøy til en stol, trinn opp og ned, bekkenløft, hofteabduksjon og balanse på ett bein. Det er de samme stigene som alle andre knær på siden bruker, og det er ingen tilfeldighet: Et operert kne har mistet toleranse, ikke evne, og toleransen bygges opp på samme måte som ved alle andre knesmerter.
Det som flytter deg opp stigen, er ikke datoen, men at kneet klarer det trinnet krever, med lite smerte og uten å hovne opp dagen etter. Smerteregelen fra de danske forsøkene gjelder også her: 0 til 2 under treningen er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, over 5 er for mye, og smerten skal være tilbake på det vanlige før neste økt (1). Et kne som er mer hovent dagen etter, har fått for mye. Hele regelen står i kan du trene med vondt i kneet?.
Etter åtte uker
Herfra er forløpet det samme som for et kne som ikke er operert: tyngre styrke, utfall, øvelser på ett bein og til slutt hopp og retningsendringer hvis du skal tilbake til idrett. Etter en trimmet menisk er mange tilbake i løping etter fire til åtte uker og i idrett med retningsendringer etter to til tre måneder. Etter en sydd menisk eller et nytt korsbånd tar det lengre tid, og her er det igjen sykehusets plan som bestemmer.
Hva sier forskningen om selve operasjonen?
Det er verdt å vite, også etter operasjonen, fordi det forteller deg hvor bedringen kommer fra.
Ved en slitt menisk hos voksne over 35 år, den vanligste grunnen til en kikkhullsoperasjon, har store forsøk sammenlignet operasjonen med trening og med en placebooperasjon. I et norsk forsøk med 140 deltakere ga tolv uker med veiledet trening samme resultat som operasjon etter to år, og treningsgruppen fikk sterkere lårmuskler, noe de opererte ikke fikk. Hver femte i treningsgruppen valgte senere å bli operert likevel, uten å bli bedre av det (2). I et finsk forsøk ble deltakerne enten operert eller fikk en placebooperasjon der kirurgen bare så inn i kneet, og etter ett år var det ingen forskjell (3).
En dansk gjennomgang av ni forsøk fant at kikkhullsoperasjon ved et slitt kne ga en liten lindring i tre til seks måneder som var borte etter ett til to år, og at operasjonen førte med seg sjeldne, men alvorlige bivirkninger, blant annet blodpropp i beinet og infeksjon (4). På det grunnlaget fraråder en internasjonal retningslinje fra 2017 kikkhullsoperasjon ved artrose og slitte menisker i nesten alle tilfeller (5).
Det betyr ikke at operasjonen din var feil. Det finnes situasjoner der den er det riktige valget: en menisk som låser kneet, en løs bit brusk som setter seg fast, og en ung person med en fersk rift som kan sys. Men det betyr at bedringen i månedene etterpå i stor grad kommer fra opptreningen, ikke fra kikkhullet. Det er derfor treningen ikke er noe du gjør ved siden av behandlingen. Den er behandlingen. Les mer i meniskskade: symptomer og behandling uten operasjon og i meniskoperasjon eller opptrening?.
Øvelser for de første ukene
Her er tre stiger fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. De starter så lett at et nyoperert kne kan være med når sykehuset har gitt grønt lys for bevegelse. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom.
Strekking av kneet
- Sett deg på en stol med hælen oppå en annen stol.
- La beinet henge avslappet med kneet fritt i luften.
- La tyngden trekke kneet rolig ned mot strakt.
- Legg gjerne en hånd lett på låret for litt ekstra trykk.
- Pust rolig, og hold lårmuskelen avslappet.
Når det føles lett: Sitt på en stol, sitt oppreist og strekk kneet selv til foten er vannrett. Senere med et hold i toppen, der du spenner låret godt.
Bøy kneet med hælglid
- Legg deg på ryggen med en klut under hælen på det opererte beinet.
- Bøy det andre beinet, og sett foten flatt i gulvet.
- La hælen gli rolig opp mot setet slik at kneet bøyes.
- Gli bare så langt du kan uten skarp smerte.
- Skyv hælen langsomt tilbake til beinet er strakt.
Når det føles lett: Sitt på en stol og trekk foten bakover under stolen. Senere ligger du på magen og trekker hælen opp mot setet.
Knekontroll
- Stå foran en stol med føttene i hoftebredde.
- Sett deg langsomt ned mot stolen på omtrent tre sekunder.
- Berør setet lett, og reis deg rolig opp igjen.
- Hold knærne pekende samme vei som tærne hele veien.
- Se rett frem, og hold brystet oppe.
Når det føles lett: Stå på ett bein med lett støtte mot en stol, og bøy kneet langsomt noen få grader. Senere uten støtte, og til slutt med det andre beinet strakt ut foran deg.
Trinn opp og ned, bekkenløft, hofteabduksjon og utfall finner du i de beste øvelsene mot vondt i kneet, og hvordan styrke bygges opp over måneder i styrketrening for kneet.
Få et kneprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du kontakte sykehuset eller legen?
Etter en operasjon er det noen få tegn du ikke skal vente med: et kne som blir varmt, rødt og mer hovent med feber eller allmenn sykdomsfølelse, fordi det kan være infeksjon i leddet; en legg som blir hoven, varm og øm, fordi det kan være en blodpropp; en hevelse som vokser i stedet for å gå ned den første uken; eller et kne som ikke kan strekkes, og som låser seg. Alle fire skal undersøkes samme dag. Les alle tegnene i vondt i kneet: når bør du gå til legen?.
Konklusjon
- Sykehusets plan kommer først. Den vet hva kirurgen har gjort, og det gjør ikke denne artikkelen.
- De første dagene handler om hevelse og full strekk. Så bøying, så gange, så styrke.
- Fra uke tre er stigene de samme som ved alle andre knesmerter: knebøy, trinn, bekkenløft, hofte og balanse. Smerteregelen bestemmer tempoet.
- Ved en slitt menisk viser forsøkene at operasjonen i seg selv gir lite eller ingenting etter ett år. Bedringen kommer fra treningen etterpå.
- Rehabo er for tiden når sykehusets plan er ferdig, og kneet skal helt tilbake.
Referanser
- Ageberg E, Link A, Roos EM. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskelet Disord. 2010. PubMed
- Kise NJ, Risberg MA, Stensrud S, Ranstam J, Engebretsen L, Roos EM. Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ. 2016. PubMed
- Sihvonen R, Paavola M, Malmivaara A, et al. Arthroscopic partial meniscectomy versus sham surgery for a degenerative meniscal tear. N Engl J Med. 2013. PubMed
- Thorlund JB, Juhl CB, Roos EM, Lohmander LS. Arthroscopic surgery for degenerative knee: systematic review and meta-analysis of benefits and harms. BMJ. 2015. PubMed
- Siemieniuk RAC, Harris IA, Agoritsas T, et al. Arthroscopic surgery for degenerative knee arthritis and meniscal tears: a clinical practice guideline. BMJ. 2017. PubMed