Det er et av spørsmålene leger sjelden svarer klart på, og som nesten ingen sider på nettet tør sette tall på. Hvor lang tid tar det? Svaret avhenger av hva som er galt, og det er derfor denne siden er delt opp etter tilstand.
Tallene er fra forskningen, ikke fra erfaring eller gjetning. De er gjennomsnitt, og du kan ende både bedre og dårligere enn dem. Men de gir deg noe de fleste mangler: en realistisk forventning, så du verken gir opp etter tre uker eller venter passivt i tre år.
Det korte svaret
- Et forstuet kne eller et leddbånd på innsiden: uker. De fleste er tilbake i det meste innen seks uker, en fullstendig avrivning tar lengre tid.
- En overbelastet sene (hopperkne): tidligst fire uker, planlegg med tre til seks måneder.
- Smerter under kneskålen: måneder. Fire av ti har fortsatt plager etter ett år, og de som venter med å komme i gang, klarer seg dårligst.
- En slitt menisk: tolv uker med trening gir samme resultat som en operasjon.
- Artrose: måneder for å få effekt, deretter vedlikehold. Effekten avtar hvis du slutter.
- Et avrevet korsbånd: ni til tolv måneder til idrett med vridninger, med eller uten operasjon.
Resten av siden forklarer hvor tallene kommer fra, og hva som kan forkorte eller forlenge forløpet.
Leddbånd og forstuinger: uker
Det indre leddbåndet er det leddbåndet i kneet som oftest blir skadet, typisk ved et slag mot utsiden eller en vridning med foten i gulvet. Det gror uten operasjon i nesten alle tilfeller, også de fleste fullstendige avrivninger. Ved en mindre skade er de fleste tilbake i det meste av hverdagen innen to til tre uker og i idrett innen omtrent seks. En fullstendig avrivning kan ta to til tre måneder. Det finnes få gode studier av tidsrammen, så tallene er klinisk erfaring, ikke et forsøk.
Det som avgjør farten, er om du kommer i gang med å bevege og belaste kneet tidlig innenfor smertegrensen, eller om du holder det i ro i flere uker. Les mer under vondt i kneet etter en vridning eller et fall og vondt på innsiden av kneet.
Sener: måneder
Hopperkne, altså smerter i senen rett under kneskålen, er en sene som har mistet toleransen for belastning. Sener bygger seg sakte opp igjen, og det er derfor tidsrammen er lang. En gjennomgang av behandlingen setter den raskeste veien tilbake til idrett til fire uker og en realistisk plan til tre til seks måneder (1).
I det største nyere forsøket, JUMPER, fulgte man mennesker med hopperkne i 24 uker og fant at gradvis økende belastning av senen virket bedre enn de smertefulle øvelsene på skråbrett som mange fortsatt får (2). Selv etter de 24 ukene var mange ikke helt i mål, og det er verdt å vite på forhånd. Les mer under hopperkne.
Kneskålen: måneder, og start nå
Smerter under og rundt kneskålen er den vanligste knesmerten hos voksne under 50, og den blir ofte beskrevet som noe som går over av seg selv. Det gjør den ikke for alle. I en studie av 310 mennesker med kneskålsmerter hadde 55 prosent fortsatt plager etter tre måneder og 40 prosent etter ett år, uansett hvilken behandling de hadde fått. Det som sterkest forutsa et dårlig forløp, var at smertene hadde vart over to måneder før man kom i gang (3).
Fem til åtte år senere svarte mer enn halvparten av dem forskerne fikk tak i, at kneet fortsatt ikke var bra, og nesten ingen av dem hadde tegn på artrose på røntgen (4). Smertene kommer altså ikke fra en skadet kneskål, de kommer fra et ledd som har blitt følsomt og ikke har fått den treningen som skulle til.
Å komme tidlig i gang endrer kurven. I et dansk forsøk med ungdom med kneskålsmerter ga trening tre ganger i uken i tre måneder, i tillegg til undervisning, bedre resultat både etter ett og to år (5). Så regn med måneder, og begynn i dag. Les mer under vondt under og rundt kneskålen.
Menisken: tolv uker
Har du fått beskjed om at menisken er slitt eller har en rift, og er du over 40, er tidsrammen tolv uker. Det er lengden på treningsopplegget som i et norsk forsøk med 140 mennesker ga samme resultat som en kikkhullsoperasjon etter to år, og som attpåtil ga sterkere lårmuskler enn operasjonen gjorde (6). Omtrent hver femte i treningsgruppen valgte senere en operasjon likevel, uten å få et bedre resultat av det.
Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for meniskskader fra 2016 sier det samme: trening først, og først hvis tre til fire måneder med trening ikke har virket, blir operasjon aktuelt. Unntaket er et kne som har låst seg og ikke kan strekkes etter en vridning. Les mer under meniskskade og meniskoperasjon eller opptrening.
Artrose: måneder, deretter vedlikehold
Artrose går ikke over, men smertene kan gjøre det. En Cochrane-gjennomgang av 44 forsøk fant at et treningsopplegg reduserte smerten med omtrent 12 poeng på en skala fra 0 til 100 og bedret funksjonen med omtrent 10 poeng (7). Oppleggene i studiene varte vanligvis åtte til tolv uker, og de første merkbare endringene kommer for de fleste etter fire til seks uker.
Det viktige tallet er det neste. To til seks måneder etter opplegget var effekten på smerten halvert til omtrent 6 poeng, fordi mange sluttet å trene (7). Artrose er tilstanden der tidsrammen ikke har en sluttdato. Det som virker, er å gjøre treningen til noe du holder ved like, i mindre dose, resten av livet. Les mer under artrose i kneet.
Korsbåndet: ni til tolv måneder
Et avrevet fremre korsbånd er den tregeste av kneskadene, og tidsrammen er den samme uansett om du blir operert eller ikke. I det svenske KANON-forsøket med 121 unge, aktive voksne fikk den ene halvparten operert korsbåndet med en gang, mens den andre fikk opptrening med mulighet for en senere operasjon. Etter fem år var det ingen forskjell mellom gruppene, og 51 prosent av dem som startet med opptrening, var aldri blitt operert (8).
Veien tilbake til idrett med vridninger og retningsendringer tar ni til tolv måneder, og den styres ikke av kalenderen, men av hva kneet klarer: styrke i låret, hopp på ett bein og tillit til kneet. Les mer under korsbåndskade.
Hva endrer kurven?
De fleste tallene over er gjennomsnitt av mennesker som fikk svært ulik behandling, og forskjellen mellom den gode og den dårlige enden av tallene er i stor grad noe du selv kan påvirke.
Å komme tidlig i gang. Det går igjen på tvers av tilstandene. Ved kneskålsmerter er over to måneders venting det som sterkest forutsier et dårlig forløp (3). Ved leddbånd og menisk er tidlig bevegelse det som får tidsrammen ned.
Å belaste, ikke hvile. Hvile utover noen dager gjør kneet svakere og nervesystemet mer følsomt, og begge deler forlenger forløpet. Les mer under hvile eller trening ved vondt i kneet.
Å bruke smerteregelen. De danske treningsstudiene brukte regelen om at smerte opp til 2 av 10 er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, over 5 er for mye, og at smerten skal være tilbake på det vanlige før neste økt (9). Den regelen gjør at du verken trener for lite av frykt eller for mye av utålmodighet. Les hele regelen under kan du trene med vondt i kneet.
Å forstå hva smerten er. Smerte er ikke et mål på skade, og jo lenger den har vart, jo mindre henger de to sammen. Et kne som har gjort vondt i flere måneder, har et nervesystem som har blitt mer følsomt, og det er en av grunnene til at gamle knesmerter tar lengre tid enn nye. Trening i små trinn som ikke gir en oppblussing, skrur ned følsomheten igjen. Les prinsippet i knesmerter og et følsomt nervesystem.
Å holde det gående. Ved artrose er halveringen av effekten etter et par måneder uten trening det viktigste tallet på hele siden (7).
Slik ser et typisk forløp ut
De første to ukene merker du mest at kneet er ømt etter treningen, og det er normalt. Etter fire til seks uker begynner de fleste å klare mer før det gjør vondt: ett trinn til i trappen, en lengre gåtur. Etter åtte til tolv uker er det for de fleste med et leddbånd, en menisk eller begynnende artrose tydelig bedre, mens sener og kneskål fortsatt er underveis. Og etter det handler det om å holde på det du har bygget opp, i stedet for å starte på nytt neste gang.
Rehabos program følger det gradvise forløpet. Du starter på et nivå som passer for kneet, og går et trinn opp når det er klart, eller et trinn ned når belastningen var for stor. Velg Kne og deretter stedet der det gjør vondt.
Få et kneprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du gå til legen?
Tidsrammene gjelder de vanlige knesmertene. Et kne som blir varmt, hovent og rødt mens du får feber, skal undersøkes samme dag. Et kne som hovner kraftig opp i løpet av få timer etter en vridning, som har låst seg, eller som du ikke klarer å gå fire skritt på, skal undersøkes av en lege. Og har du trent i to til tre måneder uten noen fremgang, er det tid for en vurdering hos en fysioterapeut eller fastlegen din, ikke tid for å vente lenger. Les hele listen under vondt i kneet: når bør du gå til legen.
Konklusjon
- Leddbånd: uker. Sener: tre til seks måneder. Kneskål: måneder, og 40 prosent har fortsatt plager etter ett år. Menisk: tolv uker med trening. Artrose: måneder, deretter vedlikehold. Korsbånd: ni til tolv måneder.
- Å komme tidlig i gang er det som går igjen på tvers av alle tilstandene.
- Belastning innenfor smerteregelen 0 til 5 forkorter forløpet, hvile forlenger det.
- Ved artrose finnes det ingen sluttdato. Effekten halveres hvis du slutter.
- Er det ingen fremgang etter to til tre måneder med trening, skal kneet vurderes.
Les også guiden til vondt i kneet.
Referanser
- Malliaras P et al. Patellar tendinopathy: clinical diagnosis, load management, and advice for challenging case presentations. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy 2015. PubMed
- Breda SJ et al. Effectiveness of progressive tendon-loading exercise therapy in patients with patellar tendinopathy: a randomised clinical trial. British Journal of Sports Medicine 2021. PubMed
- Collins NJ et al. Prognostic factors for patellofemoral pain: a multicentre observational analysis. British Journal of Sports Medicine 2013. PubMed
- Lankhorst NE et al. Factors that predict a poor outcome 5-8 years after the diagnosis of patellofemoral pain: a multicentre observational analysis. British Journal of Sports Medicine 2016. PubMed
- Rathleff MS et al. Exercise during school hours when added to patient education improves outcome for 2 years in adolescent patellofemoral pain: a cluster randomised trial. British Journal of Sports Medicine 2015. PubMed
- Kise NJ et al. Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ 2016. PubMed
- Fransen M et al. Exercise for osteoarthritis of the knee. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed
- Frobell RB et al. Treatment for acute anterior cruciate ligament tear: five year outcome of randomised trial. BMJ 2013. PubMed
- Ageberg E et al. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskeletal Disorders 2010. PubMed