Når kneet gjør vondt, er en knebandasje ofte det første folk kjøper. Den er billig, den føles riktig, og den er lett å ha på under buksene. Spørsmålet er om den gjør noe, eller om den bare føles som om den gjør noe.
Det korte svaret er: En myk knebandasje kan gi varme, ro og trygghet, og ved artrose i kneet gir den målbart litt mindre smerte. Men den holder ikke kneskålen på plass, den stabiliserer ikke et løst kne, og den behandler ingenting. Den kan være en fornuftig hjelp i en periode. Det som endrer kneet, er belastning som øker gradvis.
Denne artikkelen går gjennom hva de ulike typene bandasjer kan, hva forskningen sier om hver av dem, og hvordan du bruker en bandasje uten at du ender opp med å trene mindre fordi du har den på. Den bygger på guiden til vondt i kneet.
Tre typer bandasjer
Ordet knebandasje dekker ting som gjør svært forskjellige ting:
- Den myke bandasjen, også kalt knestøtte eller knevarmer. Et elastisk rør av neopren eller strikk, noen ganger med en ring rundt kneskålen. Den klemmer lett, varmer og gir følelsen av at kneet er «samlet».
- Bandasjen med skinner, en hengslet ortose. To stive skinner på sidene av kneet med et hengsel ved leddet. Den begrenser sidebevegelser og brukes etter en skade på et leddbånd.
- Den avlastende bandasjen, en såkalt unloader. En stiv, tilpasset ortose som presser kneet litt bort fra siden der artrosen sitter. Den tilpasses av en ortopediingeniør, den kjøpes ikke i et supermarked.
I tillegg kommer teip og de små stroppene under kneskålen som mange løpere kjenner. De hører til i samme kategori som den myke bandasjen: De endrer følelsen i kneet, ikke kneet.
Hva den myke bandasjen kan
Det beste samlede bildet kommer fra en gjennomgang fra 2018 av 11 studier med myke bandasjer ved artrose i kneet (1). Studiene var små, og kvaliteten var lav, men resultatet var det samme på tvers: Med bandasjen på hadde deltakerne moderat mindre smerte enn uten, og over lengre tid litt bedre selvvurdert funksjon. Forfatterne kaller effekten på smerte «moderat» og på funksjon «liten til moderat», og etterlyser bedre studier.
Det er en reell effekt, og den er verdt å ta med seg. Men legg merke til hva den ikke er. Den er ikke en endring i kneet. Bandasjen tilfører ingen styrke, den flytter ingen brusk, og den gjør ikke leddet mer stabilt på noen måte man kan måle. Den virker på det samme stedet som varme, trykk og ro virker: på nervesystemets vurdering av hvor mye kneet må beskyttes akkurat nå. Det er ikke ingenting. Et kne som føles tryggere, blir brukt mer, og et kne som blir brukt mer, blir sterkere. Bandasjen kan altså være døren inn til det som virker, hvis du bruker den slik.
Det er også derfor den gjør så lite hvis den brukes i stedet. Tar du på bandasjen og lar være å belaste kneet, får du den moderate lindringen og ingenting annet. Bandasjen har ikke gjort noe galt. Den har bare ikke gjort det du trengte.
Hva den ikke kan
Den holder ikke kneskålen på plass. Mange kjøper en bandasje med en ring rundt kneskålen fordi de har fått høre at kneskålen «ligger skjevt» eller «går i feil spor». Det er en forestilling forskningen ikke støtter. I en stor samling studier om risikofaktorer for smerter rundt kneskålen var plasseringen av kneskålen ikke en risikofaktor, mens en svak lårmuskel var det (2). Og den kliniske retningslinjen for smerter rundt kneskålen fra 2019 fraråder direkte bandasjer, knestøtter og stropper som behandling av denne typen smerter (3). Les mer i artikkelen om vondt under og rundt kneskålen.
Den stabiliserer ikke et løst kne. Hvis kneet ditt svikter, er det to muligheter: en refleks der lårmuskelen slipper et øyeblikk på grunn av smerte, eller en ekte ustabilitet etter en leddbåndskade. En myk bandasje gjør ingen av dem bedre. Den første går over når kneet blir sterkere og mindre følsomt, og den andre krever en vurdering og en plan. Les mer i artikkelen om kneet som svikter.
Den behandler ikke artrose. Effekten i studiene er lindring mens bandasjen er på. Det er ikke en endring i forløpet. Det som endrer forløpet ved artrose, er ifølge den danske Sundhedsstyrelsens nasjonale kliniske retningslinje veiledet trening, kunnskap om tilstanden og for noen et vekttap, og retningslinjen skriver at trening har en effekt av samme størrelse som medisiner (4). Les mer i artikkelen om artrose i kneet.
Bandasjen med skinner
Den hengslede ortosen har et annet formål. Etter en skade på leddbåndet på innsiden av kneet, den vanligste leddbåndskaden, kan en hengslet ortose i noen uker beskytte leddbåndet mot sidebelastning mens det gror, samtidig som kneet får bøyes og strekkes. Det er en fornuftig bruk, og den er tidsbegrenset. Leddbåndet gror uten operasjon i nesten alle tilfeller, de fleste er godt på vei etter omtrent seks uker, og ortosen tas av når kneet ikke lenger gir etter til siden. Les mer i artikkelen om vondt på innsiden av kneet.
Etter en korsbåndskade er bildet mer blandet. Noen bruker en ortose til idrett den første tiden, mest for tryggheten. Den erstatter ikke opptreningen som bygger kontrollen kneet mangler, og i de store studiene av korsbåndskader er det treningen, ikke ortosen, som avgjør resultatet.
Den avlastende bandasjen
En avlastende kneortose brukes ved artrose på den ene siden av kneet, oftest innsiden. Den presser kneet litt bort fra den slitte siden, så belastningen fordeles annerledes. Noen opplever tydelig lindring, andre ikke, og mange slutter å bruke den fordi den er stor og ubekvem. Den kan være verdt et forsøk hvis smerten sitter tydelig på den ene siden og hindrer deg i å gå, og den tilpasses av en ortopediingeniør. Også her gjelder det at den ikke endrer noe i kneet, og at den fungerer best som det som gjør trening mulig.
Teip og stropper
Teip rundt kneskålen og stropper under kneskålen er populære blant løpere og hoppere. De kan endre følelsen i kneet i noen timer, og enkelte kjenner en lindring når de har dem på. Det finnes ikke evidens for at teip flytter kneskålen, og retningslinjen fra 2019 fraråder som nevnt knebandasjer og stropper ved smerter rundt kneskålen (3). Vil du bruke teip, så bruk den som du ville brukt en bandasje: til å komme i gang, ikke til å slippe å komme i gang.
Slik bruker du en bandasje fornuftig
En bandasje blir et godt verktøy når du er tydelig med deg selv om hva den er til:
- Bruk den til å gjøre noe du ellers ikke ville gjort. En gåtur, en dag på jobb, en treningsøkt. Ikke til å sitte stille med.
- Ta den av hjemme. Kneet skal venne seg til å bære deg uten hjelp, og det skjer når du bruker det uten bandasje i trygge omgivelser.
- Tren uten den. Øvelsene nedenfor er de som endrer kneet. Bandasjen kan gjerne være på i starten hvis den er forskjellen på om du gjør dem eller ikke, men målet er å klare dem uten.
- Sett en dato. Etter fire til seks uker bør du merke at du trenger den mindre. Har det ikke skjedd, er det ikke bandasjen som skal byttes. Det er planen.
Det som faktisk endrer kneet
Det som har best dokumentasjon ved knesmerter, er styrke i låret og hofta, bygget opp i små trinn. Ved artrose ga trening i en stor samling studier omtrent 12 poeng mindre smerte på en skala fra 0 til 100 rett etter et treningsopplegg (5), og programmer med et klart fokus på lårmuskelen virket bedre enn blandede programmer (6). Ved smerter rundt kneskålen virket trening av hofte og kne sammen bedre enn kneet alene (7).
Her er tre steder å begynne. De krever ikke noe utstyr, og de er første trinn på tre av stigene programmet bygger på. Regelen er den danske smerteregelen fra GLA:D og de store danske knestudiene: 0 til 2 på en skala til 10 er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, over 5 er for mye, og smerten skal være tilbake på det vanlige før neste økt (8).
Knebøy ved vegg
- Stå med ryggen mot en vegg og føttene et lite stykke frem, i hoftebredde og med tærne litt utover.
- Gli rolig ned langs veggen så langt du kan uten at smerten går over 5.
- Press opp igjen gjennom hælene mens ryggen blir mot veggen.
- Hold et jevnt tempo, og pust normalt.
- Hold knærne over føttene, så de ikke faller innover.
Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom. Når det føles lett: knebøy fra en stol, og senere knebøy uten støtte.
Knebøy til stol
- Stå foran en stol med føttene i hoftebredde.
- Sett deg langsomt ned mot stolen på omtrent tre sekunder.
- Berør setet lett, og reis deg rolig opp igjen.
- Hold knærne pekende samme vei som tærne, og se rett frem.
- Ikke la knærne falle innover.
Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder. Når det føles lett: Det samme på ett bein med støtte, og senere uten.
Stående abduksjon
- Stå oppreist med fingertuppene mot en vegg for balansen.
- Spenn lett i magen, og hold vekten på det ene beinet.
- Løft det andre beinet rolig ut til siden med strakt kne og tærne pekende rett frem.
- Senk beinet langsomt ned igjen uten å synke sammen i hofta.
- Bytt side. Ikke len overkroppen ut mot motsatt side.
Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder per side. Når det føles lett: Hold beinet ute i et par sekunder, eller gå videre til musling og liggende abduksjon.
Hele listen med stiger finner du i de beste øvelsene mot vondt i kneet.
Få et kneprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for kneet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når en bandasje ikke er svaret
En bandasje er for et kne som gjør vondt, men er i orden. Noen knær trenger mer enn det. Har kneet hovnet opp i løpet av få timer etter en vridning eller et fall, klarer du ikke å ta fire skritt på det, eller sitter det fast så du ikke kan strekke det, skal det undersøkes av en lege, ikke pakkes inn. Det samme gjelder et varmt, hovent kne med feber. Les mer i artikkelen om når du bør gå til legen med vondt i kneet.
Merk til slutt at smerten sjelden er et mål på hvor mye som feiler kneet. Hos friske mennesker uten knesmerter viser skanninger forandringer hos de fleste, og det som gjør vondt, er ofte et kne som har blitt følsomt og passer for godt på seg selv. En bandasje kan dempe den følelsen litt. Det som endrer den, er å vise kneet at det kan bære, i små trinn. Les mer i artikkelen om knesmerter og et følsomt nervesystem.
Konklusjon
- En myk knebandasje gir varme, ro og trygghet, og ved artrose en moderat lindring mens den er på.
- Den holder ikke kneskålen på plass, stabiliserer ikke et løst kne og behandler ingenting.
- En hengslet ortose har sin plass i noen uker etter en leddbåndskade. En avlastende ortose kan prøves ved ensidig artrose.
- Bruk bandasjen til å gjøre mer, ikke mindre. Tren uten den, og sett en dato for når du ikke trenger den.
- Det som endrer kneet, er styrke i lår og hofte, bygget opp i små trinn med smerteregelen som guide.
Referanser
- Cudejko T et al. Effect of soft braces on pain and physical function in patients with knee osteoarthritis: systematic review with meta-analyses. Arch Phys Med Rehabil 2018. PubMed
- Neal BS et al. Risk factors for patellofemoral pain: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med 2019. PubMed
- Willy RW et al. Patellofemoral pain: clinical practice guidelines. J Orthop Sports Phys Ther 2019. PubMed
- Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for knæartrose. 2012. Retningslinjen er under revurdering.
- Fransen M et al. Exercise for osteoarthritis of the knee. Cochrane Database Syst Rev 2015. PubMed
- Juhl C et al. Impact of exercise type and dose on pain and disability in knee osteoarthritis. Arthritis Rheumatol 2014. PubMed
- Nascimento LR et al. Hip and knee strengthening is more effective than knee strengthening alone for reducing pain and improving activity in individuals with patellofemoral pain. J Orthop Sports Phys Ther 2018. PubMed
- Ageberg E et al. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskelet Disord 2010. PubMed