Du har hatt vondt på utsiden av albuen i noen måneder, og legen tilbyr en kortisonsprøyte. Det er en injeksjon med kortison, ofte blandet med bedøvelse, akkurat der det gjør vondt. Mange kjenner noen som fikk det gjort og var smertefrie et par dager senere. Det høres ut som den enkle løsningen.
Det er den også, i noen uker. Men tennisalbue er et av de få stedene i kroppen der forskerne har fulgt folk i et helt år etter en kortisonsprøyte, og resultatet er klart. Her kan du lese hva de har funnet, hvorfor legen likevel tilbyr den, og hva du kan gjøre i stedet. Vil du først vite hva en tennisalbue er, kan du lese tennisalbue: hva det er, og hva som virker, eller få den samlede oversikten i guiden til albuesmerter.
Det korte svaret
En kortisonsprøyte gir ofte mindre smerte i seks uker, og et dårligere resultat etter et år. Flere får smertene tilbake, og færre er friske. Det har tre store forsøk vist uavhengig av hverandre, og en samlet gjennomgang av studiene peker i samme retning.
Det betyr ikke at du aldri kan få en. Det betyr at du bør vite hva du bytter bort, før du sier ja.
Hva er en kortisonsprøyte?
En kortisonsprøyte mot tennisalbue er en injeksjon med kortison, et stoff som demper kroppens reaksjon i vevet. Den settes ved senefestet på knokkelfremspringet på utsiden av albuen. Ofte er det bedøvelse i, slik at albuen er nummen de første timene. Selve kortisonet begynner typisk å virke etter noen dager.
Tanken bak den stammer fra en tid da man trodde at tennisalbue var en betennelse. I dag vet man at det er en sene som har vanskeligere for å tåle belastning. Kortisonet kan dempe smerten, men det gjør ikke senen sterkere. Det forklarer mye av det forsøkene har funnet.
Hva sier forskningen?
Det nederlandske forsøket (2002)
185 pasienter med tennisalbue i minst seks uker ble delt i tre grupper: kortisonsprøyte, fysioterapi eller å vente og se. Etter seks uker var kortisonsprøyten klart best. 92 prosent hadde suksess, mot 47 prosent med fysioterapi og 32 prosent hos dem som ventet. Men mange fikk smertene tilbake. Etter et år hadde bildet snudd: 69 prosent hadde suksess etter kortisonsprøyte, 91 prosent etter fysioterapi og 83 prosent etter å ha ventet (1).
Det australske forsøket (2006)
198 deltakere fikk enten åtte behandlinger hos en fysioterapeut med øvelser, en kortisonsprøyte eller beskjed om å vente. Kortisonsprøyten var igjen best etter seks uker. Men 47 av de 65 som hadde blitt gode etter sprøyten, ble dårligere igjen etterpå. Etter et år klarte kortisongruppen seg dårligere enn fysioterapigruppen. Forskerne skrev at den raske gevinsten «paradoksalt» snudde etter seks uker, og at kortisonsprøyten bør brukes med forsiktighet (2).
Forsøket med narreinjeksjon (2013)
Det mest overbevisende forsøket ble publisert i 2013. 165 pasienter fikk enten en ekte kortisonsprøyte eller en injeksjon uten virkestoff, og halvparten fikk i tillegg fysioterapi. Pasientene visste ikke hvilken injeksjon de hadde fått. Etter et år var 83 prosent friske eller mye bedre etter den ekte kortisonsprøyten, mot 96 prosent etter narreinjeksjonen. 54 prosent fikk smertene tilbake etter den ekte kortisonsprøyten, mot 12 prosent etter narreinjeksjonen. Etter et halvt år var forskjellen enda større: 55 prosent mot 85 prosent (3).
Det er verdt å lese de tallene to ganger. De som fikk en injeksjon uten virkestoff, klarte seg bedre enn de som fikk kortison. Kortisonsprøyten gjorde ikke bare ingen nytte etter et år. Den gjorde forløpet dårligere.
Den samlede gjennomgangen (2013)
En gjennomgang av elleve studier med over 1 100 pasienter fant det samme mønsteret: kortisonsprøyten ga mindre smerte på kort sikt, men på mellomlang sikt mer smerte, et svakere grep og færre som var bedre. Øvelser og tøying hadde derimot en effekt både på kort og lang sikt (4).
Hvorfor tilbyr legen den da?
Fordi den virker raskt, og fordi rask lindring er det de fleste ber om. En lege som tilbyr en kortisonsprøyte, gjør det ikke for å skade deg. Noen trenger et par rolige uker for å klare jobben, sove eller komme i gang med treningen. For dem kan det være et rimelig valg, hvis de kjenner prisen.
Det er også slik at gamle retningslinjer og vaner henger igjen. Mange leger og pasienter har sett kortisonsprøyten virke i dagene etterpå, men de færreste har fulgt opp et år senere. Det er det forsøkene har gjort. Du kan lese om den samme diskusjonen for skulderen i kortisonsprøyte i skulderen.
Hvis du likevel velger den
Det er din albue og ditt valg. Hvis smerten er så sterk at den hindrer deg i å jobbe, eller du ikke kommer i gang med noen trening, kan du velge kortisonsprøyten med tallene foran deg. Da er det lurt å:
- Se de rolige ukene som et vindu for å bygge opp senen, ikke som en løsning.
- Starte på øvelsene fra de nederste trinnene, selv om albuen føles god. Senen har ikke blitt sterkere av sprøyten.
- Holde igjen med det som startet problemet, de første ukene, selv om det ikke gjør vondt.
- Unngå å ta nye sprøyter igjen og igjen. Hver gang skyver du problemet lenger frem.
Hva du kan gjøre i stedet
Vent med en plan. Omtrent ni av ti er mye bedre etter et år uten noen aktiv behandling, og hver 2,5 til 3 måned blir halvparten av dem som fortsatt har vondt, gode (5). Det er det naturlige forløpet en kortisonsprøyte må sammenlignes med, og den klarer seg bare bedre de første ukene. Les mer i hvor lang tid tar en tennisalbue?
Tren senen. Rolig, økende belastning av musklene som løfter håndleddet, med vekt på en langsom senking, ga raskere smertelindring i et forsøk med 120 pasienter (6). En statisk øvelse er et godt første trinn når alt gjør vondt. Du finner øvelsene i de beste øvelsene mot tennisalbue og golfalbue.
Juster belastningen i hverdagen. Pauser, et annet grep, et lettere verktøy, færre timer med den samme bevegelsen. En albuebandasje kan gjøre det lettere å gripe for noen.
Bruk smertestillende på de dårlige dagene, hvis du trenger det. Is eller varme etter hva som føles best. Les kulde eller varme.
Trykkbølger, injeksjoner med ditt eget blod og operasjon er andre tilbud du kan møte. Hver av dem er testet mot narrebehandling, og ingen har vist en tydelig ekstra gevinst. Les mer i Trykkbølgebehandling, PRP og operasjon for tennisalbue.
Det følsomme nervesystemet
Når en kortisonsprøyte virker de første ukene, er det ikke fordi senen har blitt sterkere. Den demper signalet, mens senen er den samme. Og når smerten er borte, er det lett å gå tilbake til alt det som startet det, og da reagerer senen og nervesystemet igjen, ofte kraftigere. Smerte er kroppens alarm, og en følsom alarm dempes av rolig, gjentatt belastning som viser nervesystemet at albuen tåler det. Les mer i albuesmerter og et følsomt nervesystem og hva er smerte.
Smerteregelen
Når du trener, kan du gjerne kjenne albuen, men hold det lavt. Opptil omtrent 3 av 10 under øvelsen er greit hvis det har roet seg igjen innen en time og ikke er verre neste morgen. Et lite forsøk viste at en statisk øvelse over den enkeltes smertegrense ga mer smerte etterpå, mens en statisk øvelse under grensen ikke gjorde det (7). Les hvile eller trening ved vondt i albuen.
Har du vondt på utsiden av albuen, velger du Albue og deretter Utsiden når du bygger programmet ditt.
Få et program for albuen som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for albuen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du gå til legen?
Du trenger ikke lege for å trene en tennisalbue. Men gå til fastlegen hvis albuen blir hoven, varm og rød, hvis den gjør vondt om natten uten sammenheng med dagens bruk, eller hvis ringfingeren og lillefingeren fortsetter å sove. Har du fått en kortisonsprøyte, og albuen blir rød, varm og hoven i dagene etterpå, skal du kontakte legen samme dag. Les vondt i albuen: når bør du gå til legen?
Konklusjon
- En kortisonsprøyte gir ofte ro i seks uker.
- Etter et år er færre friske etter en kortisonsprøyte enn etter en narreinjeksjon, og langt flere får smertene tilbake.
- Omtrent ni av ti er mye bedre etter et år uten kortisonsprøyte.
- Trening av senen og justering av hverdagen er det som gjør armen i stand til å tåle mer.
- Velger du kortisonsprøyten, bruk de rolige ukene til å trene, ikke til å glemme albuen.
Referanser
- Corticosteroid injections, physiotherapy, or a wait-and-see policy for lateral epicondylitis: a randomised controlled trial (Smidt, Lancet, 2002)
- Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial (Bisset, BMJ, 2006)
- Effect of corticosteroid injection, physiotherapy, or both on clinical outcomes in patients with unilateral lateral epicondylalgia: a randomized controlled trial (Coombes, JAMA, 2013)
- Treating lateral epicondylitis with corticosteroid injections or non-electrotherapeutical physiotherapy: a systematic review (Olaussen, BMJ Open, 2013)
- Persistent Tennis Elbow Symptoms Have Little Prognostic Value: A Systematic Review and Meta-analysis (Ikonen, Clin Orthop Relat Res, 2022)
- A randomized controlled trial of eccentric vs. concentric graded exercise in chronic tennis elbow (lateral elbow tendinopathy) (Peterson, Clin Rehabil, 2014)
- Isometric Exercise Above but not Below an Individual's Pain Threshold Influences Pain Perception in People With Lateral Epicondylalgia (Coombes, Clin J Pain, 2016)