Når en tennisalbue har vart i noen måneder, begynner tilbudene å komme. En klinikk tilbyr trykkbølgebehandling, også kalt shockwave. En annen tilbyr en injeksjon med ditt eget blod eller med PRP, blodplaterikt plasma. Og hvis ingenting hjelper, nevner noen til slutt en operasjon.
Det er forståelig at man vil prøve noe. Smerten er plagsom, den har vart lenge, og behandlingene høres moderne ut. Her kan du lese hva som skjer når de tre behandlingene blir testet mot en narrebehandling, der pasienten ikke vet hva han eller hun har fått. Vil du først vite hva en tennisalbue er, kan du lese tennisalbue: hva det er, og hva som virker, eller få den samlede oversikten i guiden til albuesmerter.
Det korte svaret
Trykkbølgebehandling, PRP og operasjon er alle testet mot narrebehandling ved tennisalbue, og ingen av dem har vist en tydelig ekstra gevinst. De som fikk den ekte behandlingen, ble bedre. Men de som fikk narrebehandlingen, ble nesten like mye bedre.
Det betyr ikke at folk ikke blir bedre etter behandlingene. Det blir mange. Det betyr at mesteparten av bedringen kom fra noe annet enn selve behandlingen: tiden, forventningen og det man gjorde ved siden av.
Klokka som alle behandlinger må slå
Før man vurderer en behandling, må man kjenne det naturlige forløpet. En samlet gjennomgang av kontrollgruppene i forsøk med tennisalbue fant at omtrent 89 prosent var mye bedre etter et år uten aktiv behandling. Hver 2,5 til 3 måned ble halvparten av dem som fortsatt hadde vondt, gode, og det gjaldt uansett hvor lenge de hadde hatt det fra før (1).
Det er listen enhver behandling må over. Hvis du får trykkbølgebehandling i måned fire og er bedre i måned sju, ville mange ha blitt bedre uansett. Derfor er forsøk med narrebehandling den eneste måten å se om behandlingen selv gjør en forskjell. Les mer i hvor lang tid tar en tennisalbue?
Trykkbølgebehandling (shockwave)
Ved trykkbølgebehandling sender et apparat trykkbølger gjennom huden inn mot senefestet på utsiden av albuen. Tanken er at det setter i gang tilhelingen i senen. Behandlingen gis typisk tre til fem ganger med en ukes mellomrom.
En Cochrane-gjennomgang samlet ni forsøk med 1 006 deltakere der trykkbølgebehandling ble sammenlignet med narrebehandling. 11 av 13 samlede analyser fant ingen tydelig fordel ved den ekte behandlingen. Forfatterne konkluderte med at trykkbølgebehandling gir «liten eller ingen nytte» for smerte og funksjon ved tennisalbue (2). Gjennomgangen er fra 2005, men den er fortsatt den største samlede vurderingen, og nyere forsøk har ikke endret bildet tydelig.
PRP og injeksjon med ditt eget blod
Ved en PRP-behandling tar man en blodprøve, konsentrerer blodplatene og sprøyter dem inn ved senefestet. Ved en injeksjon med eget blod hopper man over konsentreringen. Tanken er at vekstfaktorene i blodet hjelper senen med å gro. Behandlingen er ofte dyr og betales av deg selv.
En Cochrane-gjennomgang fra 2021 samlet 32 forsøk med 2 337 deltakere. Ti av dem sammenlignet eget blod eller PRP med en injeksjon uten virkestoff. Konklusjonen var at injeksjonene sannsynligvis ikke gir en klinisk betydningsfull bedring av smerte eller funksjon etter tre måneder, og at dataene ikke støtter behandlingen (3). Det var evidens med moderat sikkerhet.
Hvis du vurderer en PRP-behandling, er det verdt å spørre klinikken hvilke forsøk mot narrebehandling de bygger på.
Operasjon
Den vanligste operasjonen for tennisalbue fjerner den delen av senen som ser forandret ut. Resultatene har i mange år blitt beskrevet som gode, men uten sammenligning med en narreoperasjon.
Det endret seg med et australsk forsøk fra 2018. 26 pasienter som hadde hatt tennisalbue i mer enn seks måneder og ikke hadde blitt bedre av minst to andre behandlinger, fikk enten den ekte operasjonen eller en narreoperasjon. Ved narreoperasjonen ble huden åpnet og senen lagt fri, men ingenting ble fjernet. Begge gruppene ble bedre, både etter et halvt år og etter 2,5 år. Men det var ingen forskjell mellom gruppene på noe mål på noe tidspunkt (4).
Forsøket er lite, og forskerne skrev selv at det med så få deltakere ikke kunne vise en ekstra gevinst ved operasjonen. Men det er det beste forsøket som finnes, og det tyder på at mye av det man har tilskrevet operasjonen, kom fra noe annet.
Det betyr ikke at ingen noen gang skal opereres. Hos de få som etter et år eller mer med ordentlig, gradvis trening fortsatt er mye plaget, kan en operasjon bli aktuelt. Da er det sykehusets eller spesialistens plan som gjelder, også for opptreningen etterpå.
Hvorfor blir man så bedre?
Når både den ekte behandlingen og narrebehandlingen hjelper, er det flere forklaringer som virker sammen:
- Tiden. Tennisalbue går over av seg selv hos de fleste, slik tallene ovenfor viser.
- Forventningen. En behandling man tror på, kan dempe smerten. Det er ikke innbilning. Det er nervesystemet som skrur ned alarmen når det føler seg tryggere.
- Det man gjør ved siden av. Mange skåner albuen litt, gjør øvelser og endrer hverdagen samtidig som de får behandlingen.
Smerte er kroppens alarm, og den er ikke et nøyaktig mål på hvor mye som er galt i senen. Det forklarer hvorfor en narreoperasjon kan gi mindre smerte, og hvorfor en sene kan fortsette å gjøre vondt etter at belastningen som startet det, er borte. Les mer i albuesmerter og et følsomt nervesystem og hva er smerte.
Og kortisonsprøyten?
Den eldste av injeksjonene, kortisonsprøyten, er den best undersøkte. Den virker godt de første seks ukene, men etter et år er færre friske, og flere får smertene tilbake, enn etter en injeksjon uten virkestoff (5). Du kan lese tallene i kortisonsprøyte mot tennisalbue.
Hva virker så?
Ingen behandling klarer seg tydelig bedre enn det naturlige forløpet etter et år. Men det finnes ting som gjør de første månedene lettere og gir deg en sterkere arm underveis:
Rolig, økende belastning av senen. I et forsøk med 120 pasienter ga en daglig hjemmeøvelse med langsom senking av håndleddet raskere smertelindring enn den samme øvelsen med løft, og omtrent 10 prosent flere ble bedre (6). Det krever ikke utstyr. En flaske eller en pose med bøker er nok. Se de beste øvelsene mot tennisalbue og golfalbue.
En statisk øvelse når alt gjør vondt. I et forsøk med 40 pasienter ga åtte uker med daglige statiske øvelser hjemme mindre smerte og bedre funksjon enn å vente, selv om deltakerne ikke vurderte seg selv som mye bedre (7). Det er et godt første trinn, ikke hele behandlingen.
En hverdag med pauser og variasjon. Færre timer med den samme bevegelsen, et annet grep, et lettere verktøy. Les vondt i albuen av jobben.
En lav smertegrense under treningen. Opptil omtrent 3 av 10 under en øvelse er greit hvis det har roet seg igjen innen en time og ikke er verre neste morgen. Les hvile eller trening ved vondt i albuen.
I Rehabos program for utsiden av albuen starter styrkestigen med «Håndleddsstrekk uten vekt», der du løfter håndleddet rolig med underarmen hvilende på et bord. Stigen ender i «Langsom senking med strak albue», der du holder armen strak frem og senker håndleddet langsomt over 3 til 4 sekunder. Hvert sett varer 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom.
Når er det verdt å bli undersøkt på nytt?
Hvis du har trent ordentlig i omtrent tre måneder uten fremgang, er det verdt å få albuen sjekket. Noen ganger kommer smerten fra nakken eller fra en nerve i underarmen og ikke fra senen. Forskere peker på nakkesmerter som et tegn som kan ha betydning for forløpet (8). Les nerve i klem i nakken og fysioterapeut eller hjemmetrening ved albuesmerter?
Gå til legen hvis albuen blir hoven, varm og rød, hvis den gjør vondt om natten uten sammenheng med dagens bruk, eller hvis ringfingeren og lillefingeren fortsetter å sove. Les vondt i albuen: når bør du gå til legen?
Har du vondt på utsiden av albuen, velger du Albue og deretter Utsiden når du bygger programmet ditt.
Få et program for albuen som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for albuen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Konklusjon
- Omtrent ni av ti med tennisalbue er mye bedre etter et år. Det er det naturlige forløpet enhver behandling må sammenlignes med.
- Trykkbølgebehandling ga liten eller ingen nytte mot narrebehandling i ni forsøk.
- PRP og injeksjon med eget blod ga sannsynligvis ingen klinisk betydningsfull bedring mot narreinjeksjon.
- En operasjon var ikke bedre enn en narreoperasjon i det eneste forsøket som har testet det.
- Rolig belastning av senen, en lav smertegrense og en hverdag med pauser er det som bygger opp armen mens den roer seg.
Referanser
- Persistent Tennis Elbow Symptoms Have Little Prognostic Value: A Systematic Review and Meta-analysis (Ikonen, Clin Orthop Relat Res, 2022)
- Shock wave therapy for lateral elbow pain (Buchbinder, Cochrane Database Syst Rev, 2005)
- Autologous blood and platelet-rich plasma injection therapy for lateral elbow pain (Karjalainen, Cochrane Database Syst Rev, 2021)
- Surgical Treatment of Lateral Epicondylitis: A Prospective, Randomized, Double-Blinded, Placebo-Controlled Clinical Trial (Kroslak, Am J Sports Med, 2018)
- Effect of corticosteroid injection, physiotherapy, or both on clinical outcomes in patients with unilateral lateral epicondylalgia: a randomized controlled trial (Coombes, JAMA, 2013)
- A randomized controlled trial of eccentric vs. concentric graded exercise in chronic tennis elbow (lateral elbow tendinopathy) (Peterson, Clin Rehabil, 2014)
- Unsupervised Isometric Exercise versus Wait-and-See for Lateral Elbow Tendinopathy (Vuvan, Med Sci Sports Exerc, 2020)
- Management of Lateral Elbow Tendinopathy: One Size Does Not Fit All (Coombes, J Orthop Sports Phys Ther, 2015)