Vondt i albuen: når bør du gå til legen?

Albuen gjør vondt, og et sted i bakhodet ligger spørsmålet: Er det noe alvorlig? Er den brukket? Bør jeg ringe legen, eller kan jeg vente og se?

Det korte svaret er: De aller fleste albuesmerter hos voksne kommer fra en sene som har fått mer å gjøre enn den var vant til. De er ufarlige og trenger ikke undersøkes. Men det finnes en liten håndfull tegn du bør kjenne, fordi de endrer alt. Noen av dem betyr lege samme dag. Andre betyr en time innen noen få dager. Denne artikkelen går gjennom dem ett om gangen og slutter med det som gjelder for alle dere som ikke har noen av dem.

Artikkelen bygger på guiden til vondt i albuen, der de samme tegnene står i kort form.

Hvor sjelden er det alvorlig?

De aller fleste albuesmerter hos voksne kommer fra senene på utsiden eller innsiden av albuen, det som kalles tennisalbue og golfalbue, eller fra senene foran og bak på albuen. De gjør vondt når du griper, løfter eller skrur, og de kan gjøre vondt lenge, men de er ikke farlige. De blir bedre av å bli belastet riktig, og omtrent 9 av 10 med tennisalbue er bedre etter et år, selv uten behandling (1).

De røde flaggene finnes for å fange de få tilfellene der albuen må undersøkes av en lege først: et brudd, en avrevet sene, en infeksjon, en nerve i klem og et ledd som er angrepet av revmatisk sykdom eller urinsyregikt. Ett enkelt tegn betyr ikke at du er blant de få. Det betyr at du skal få det undersøkt.

Etter et fall: kan du strekke albuen helt ut?

Det første spørsmålet etter et fall på hånden eller albuen er om noe er brukket. Her finnes en enkel test du kan gjøre selv: Strekk armen helt ut, slik at albuen er rett, og sammenlign med den andre armen.

I en britisk studie med 1 740 pasienter på akuttmottak var det brudd hos nesten halvparten av dem som ikke kunne strekke albuen helt ut etter en skade. Hos de voksne som kunne strekke den helt ut, var det brudd hos under 2 av 100, og testen fant nesten alle bruddene (2). Derfor gjelder:

• Kan du ikke strekke albuen helt ut etter et fall eller slag, må den røntgenfotograferes. Les mer i Vondt i albuen etter et fall. Ring fastlegen eller legevakten på 116 117.
• Kan du strekke den helt ut, er et brudd lite sannsynlig. Er den fortsatt øm og hoven etter 7 til 10 dager, bør du likevel få den undersøkt, slik forskerne også anbefalte (2).

Testen erstatter ikke legen hvis du er i tvil, og den gjelder ikke hvis armen er skjev, eller hvis albuen har gått ut av ledd. Da skal du til legevakten med en gang.

Når et brudd er utelukket eller grodd, er neste steg å få bevegeligheten og styrken tilbake. En albue som har vært holdt i ro, mister særlig evnen til å strekke seg helt ut, og den må trenes tilbake i små steg. Sykehusets plan kommer alltid først hvis du er operert eller har hatt gips.

Et barn som ikke vil bruke armen

Hos små barn kan albuen gli litt ut av ledd når noen drar i hånden til barnet, for eksempel når en voksen løfter barnet opp etter armen. Barnet holder etterpå armen inntil kroppen og vil ikke bruke den. Det er ikke farlig, men en lege skal se på det, og en lege kan som regel få albuen på plass med en gang. Et barn som har falt på armen, skal også undersøkes av en lege, fordi barns knokler brekker annerledes enn voksnes. Rehabo er laget for voksne.

Innen noen få dager: et smell foran i albuen

Kjenner du et smell eller et knekk foran i albuen mens du løfter noe tungt, og ser bicepsmuskelen etterpå ut til å være dratt opp mot skulderen som en kul, kan bicepssenen ha røket ved albuen. Det blir vanskelig å vri håndflaten opp, for eksempel å vri om en nøkkel eller en skrutrekker, og albuen er svak når du bøyer den med kraft. Det kommer ofte et blåmerke i albuebøyen.

Det rammer oftest middelaldrende menn og skjer typisk mens muskelen bremser en tung vekt på vei ned (3). En operasjon der senen sys fast igjen, gir som regel et godt resultat, men avgjørelsen haster, fordi senen trekker seg tilbake. Derfor skal du til legen innen noen få dager, ikke uker. Les mer om senene ved albuen i Vondt i albuen etter styrketrening.

Samme dag: en varm, rød og hoven kul på albuespissen

På spissen av albuen ligger en liten slimpose som kan fylles med væske. Det skjer oftest fordi man har hvilt albuen mot et bord eller et gulv lenge, eller etter et slag. En myk, ikke særlig øm kul er irritert, ikke farlig, og den går som regel over av seg selv når du slutter å presse på den. I en gjennomgang av forskningen roet den seg oftest med skånsom behandling når den ble tatt tidlig (4).

Men er kulen varm, rød og øm, og kanskje med feber eller en liten rift eller et sår i huden, kan den være infisert av bakterier. Det skal undersøkes av en lege samme dag, fordi det krever behandling. Det er ikke noe et opptreningsprogram skal ta seg av.

Samme dag: et varmt, hovent ledd uten en skade

Hele albueleddet kan bli varmt, hovent og ømt uten at du har slått det. Det kan være urinsyregikt, leddgikt eller, sjelden, en infeksjon i leddet. Kommer det sammen med feber, frysninger eller en følelse av å være syk, skal det vurderes samme dag, fordi en infeksjon kan skade leddet raskt. Uten feber skal du fortsatt til legen, fordi gikt har sin egen behandling.

Til legen innen noen få dager

De neste tegnene er ikke akutte på samme måte, men de må undersøkes, og de skal ikke vente i måneder.

Prikking i ringfingeren og lillefingeren som ikke gir seg

På innsiden av albuen, rett bak knokkelfremspringet, går nerven som gir et elektrisk støt ut i armen hvis du treffer den. Den forsyner ringfingeren og lillefingeren. Blir den klemt fordi albuen er bøyd lenge, for eksempel med telefonen mot øret eller mens du sover, kan de to fingrene sovne og prikke.

Kortvarig prikking som går over når du strekker armen, er ikke farlig. Men prikking som ikke gir seg, en hånd som blir klossete, eller en hånd som blir svak og tynn mellom tommelen og pekefingeren, skal undersøkes av en lege. Forskningen på den beste behandlingen er tynn (5), og legen kan måle hvor mye nerven er påvirket. Er det senen på innsiden som gjør vondt, uten at fingrene sovner, er det oftere en golfalbue. Les om forskjellen i Vondt på innsiden av albuen.

Smerter og prikking som kommer fra nakken

Stråler smerten fra nakken eller skulderen ned gjennom armen, eller prikker det i hele hånden eller i tommelen og pekefingeren, kan kilden sitte i nakken. Nakkesmerter er også et av tegnene forskere peker på når en tennisalbue ikke blir bedre av trening (6). Det er ikke farlig i seg selv, men det må vurderes, slik at du trener på riktig sted. Les mer i Nerve i klem i nakken og Smerter fra skulderen ut i armen.

Smerter om natten som ikke har noe med dagen å gjøre

En sene som har hatt en travel dag, kan godt verke om kvelden og om natten. Det er normalt. Men en konstant, dyp smerte om natten som ikke har noe med dagens bruk å gjøre, og som kommer sammen med feber, nattesvette eller vekttap, skal undersøkes av en lege.

Det som ikke er et rødt flagg

Like viktig er det å vite hva som ikke betyr noe alvorlig, fordi det er disse tingene folk oftest blir redde for.

• At det gjør veldig vondt. Hvor sterk smerten er, sier ingenting om hvor farlig den er. En tennisalbue kan gjøre så vondt at du ikke klarer å løfte en kaffekopp, og likevel være helt ufarlig.
• At det gjør vondt å gripe, løfte eller håndhilse. Det er selve kjennetegnet på en overbelastet sene, ikke et tegn på skade.
• At det har vart i mange måneder. Tennisalbue varer ofte lenge, men hvor lenge du har hatt den, endrer ikke sjansen for at den går over (1). Det er en grunn til å få en plan, ikke en grunn til å være redd.
• At smerten stråler ned i underarmen. Musklene som fester seg ved albuen, ligger i underarmen, så det er helt vanlig.
• At en skanning viser forandringer i senen. Forandringer i en sene ses også hos mennesker uten smerter, og de sier lite om hvordan det vil gå.

Passer ingen av faresignalene på deg, er det svært sannsynlig at albuen er irritert og følsom, ikke ødelagt. Et nervesystem som har hatt vondt en stund, skrur opp alarmen, slik at den går tidligere enn nødvendig. Det gjør smerten ekte, men ikke farlig, og den kan trenes ned igjen. Les hvorfor i Albuesmerter og et følsomt nervesystem, og når du kan trene med den, i Hvile eller trening ved vondt i albuen?

Hva om det bare ikke går over?

Det finnes også en annen god grunn til å gå til legen eller en fysioterapeut, selv om det ikke er noen varselstegn. Har du fulgt en plan med gradvis belastning i omtrent tolv uker, og det ikke blir bedre, fortjener du en undersøkelse. Ikke fordi det er noe farlig, men fordi en annen kan se noe du ikke ser selv: en nerve som er med i bildet, en nakke som sender smerte ned i armen, eller en sene som må belastes annerledes.

Én ting bør du være forsiktig med: en kortisonsprøyte som det første. Den kan ta smerten i noen uker, men i et stort forsøk var færre helt friske eller mye bedre etter et år med en kortisonsprøyte enn med en saltvannsinjeksjon, 83 mot 96 prosent, og flere fikk smertene tilbake (7). Les mer i Kortisonsprøyte mot tennisalbue.

Få et program for albuen som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for albuen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg albueprogrammet ditt

Konklusjon

• De aller fleste albuesmerter hos voksne er en overbelastet sene. De røde flaggene finnes for å finne de få, ikke for å skremme de mange.
• Etter et fall: Kan du ikke strekke albuen helt ut, må den røntgenfotograferes. Kan du det, er et brudd lite sannsynlig.
• Samme dag: en varm, rød og øm kul på albuespissen, et varmt, hovent ledd uten skade, og et barn som ikke vil bruke armen.
• Innen noen få dager: et smell foran i albuen med en kul i overarmen, prikking i ringfingeren og lillefingeren som ikke gir seg, eller en svak hånd.
• Hvor sterk smerten er, smerte når du griper, måneder med plager og smerte ned i underarmen er ikke røde flagg.

Referanser

1. Ikonen J et al. Persistent tennis elbow symptoms have little prognostic value: a systematic review and meta-analysis. Clinical Orthopaedics and Related Research 2022. PubMed
2. Appelboam A et al. Elbow extension test to rule out elbow fracture: multicentre, prospective validation and observational study of diagnostic accuracy in adults and children. BMJ 2008. PubMed
3. Jaschke M et al. Distal biceps tendon rupture: a comprehensive overview. EFORT Open Reviews 2023. PubMed
4. Kaur IP et al. Non-surgical treatment of aseptic olecranon bursitis: a systematic review. Reumatología Clínica 2023. PubMed
5. Caliandro P et al. Treatment for ulnar neuropathy at the elbow. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016. PubMed
6. Coombes BK, Bisset L, Vicenzino B. Management of lateral elbow tendinopathy: one size does not fit all. Journal of Orthopaedic and Sports Physical Therapy 2015. PubMed
7. Coombes BK et al. Effect of corticosteroid injection, physiotherapy, or both on clinical outcomes in patients with unilateral lateral epicondylalgia: a randomized controlled trial. JAMA 2013. PubMed