Et fall på strak arm er den vanligste måten å slå albuen på. Du sklir på isen, snubler med sykkelen eller faller i hagen og tar deg for med hånden. Støtet går opp gjennom underarmen og inn i albuen. Etterpå gjør det vondt, albuen hovner kanskje opp, og du er i tvil: Er noe brukket, eller er den bare slått og forstuet?
Den gode nyheten er at det finnes en enkel test som sier mye om svaret. Her kan du lese hvordan du gjør den, hva du gjør de første dagene, og hvordan du får albuen tilbake etterpå.
Strekktesten: kan du strekke albuen helt ut?
Sett deg, og strekk begge armene rett frem med håndflatene opp. Sammenlign den skadde armen med den friske. Kan albuen strekkes helt ut, så armen er like rett som den andre?
Testen er undersøkt i en stor britisk studie på fem akuttmottak med 1 740 pasienter med en fersk albueskade (1):
- Av dem som ikke kunne strekke albuen helt ut, hadde nesten halvparten et brudd.
- Av de 602 som kunne strekke albuen helt ut, hadde 17 et brudd, og bare to voksne fikk endret behandlingen sin på grunn av det.
- Hos voksne utelukket en helt strak albue et brudd i over 98 av 100 tilfeller. Hos barn var tallet litt lavere, knapt 96.
Det betyr:
- Kan du ikke strekke albuen helt ut etter et fall eller et slag, må den røntgenfotograferes. Ring fastlegen eller legevakten på 116 117 samme dag.
- Kan du strekke den helt ut, er et brudd lite sannsynlig. Som regel kan du ta deg av den selv. Er den ikke mye bedre etter 7 til 10 dager, bør du likevel få den sjekket. Det var også rådet i studien (1).
Testen har én svakhet. Et brudd i albuespissen, beinet du støtter deg på når du lener deg på albuene, kan i sjeldne tilfeller skjule seg selv om armen kan strekkes. Har du falt rett på albuespissen, og er den veldig øm å trykke på, så få den sjekket.
Andre tegn på at du må til lege med en gang
- Albuen står skjevt, eller den ser annerledes ut enn den andre. Det kan være et ledd som har gått ut av ledd. Hold armen i ro, og dra til legevakten.
- Hånden eller fingrene blir nummen, kalde eller bleke.
- Du kan ikke bruke armen til noe som helst.
- Et barn som har falt på armen eller blitt dratt i armen og ikke vil bruke den. Albuene til barn har vekstsoner som kan skjule brudd, så et barn må alltid ses av en lege.
- Du har vondt hele tiden, også i hvile, og det blir verre de første dagene i stedet for bedre.
Hva som vanligvis skjer ved et fall
Et brudd i radiushodet er det vanligste bruddet i albuen hos voksne etter et fall på strak arm. Radius (spolebeinet) er det av underarmens bein som ligger på tommelsiden, og den øverste enden sitter på utsiden av albuen. Små brudd som er litt forskjøvet, behandles ofte uten operasjon, men det avgjør legen ut fra røntgenbildet.
En albue som har vært ute av ledd, er mindre vanlig, men den må alltid settes på plass av en lege. Etterpå er spørsmålet om den skal i gips.
En forstuing eller et slag, der leddbånd, muskler og beinhinne har fått et støt, men ingenting er brukket. Det kan gjøre veldig vondt og hovne opp de første dagene, men det går over.
En slimpose på albuespissen som hovner opp etter et direkte slag. Den kan du lese mer om i Slimposebetennelse i albuen.
Bevegelse tidlig, når legen sier at det er greit
Albuen har én stor svakhet: den blir fort stiv. Særlig evnen til å strekke armen helt ut forsvinner fort og kommer langsomt tilbake. Derfor er rådet i dag å bevege den tidlig, når legen har utelukket et brudd som må holdes i ro.
Det er best undersøkt ved albuer som har vært ute av ledd. I et nederlandsk forsøk med 100 voksne fikk halvparten gips i tre uker, og den andre halvparten begynte å bevege albuen med en gang (2). Etter seks uker hadde de som beveget tidlig, færre plager i hverdagen, og albuen kunne bøyes og strekkes over et større utslag, 121 grader mot 102. De var tilbake på jobb etter 10 dager mot 18. Ingen fikk albuen ut av ledd igjen. Etter ett år var de to gruppene like gode. Tidlig bevegelse ga altså ikke et bedre sluttresultat, men en raskere vei dit, og den var trygg.
Ved brudd er forskningen tynnere. En Cochrane-oversikt fant bare ett lite, dårlig rapportert forsøk med brudd i radiushodet og kunne ikke si noe sikkert om når bevegelsen bør begynne (3). Derfor gjelder én regel: Følg sykehusets plan etter et brudd eller en operasjon. Hjemmeøvelser kommer ved siden av den, ikke i stedet for.
De første dagene etter et fall uten brudd
- Beskytt den et par dager. Unngå tunge løft og det som gjør skikkelig vondt. En fatle kan være god det første døgnet, men ikke gå med armen i fatle i dagevis.
- Beveg den forsiktig flere ganger om dagen. Bøy og strekk albuen, og vri håndflaten opp og ned, så langt det går uten skarp smerte. Små, hyppige runder er bedre enn én lang.
- Legg den høyt. Hovner albuen opp, hjelper det å hvile armen på en pute over hjertehøyde.
- Kulde eller varme etter hva som føles best. Det lindrer, men endrer ikke forløpet. Les mer i kulde eller varme.
- Bruk armen i hverdagen, etter hvert som den tillater det.
Det er helt normalt å være nervøs for å bruke en arm du nettopp har falt på. Men en albue som holdes helt i ro, blir stivere og ømmere, ikke mindre. Smerten etter et slag er ekte, men den er ikke et presist mål på skaden, og etter de første dagene forteller den mer om at nervesystemet er på vakt, enn om at det skjer ny skade. Små, planlagte steg opp i bevegelse og belastning er veien tilbake. Les mer i albuesmerter og et følsomt nervesystem.
Øvelser når albuen kan beveges
Når et brudd er utelukket, eller når sykehuset har gitt klarsignal, kan du bruke disse øvelsene fra programmet som fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. Dosering: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo med pause imellom. Hold deg til lett ubehag, ikke skarp smerte.
Bøy albuen med hjelp
- Sitt med armen hvilende på et bord eller på låret.
- Ta tak rundt underarmen med den andre hånden.
- Bøy albuen rolig opp mot skulderen med den friske hånden, og la den skadde armen være avslappet.
- Stopp der det strammer, og senk langsomt tilbake.
Når det føles lett: bøy albuen ved egen kraft, med håndflaten opp.
Vri håndflaten opp og ned
- Sitt med albuen inntil siden, bøyd i vinkel, og underarmen på et bord.
- Vri håndflaten rolig opp med hjelp fra den andre hånden, og la armen være avslappet.
- Når det føles lett: vri ved egen kraft, først opp, så ned.
Hendene mot veggen
Det er en skånsom måte å få albuen til å strekke seg og tåle vekt igjen.
- Stå en armlengde fra en vegg.
- Sett håndflatene flatt mot veggen i skulderhøyde.
- Strekk albuene, og legg rolig litt av vekten din på hendene.
- Når det føles trygt: ta et lite skritt bakover, så litt mer vekt havner på hendene.
Har albuen blitt stiv, eller kan den fortsatt ikke strekkes helt etter noen uker, kan du lese stiv albue.
Hva Rehabo kan, og hva det ikke kan
Rehabo behandler ikke et brudd eller en albue som har vært ute av ledd. Det er legens og sykehusets oppgave. Programmet er for opptreningen etterpå, når bruddet er grodd eller utelukket, og når sykehusets plan sier at albuen kan belastes. Velg Albue og deretter stedet der det gjør mest vondt, når du bygger programmet ditt. Få hele oversikten i guiden til albuesmerter, og se alle faresignalene i albuesmerter: når bør du gå til legen.
Få et program for albuen som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for albuen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Konklusjon
- Kan du ikke strekke albuen helt ut etter et fall, må den røntgenfotograferes. Nesten halvparten av dem har et brudd.
- Kan du strekke den helt ut, er et brudd lite sannsynlig. Er den ikke mye bedre etter 7 til 10 dager, så få den sjekket.
- En albue som står skjevt, en nummen hånd og et barn som ikke vil bruke armen, må ses med en gang.
- Albuen blir fort stiv. Tidlig bevegelse ga raskere bedring etter en albue som hadde vært ute av ledd, og var trygg.
- Etter et brudd eller en operasjon følger du sykehusets plan først.
Referanser
- Appelboam A et al. Elbow extension test to rule out elbow fracture: multicentre, prospective validation and observational study of diagnostic accuracy in adults and children. BMJ 2008. PubMed
- Iordens GI et al. Early mobilisation versus plaster immobilisation of simple elbow dislocations: results of the FuncSiE multicentre randomised clinical trial. British Journal of Sports Medicine 2017. PubMed
- Harding P et al. Early mobilisation for elbow fractures in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011. PubMed