Kortisonsprøyte i skulderen: hjelper den?

"Vi kan prøve med en kortisonsprøyte." Det får mange høre hos legen når skulderen har gjort vondt i et par måneder uten egentlig å bli bedre. En sprøyte kan høres ut som en enkel løsning: ett stikk, og så er smertene borte.

Så enkelt er det dessverre ikke. En kortisonsprøyte kan riktignok dempe skuldersmertene raskt, men forskningen fra de siste ti årene viser at virkningen som regel varer i uker og sjelden i måneder. Etter et halvt år er det ikke lenger noen målbar forskjell på om du fikk sprøyten eller ikke. Det finnes likevel ett viktig unntak: Ved frossen skulder kan en tidlig sprøyte være særlig aktuell det første året.

Denne artikkelen går gjennom hva en kortisonsprøyte er, hva forsøkene viser, hva de danske anbefalingene sier, og hva du bør bruke de gode ukene til. Den hører til Guiden til skuldersmerter, der du finner oversikten over årsaker og behandling.

Hva er en kortisonsprøyte?

En kortisonsprøyte i skulderen er en sprøyte med binyrebarkhormon (et glukokortikoid, ofte kalt "steroid" eller "kortison") blandet med et lokalbedøvende middel. Legen setter den enten i slimposen under taket på skulderbladet, der senene går, eller inne i selve skulderleddet. Ved frossen skulder settes den som regel i leddet, ved impingement og rotator cuff-relaterte smerter i slimposen. Noen leger bruker ultralyd til å styre nålen, andre gjør det ut fra anatomien.

Det lokalbedøvende midlet virker med en gang, men virkningen forsvinner etter noen timer. Binyrebarkhormonet begynner først å virke etter et par dager. Det demper irritasjonen i vevet, så smertene avtar.

Det en kortisonsprøyte ikke gjør, er å endre det som gjorde vevet irritert. Senen blir ikke sterkere. Musklene rundt skulderbladet blir ikke flinkere til å styre armen. Det er et sentralt poeng som vi kommer tilbake til.

Hva viser forskningen?

Det største og beste forsøket er den britiske GRASP-studien fra 2021 (1). Her ble 708 pasienter med rotator cuff-relaterte skuldersmerter fordelt ved loddtrekning i fire grupper. To grupper fikk en kortisonsprøyte, to fikk ingen. Innenfor hvert par fikk den ene gruppen et progressivt treningsprogram hos en fysioterapeut over 16 uker, den andre én enkelt konsultasjon med gode råd og et hjemmeprogram.

Resultatet etter ett år var klart: Det var ingen forskjell i smerter eller skulderfunksjon mellom dem som fikk en sprøyte, og dem som ikke fikk det. Sprøyten ga en liten fordel de første ukene, men deretter forsvant forskjellen. Det var heller ingen forskjell mellom det veiledede programmet og gruppen som fikk veiledning og et hjemmeprogram. Det kan du lese mer om i Rotator cuff: smerter, skade og opptrening.

GRASP står ikke alene. Allerede i 2010 samlet en gruppe australske forskere 41 randomiserte forsøk om sprøyter i sener i en oversikt i The Lancet (2). Konklusjonen deres var at binyrebarkhormon demper smerten på kort sikt, men at effekten snur på mellomlang og lang sikt. For tennisalbue var det tydelig: de som fikk en sprøyte, hadde mer vondt etter et halvt og et helt år enn de som ikke fikk noe. For skulderen var bildet mer usikkert, og forfatterne skrev rett ut at den kortsiktige effekten ved rotator cuff-tendinopati ikke var klar.

Så det ærlige svaret på "hjelper en kortisonsprøyte?" er: ja, i noen uker. Etter tre til seks måneder er det ingen forskjell på om du fikk den eller ikke.

Unntaket: frossen skulder det første året

Frossen skulder (frozen shoulder) er en annen tilstand enn impingement. Her er det ikke senene, men selve leddkapselen som er betent og trekker seg sammen, så skulderen blir stiv. I den første fasen gjør det ofte veldig vondt, særlig om natten, og smerten kan gjøre det umulig å bevege skulderen i det hele tatt.

Her ser resultatene annerledes ut. I en Cochrane-oversikt fra 2014 sammenlignet forskerne blant annet en sprøyte i leddet med et opplegg med manuell behandling og trening (3). Etter sju uker hadde gruppen som fikk sprøyten, det klart best: Smertene hadde falt med 58 poeng på en skala fra 0 til 100 mot 32 poeng i treningsgruppen, og 77 % vurderte behandlingen som en suksess mot 46 %. Etter seks og tolv måneder var forskjellen borte. Sprøyten ga altså ikke et bedre resultat på lang sikt, men den ga en bedre start.

Det samme bildet ses i det britiske UK FROST-forsøket (4). Her fikk 503 pasienter med frossen skulder enten manipulasjon i full narkose, en kikkhullsoperasjon eller tidlig fysioterapi kombinert med en sprøyte. Etter ett år var det ingen klinisk relevant forskjell mellom de tre behandlingene. Fysioterapi med en tidlig sprøyte klarte seg altså like godt som de to operasjonene. Les mer i Bør du opereres for skulderen?.

Har du frossen skulder, og begynte symptomene for mindre enn ett år siden, kan det derfor være aktuelt å snakke med fastlegen din om en sprøyte i leddet. Den gjør ikke selve forløpet kortere, men den kan gjøre de verste ukene lettere å komme gjennom og gjøre det lettere å bevege skulderen. Les mer om tilstanden i Frossen skulder: symptomer, faser og øvelser.

Hva sier de danske anbefalingene?

Den danske Sundhedsstyrelsen ga i 2021 ut en nasjonal klinisk retningslinje for subakromialt smertesyndrom, altså de smertene som også kalles impingement eller rotator cuff-syndrom (5). Anbefalingen om kortisonsprøyte er en svak anbefaling mot. Ordlyden er, i norsk oversettelse: "Bruk subakromial glukokortikoidinjeksjon til pasienter med subakromialt smertesyndrom bare etter nøye overveielse, da den gunstige effekten er liten."

Det overordnede budskapet i retningslinjen er at pasienter med denne typen skuldersmerter "bør tilbys trening som behandling av tilstanden og bare subakromial injeksjon eller dekompresjon etter nøye overveielse". Treningen skal være progressiv med økende intensitet og inneholde stabiliserende øvelser og styrketrening for musklene rundt skulderbladet og rotator cuffen, i minst tre måneder.

En kortisonsprøyte er altså verken forbudt eller nødvendigvis feil. Den skal bare ses som et supplement som bør vurderes nøye før den tilbys. Les mer om tilstanden i Impingement i skulderen.

Bivirkninger, kort og nøkternt

En kortisonsprøyte er en trygg behandling for de aller fleste. GRASP rapporterte ingen alvorlige bivirkninger hos de 360 pasientene som fikk en sprøyte (1). Dette bør du vite:

En midlertidig oppblussing. Hos noen gjør skulderen mer vondt det første døgnet eller to etter sprøyten, før virkningen setter inn.
Forandringer i huden. Sjelden kan huden bli lysere eller tynnere rundt stikkstedet, særlig hvis sprøyten settes overfladisk.
Blodsukkeret stiger. Har du diabetes, kan blodsukkeret være forhøyet i noen dager. Fortell legen om diabetesen din, og følg med.
Et tak på antallet. De fleste leger gir høyst to til tre sprøyter i samme skulder i løpet av ett år, fordi gjentatte doser binyrebarkhormon kan svekke sener og annet vev.
Rødhet, varme og feber i dagene etterpå er ikke normalt. Det kan være en infeksjon, og da må du kontakte fastlegen eller legevakten samme dag.

Det som oftest overrasker, er ikke en bivirkning, men at smertene kommer tilbake etter fire til åtte uker. Det betyr ikke at sprøyten ble satt feil. Virkningen er som regel bare midlertidig.

Bruk vinduet: tren mens det virker

Hvis du får en kortisonsprøyte, vil du kanskje oppleve noen uker med mindre smerter. Den perioden er det mest verdifulle ved behandlingen, hvis du bruker den godt.

Uten trening risikerer du å stå på samme sted når virkningen avtar. Bruk derfor de gode ukene til å komme i gang med den gradvis økende belastningen som forskningen har vist virker på lengre sikt. En systematisk gjennomgang fra 2020 fant at trening som blir gradvis tyngre, hjalp på rotator cuff-relaterte smerter, mens trening på samme nivå uke etter uke ikke gjorde det (6). Se derfor sprøyten som en hjelp til å komme i gang med treningen, ikke som en erstatning for den.

To praktiske råd:

Vent til en eventuell oppblussing er over, som regel to til tre dager, og begynn så rolig. Start med bevegelighet, og legg på styrke i løpet av den første uken.
Følg smerteregelen likevel. Selv om skulderen er dempet, gjelder de samme grensene: smerter opptil rundt 5 på en skala fra 0 til 10 er greit, hvis de roer seg etter treningen og ikke er verre neste morgen. Reglene er forklart i Kan du trene med vondt i skulderen?.

Få et skulderprogram som tilpasser seg

Rehabo setter sammen et opptreningsprogram for skulderen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Lag skulderprogrammet ditt

Når bør du snakke med legen i stedet for å vente?

En kortisonsprøyte er en behandling av smerte, ikke en undersøkelse. Før du ber om en, bør du forsikre deg om at det ikke er noe som krever noe annet. Gå til fastlegen hvis smerten kom plutselig etter et fall eller et rykk, og du har mistet kraft i armen. Gå også hvis du har feber, vekttap eller nattesvette sammen med smerten, hvis du har prikking eller nummenhet ned i armen, eller hvis skulderen gjør like vondt uansett hva du gjør med den. Og har du trent et opptrappende program i rundt tre måneder uten å bli bedre, er det tid for en vurdering, ikke for enda en sprøyte.

Konklusjon

En kortisonsprøyte demper skuldersmerter i noen uker. Etter tre til seks måneder kan man ikke se om du fikk den.
I GRASP-forsøket med 708 pasienter var det ingen forskjell etter ett år mellom dem som fikk en sprøyte, og dem som ikke fikk det.
Unntaket er frossen skulder det første året. Her gir en tidlig sprøyte i leddet en klart bedre start og var like god som operasjon i UK FROST.
Den danske Sundhedsstyrelsen anbefaler kortisonsprøyte "bare etter nøye overveielse" ved impingement og rotator cuff-syndrom, og trening som den egentlige behandlingen.
Får du en kortisonsprøyte, bør du bruke de gode ukene til å komme i gang med progressiv trening. Det er treningen som hjelper på lengre sikt, når virkningen av sprøyten avtar.