Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Vondt i korsryggen: guiden til korsryggsmerter

Denne guiden ble skrevet i 2016 og er skrevet om i 2026 med forskningen som har kommet siden. Den er for deg som har hatt vondt i korsryggen i mer enn noen uker, eller som får det igjen og igjen.

Mange tror at korsryggsmerter skyldes et "mekanisk" eller strukturelt problem i korsryggen. Har du vært til behandling, har du kanskje fått en mekanisk begrunnet "diagnose", for eksempel:

  • Ulik beinlengde
  • Bekkenet er ute av ledd
  • Artrose eller degenerative forandringer
  • Svak kjernemuskulatur
  • Instabilitet
  • Skoliose
  • Flat korsrygg
  • Stramhet
  • Ubalanse i muskulaturen
  • Dårlig holdning

Og slik kan man fortsette. Men det finnes faktisk svært sterke vitenskapelige bevis for at disse faktorene i de aller fleste tilfeller ikke har noe å gjøre med om man har vondt i korsryggen eller ikke. Mer om det senere.

Vondt i korsryggen er den tilstanden i verden som koster flest friske leveår. Omtrent hver tredje danske har en episode i løpet av et år, og hos nesten alle kan man ikke peke på én bestemt skade i vevet som årsak (1). Det er faktisk den gode nyheten i denne guiden: Det er sjelden noe som skal repareres. Det er noe som skal trenes opp og gjøres mindre følsomt. Les mer om hvordan smerte fungerer, her.

Har du hatt vondt i under seks uker?

Da trenger du sannsynligvis ikke lese hele guiden. En ny episode, det mange kaller et hekseskudd, går over av seg selv hos de aller fleste. Smerten faller i gjennomsnitt fra 52 til 23 på en skala fra 0 til 100 i løpet av de første seks ukene, og seks måneder senere ligger den rundt 12 (2).

Det beste du kan gjøre i de ukene, er å holde deg i gang, gå på jobb og finne stillingene som lindrer. Sengeleie gjør det verre (3). Trening gjør ikke selve episoden kortere (4), så du trenger ikke kaste deg over et program på dag tre. Programmet er for etterpå: for å få ryggen til å tåle mer og for å holde neste episode unna. Føles det som om ryggen "sitter fast", så les Låsning i korsryggen: hva skjer egentlig?.

Når bør du ta smertene i korsryggen på alvor?

Selv om smerter i korsryggen kan gjøre utrolig vondt, er det sjelden noe alvorlig galt med ryggen. En stor undersøkelse av pasienter som kom til legen med nyoppståtte korsryggsmerter, fant en alvorlig årsak, som beinbrudd, infeksjon, revmatisk sykdom eller kreft, hos under 1 % (5). De fleste av dem var små brudd hos eldre.

Så hvordan vet du om du hører til den ene prosenten? Kjenn de røde flaggene. Du skal til fastlegen eller på legevakten hvis:

  • Du får nedsatt følelse i skrittet, problemer med å holde på vannet eller avføringen, eller mister kraft i begge beina. Det kan være trykk på nervene nederst i ryggmargskanalen (cauda equina-syndrom) og skal undersøkes samme dag.
  • Smerten kom plutselig etter et fall eller et tungt løft, og du er over omtrent 65 år, har beinskjørhet eller har brukt kortison lenge. Da må et brudd utelukkes.
  • Du har eller har hatt kreft, går ned i vekt uten å ville det, har feber, eller har en smerte som ikke endrer seg uansett hvordan du ligger, og som vekker deg om natten uten å slippe taket.
  • Du mister mer og mer kraft i det ene beinet.
  • Du er under 40, er stiv i ryggen i over en halvtime om morgenen, blir bedre av å bevege deg og våkner med vondt sent på natten. Det kan være en revmatisk sykdom i ryggen, som har sin egen behandling.

Husk at selv om tilstanden din passer med ett eller flere av de røde flaggene, betyr det på ingen måte at det faktisk er noe alvorlig galt. Passer ingen av dem på deg, er korsryggen med stor sannsynlighet irritert og følsom, ikke ødelagt.

Korsryggen er ikke skjør!

Mange tror feilaktig at man har smerte fordi ryggen har gått i stykker, enten på grunn av et strukturelt problem, en skade eller slitasje. Det er en utdatert oppfatning. Vitenskapelige undersøkelser har gang på gang vist at mange mennesker går rundt med prolaps, kraftig artrose, avrevne sener og så videre, helt uten smerter.

Den største gjennomgangen av MR- og røntgenbilder hos mennesker uten ryggsmerter samlet 33 studier med over 3000 deltakere (6). Hos 20-åringer uten smerter hadde 37 % tegn på "slitasje" i en mellomvirvelskive. Hos 80-åringer var det 96 %. En utbulende skive fant man hos 30 % av de smertefrie 20-åringene og hos 84 % av de smertefrie 80-åringene. Det er altså ikke unntaket å ha "noe" på bildet. Det er regelen, og det kommer med alderen, som rynker i huden.

Noen leger er fortsatt raske til å bestille bildeundersøkelse for å finne en mekanisk årsak. Men en gjennomgang av forsøk der pasienter med korsryggsmerter enten fikk eller ikke fikk tatt bilder, viste at bildene ikke ga et bedre resultat (7). Den danske kampanjen Vælg Klogt anbefaler derfor at man ikke tar bilder ved nyoppståtte korsryggsmerter, med mindre det er mistanke om alvorlig sykdom. Et bilde kan gjøre mer skade enn nytte hvis du går derfra med en forestilling om at ryggen er "slitt".

Hvis artrose var en av de viktigste årsakene til smerte, ville man for øvrig forvente at man får mer vondt i ryggen jo eldre man blir. Det er ikke tilfellet. Eldre har ikke oftere vondt i korsryggen enn resten av befolkningen, selv om bildene deres ser "verre" ut.

Det samme gjelder de manuelle testene en behandler bruker for å "finne problemet". De fleste av dem er dårlige til å vise om noe er galt, og de forteller ikke hvor smerten kommer fra. En positiv test forklarer ikke smertene dine.

Hjelp, jeg har fått prolaps!

En prolaps kan være et reelt problem, men i de aller fleste tilfeller er det slett ikke så alvorlig som mange tror.

Mange har hørt den tvilsomme historien om at en prolaps minner om en burger: Trykker du i den ene enden, blir innholdet presset ut i den andre. Derfor får pasienter beskjed om at de for all del ikke må bøye seg forover.

Mellomvirvelskivene kan svekkes eller sprekke, og når det skjer, kan det gi mange smertefulle symptomer. Men prolaps blir ofte overdiagnostisert, og det skaper bare unødvendig frykt. En prolaps kan gjøre vondt, skikkelig vondt, men den kan også være helt uten symptomer. Omtrent halvparten av alle voksne uten ryggsmerter har en form for prolaps eller utbuling på bildet (6). Og prolapser går tilbake av seg selv over tid: I studier der folk fikk tatt nye bilder etter en stund, hadde 96 % av de løsrevne prolapsene, 70 % av de store og 41 % av de små utbulingene skrumpet eller forsvunnet av seg selv (8).

Men hva hvis du faktisk har en smertefull prolaps? Sitter den langt nok ut til siden, kan den irritere en nerverot og gi nummenhet, smerte og nedsatt kraft ned langs setet og beinet. Det er det de fleste kaller isjias. Det går også over hos de fleste, og forsøk har vist at en operasjon gir raskere lindring av smerten i beinet, men at opererte og ikke-opererte har det like bra etter ett år (9). Les mer i artikkelen om prolaps i korsryggen og i Smerter fra korsryggen ned i setet og beinet: isjias eller ikke?.

I sjeldne tilfeller kan en prolaps klemme den nederste delen av ryggmargskanalen (cauda equina-syndrom) og gi inkontinens og nedsatt følelse i ridebukseområdet. Da skal du søke legehjelp med en gang. Ring legevakten på 116 117.

Kan ryggen gå ut av ledd?

Det er mange ting som kan gi smerte i ryggen, men å ha gått ut av ledd er ikke en av dem.

Ideen om at ryggvirvlene kan gå ut av ledd eller "subluksere" stammer fra kiropraktikkens grunnlegger tidlig på 1900-tallet. Den er populær, men det finnes ingen vitenskapelige bevis for at det skjer. Det samme gjelder ideen om at bekkenet "sitter skjevt". Bekkenleddene beveger seg noen få grader og holdes på plass av noen av kroppens sterkeste leddbånd. De flytter seg ikke fordi du løftet en eske feil.

Behandlingen består ofte i å "knekke ryggen på plass", og selv om manipulasjon kan lindre korsryggsmerter en periode (10), er det ikke fordi knoklene blir satt på plass. Det er fordi behandlingen påvirker nervesystemet og musklene rundt leddet. Det kan være en fin start på et forløp. Det er ikke selve forløpet. Les mer i Kiropraktor, fysioterapeut eller hjemmetrening ved vondt i korsryggen?.

Ryggen min er skjev!

Du har kanskje fått høre at ryggen din er skjev, at du er svairygget (lordose), at bekkenet står skjevt, eller at du runder for mye i ryggen. Men er disse (helt normale) skjevhetene skyld i smertene?

Hvis man tar et røntgenbilde av hele befolkningen i et land, vil man oppdage at mange går rundt med små skjevheter her og der. Også i bekkenet kan den ene siden stå litt høyere enn den andre. Disse skjevhetene er mer eller mindre umulige å finne uten et bilde, og de har ikke noe å gjøre med korsryggsmerter.

Og så er det det evige maset om økt svai i korsryggen. Utallige sider på nettet vil fortelle deg hvordan du fikser svaien og dermed problemene med korsryggen. Men man har ikke funnet noen god sammenheng mellom svai i korsryggen og smerte (11). Det samme gjelder holdning mer generelt: Det finnes ingen sikker sammenheng mellom noen bestemt holdning og ryggsmerter (12), og det finnes ikke én riktig måte å sitte eller stå på (13). Kroppen er utrolig flink til å tilpasse seg små ulikheter.

Beinlengde og skoliose

Du har kanskje også fått høre at det ene beinet er lengre enn det andre. Det er vanskelig å måle nøyaktig med et målebånd, og det er sannsynligvis likegyldig: Undersøkelser har vist at en forskjell i beinlengde ikke henger sammen med smerter i korsryggen (14, 15). Er forskjellen svært markert eller oppstått etter et traume, kan den være en faktor. Ellers ikke.

Skoliose er en ekte strukturell tilstand, og alvorlige tilfeller som viser seg i tenårene, kan kreve operasjon. De er sjeldne. Altfor ofte får små skolioser skylden for vondt i korsryggen, selv om kurven er så liten at man nesten ikke kan se den.

Hjernen, nervesystemet og hvorfor korsryggen blir følsom

Det blir ikke sendt en bestemt mengde smerte opp fra korsryggen som svarer nøyaktig til en skade. Hjernen tolker signalene fra ryggen sammen med tidligere erfaringer, stress, søvn, dine egne tanker og det andre har fortalt deg om ryggen din. Alt dette påvirker om du kjenner smerte, og hvor sterk den blir. Det betyr ikke at "smerten er noe du innbiller deg". Den er helt ekte. Men den er ikke et presist mål på hva som er galt i vevet, og den sammenhengen blir svakere jo lenger smerten har vart.

Når korsryggen har vært irritert, skjer det to ting samtidig. Vevet tåler litt mindre enn før, og nervesystemets terskel for når det slår alarm, faller enda mer. Derfor kan korsryggen gjøre vondt ved bevegelser som ikke skader den. Det er innenfor det området du skal trene. Hver gang du bøyer, vrir og belaster ryggen rolig uten å få en oppblussing dagen etter, hjelper du til med å flytte terskelen igjen. Rehabo bygger på den modellen. Les hele forklaringen i Korsryggsmerter og et følsomt nervesystem.

Hvis du tror at det er noe alvorlig galt med korsryggen din, at prolapsen blir verre for hvert skritt, eller at korsryggen er skjør, kan den oppfatningen få stor betydning for hvordan du opplever smerten. Frykt for bevegelse sier faktisk mer om hvor hemmet man blir, enn hvor sterk smerten er. Les mer i Hvorfor får man kroniske smerter?.

Kjernemuskler og korsryggsmerter

På få år gikk core-trening fra å være et ukjent begrep til å være kremen av kremen i hele treningsbransjen, og noen har gått så langt som å si at svak kjernemuskulatur er skyld i alle slags ryggsmerter. Den teorien bygger på en studie fra 90-tallet.

Siden er den blitt grundig testet. En Cochrane-gjennomgang av 29 forsøk konkluderte med at målrettet core-trening er bedre enn ingen behandling, men ikke bedre enn andre former for trening (16). En annen gjennomgang fant det samme (17), og et norsk forsøk fant ingen forskjell mellom core-øvelser, slyngetrening og helt vanlig trening (18). Bedringen etter trening henger heller ikke sammen med at man har blitt sterkere i det man trente (19).

Premisset holder altså ikke. Det betyr ikke at core-øvelser er dårlige. Dead bug og sideplanke er med i Rehabos ryggprogram fordi de belaster ryggen på en måte du kan styre og gjøre tyngre trinn for trinn. Ikke fordi kjernemuskulaturen din var svak. Les mer i Core-trening og vondt i korsryggen: hjelper det?.

Hva sier forskningen i dag om hva som virker?

Siden 2016 har det kommet en del svar, og de peker i samme retning.

Den største Cochrane-gjennomgangen av trening ved langvarige korsryggsmerter samlet 249 forsøk. Trening gir mindre smerte og bedre funksjon enn ingen behandling og enn råd alene, og det gjelder på tvers av treningsformer (20). Da de samme forskerne sammenlignet treningsformene med hverandre, lå pilates, styrketrening og gåprogrammer på topp, men forskjellene var små, og deres eget råd var at man skal gjøre den treningen man har lyst til å fortsette med (21). Det viktigste er ikke den nøyaktige øvelsen, men at du får trent, og at du gjør treningen tyngre med tiden.

Den mest oppsiktsvekkende nye studien er australsk. I WalkBack-forsøket fikk 701 personer som nettopp hadde kommet seg etter en episode, enten et gradvis oppbygd gåprogram med noen få veiledningssamtaler eller ingenting. De som gikk, hadde markert lavere risiko for en ny episode, og det gikk dobbelt så lang tid før den kom: 208 dager mot 112 (22). Det betyr noe, fordi korsryggsmerter kommer tilbake hos hver tredje i løpet av et år (23).

Den danske Sundhedsstyrelsens nasjonale kliniske retningslinje for nyoppståtte korsryggsmerter sier det samme: Hold deg i gang, få en forklaring på hva som skjer, og vurder veiledet trening og manuell behandling som supplement. Den fraråder rutinemessige bildeundersøkelser og injeksjoner (24). I 2025 kom en dansk nasjonal anbefaling om medisiner, som fraråder både vanlige smertestillende, betennelsesdempende og morfinlignende midler ved en ny episode, og som i stedet peker på å holde seg i gang og øke aktiviteten gradvis. Samme år skrev Sundhedsstyrelsen at "støttet egenomsorg" skal være den viktigste behandlingen for de fleste med korsryggsmerter. Retningslinjene er i ferd med å bli vurdert på nytt, men retningen er det ikke mulig å ta feil av.

Hva som ikke virker, eller virker svært lite

Sengeleie og mer enn noen få dagers ro gjør korsryggsmerter verre (3, 25). Tøying alene havner nederst når forskere sammenligner treningsformer i en nettverksstudie fra 2020. Manuell behandling, massasje og manipulasjon kan lindre en periode, men effekten er liten og varer ikke av seg selv (10). Et bilde endrer sjelden behandlingen, med mindre det finnes faresignaler (7). Ryggbelter forebygger ikke nye episoder, men det gjør trening (26).

Får det gjøre vondt når du trener?

Ja, innenfor en grense. I flere treningsforsøk har man brukt en enkel regel: Smerte opp til omtrent 5 på en skala fra 0 til 10 er akseptabel under treningen, hvis den har roet seg igjen neste morgen (27). Trening som gjør litt vondt, gir ikke dårligere resultater enn smertefri trening, og kanskje litt bedre på kort sikt (28).

Kommer du over 5, eller er korsryggen verre dagen etter, går du ett trinn ned. Ligger du på 0 til 3, og øvelsen føles lett, går du ett trinn opp. Det er den regelen Rehabo bruker etter hver øvelse. Les mer i Kan du trene med vondt i korsryggen? Smertereglene.

Hvor gjør det vondt?

Hvor smerten sitter, forteller ikke alt, men det forteller noe, og det er der et program skal starte:

Hva kan du gjøre selv for å behandle smertene i korsryggen?

Det finnes ingen superbehandling som har vist seg å kunne fikse korsryggen hos alle. Men forskningen peker på noen ting som hjelper de fleste, helt uten profesjonell hjelp.

Forstå din egen smerte

Denne er viktig. Har du lest avsnittene foran, er du forhåpentlig blitt litt mindre bekymret for ryggen.

Et forsøk fra 2013 fant at ryggpasienter som fikk hjelp til å forstå smerten sin og gradvis ta opp igjen bevegelsene de var redde for, ble markert bedre enn de som fikk vanlig behandling (29). Ti år senere holdt resultatet i et stort australsk forsøk med nesten 500 deltakere med langvarige, invalidiserende korsryggsmerter (30). Forståelsen alene er ikke behandlingen. Det er den som gjør at man tør å bevege seg igjen.

Selvmassasje og ømme punkter

Smerter i korsryggen følges ofte av ømme punkter i muskulaturen rundt korsryggen og i setet. Med en tennisball eller en annen rund gjenstand kan du legge deg på det ømme punktet og holde trykket i omtrent et minutt, eller til området slapper av. Det bør gjøre litt vondt, men ikke så mye at du spenner deg. Det gir nok ro til å trene, men erstatter ikke treningen. Les mer i tips mot muskelsmerter.

Hold deg aktiv, og bygg opp styrke

I gamle dager skulle man bli liggende i senga til det ble bedre. Det er absolutt ingen god idé, verken ved nye eller langvarige smerter (3, 25). Vær gjerne oppmerksom på aktivitetene som forverrer smerten, men du trenger ikke slutte med dem for alltid. Del dem opp i mindre biter, og bygg opp igjen.

En frisk rygg skal beveges og belastes regelmessig, i alle retninger. Rolige, gjentatte bevegelser der ryggen vekselvis bøyes, strekkes og vris, lærer ryggen å bevege seg normalt igjen. Men bevegelse er bare den første delen. Etterpå skal ryggen ha nok styrke til å tåle en hverdag med løft, barn på armen og en lang dag på kontoret. Det er den delen de fleste hopper over, og den delen forskningen peker på (20). Og så er det gåturen: den enkleste treningen som finnes, og den best dokumenterte for å holde neste episode unna (22).

Fire øvelser du kan gjøre tyngre trinn for trinn

Hver øvelse i et godt ryggprogram skal kunne gjøres lettere eller tyngre, så du kan starte på et passende nivå og gå videre når det blir lett. Her er fire av forløpene som fysioterapeutene bak Rehabo har bygget ryggprogrammet av, alle uten utstyr. Dose: 3 sett à 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom. Er du i tvil, så start på trinn 1.

Bøy og strekk ryggen

Dette forløpet ender med vilje med at du bøyer ryggen med vekt i hendene. Det finnes ingen forskning som viser at man får vondt i ryggen av å bøye den når man løfter, eller at en rett rygg beskytter (31). En rygg som er redd for å bøye seg, blir trygg på å bøye seg litt om gangen.

  1. Trinn 1: Ligg på ryggen med bøyde knær. Vipp bekkenet så korsryggen presses flatt mot gulvet, og vipp så den andre veien så korsryggen buer lett opp.
  2. Trinn 2: Stå på alle fire. Rund ryggen opp mot taket, og svai den så ned.
  3. Trinn 3: Stå med samlede føtter, trekk haken inn, og rull sakte ned mot gulvet, virvel for virvel, med rund rygg. Rull like sakte opp.
  4. Trinn 4: Det samme med en vannflaske i hendene, som glir tett langs beina.
  5. Trinn 5: Det samme med en handlepose med bøker.

Gå bare så langt ned som du har kontroll på. Når et trinn føles lett to ganger på rad, og smerten holder seg under 3, går du ett trinn opp.

Dead bug: kontroll over korsryggen

  1. Trinn 1: Ligg på ryggen med bøyde knær. Press korsryggen ned mot gulvet, og løft det ene kneet opp over hofta. Ned igjen uten å slippe korsryggen. Bytt bein.
  2. Trinn 2: Begge knærne over hoftene. Strekk det ene beinet sakte ut langs gulvet, og tilbake.
  3. Trinn 3: Strekk det ene beinet ut og motsatt arm bakover samtidig. Bytt side.
  4. Trinn 4: Det samme, men bli i stillingen, og pust rolig.
  5. Trinn 5: Det samme med en lett vekt i hendene.

Korsryggen skal bli liggende mot gulvet hele veien.

Bekkenløft: styrke til setet og ryggen

  1. Trinn 1: Ligg på ryggen med bøyde knær. Knip rolig sammen setemusklene uten å løfte bekkenet. Hold, og slipp.
  2. Trinn 2: Vipp bekkenet så korsryggen presses ned i gulvet, og hold et øyeblikk.
  3. Trinn 3: Løft bekkenet opp til kropp og lår er på linje, og senk sakte ned igjen.
  4. Trinn 4: Det samme, men bli oppe, og hold spenningen i setemusklene.
  5. Trinn 5: Løft på ett bein, med det andre låret pekende opp mot taket.

Arbeidet skal kjennes i setemusklene, ikke som et svai i korsryggen.

Sidebøy: styrke til siden av ryggen

  1. Trinn 1: Stå med føttene i hoftebredde. Bøy rolig til siden så hånden glir ned langs låret. Opp igjen, og bytt side.
  2. Trinn 2: Det samme med en vekt i den ene hånden.
  3. Trinn 3: Det samme med en tung handlepose.
  4. Trinn 4: Stå med siden mot en stol med høy rygg, hofta mot stolryggen, og len overkroppen ut til siden. Reis deg opp med sidemusklene.
  5. Trinn 5: Det samme med en vannflaske inntil brystet.

Bøy bare til siden. Du finner alle forløpene, dosene og vanskelighetsgradene i De beste øvelsene mot vondt i korsryggen.

Få et ryggprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for ryggen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går ett trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg ryggprogrammet ditt

Korsryggen i hverdagen

Kontorarbeid og ergonomi

Stillesittende arbeid er ofte en faktor ved vondt i korsryggen. En liten pause på 2 minutter hver halvtime, der du bruker tiden på å bevege ryggen, er et godt sted å starte. Dyre, ergonomiske stoler er overvurdert. Den perfekte stolen finnes ikke, og korsryggen har ikke godt av å sitte i samme stilling i flere timer, uansett hvordan du sitter. Problemet er ikke stillingen, men mangelen på bevegelse. Et hev-senk-bord løser det heller ikke alene. Les mer i Vondt i korsryggen ved kontorarbeid og i Vondt i korsryggen når du sitter.

Våkner du med vondt i korsryggen, så les Vondt i korsryggen om morgenen. Har du fått vondt etter markløft eller knebøy, så les Vondt i korsryggen etter styrketrening.

Når er det verdt å få en fysioterapeut inn i bildet?

Mange kommer langt på egen hånd. En undersøkelse hos fysioterapeut er verdt pengene hvis du ikke har hatt fremgang etter omtrent 12 uker med regelmessig trening, hvis du er i tvil om hva som er galt, hvis smerten har kommet etter en ulykke, hvis du har smerter ut i beinet som ikke avtar, eller hvis du trenger noen som holder deg til saken.

Velg en behandler som snakker om hva ryggen din tåler og kan trenes til, fremfor hva som er "slitt", "skjevt" eller "ute av ledd". Noen behandlere legger fortsatt altfor stor vekt på strukturelle teorier. Vær oppmerksom på det når du får råd om korsryggen din.

Konklusjon

De fleste med vondt i korsryggen sitter fast i en ond sirkel av smerte, frykt og bekymring som forsterker hverandre. Husk dette:

  • Korsryggen er ikke skjør. Artrose, skjevheter og prolaps finnes hos de fleste uten smerter.
  • Nervesystemet blir følsomt når korsryggen har vært irritert. Det er derfor det gjør vondt selv om bildet er normalt.
  • Bekymringer og negative tanker om korsryggen gjør smerten verre.
  • Trening virker. Det viktigste er ikke typen, men at treningen blir tyngre med tiden. Gåturer holder neste episode unna.
  • Smerte opp til 5 av 10 under trening er greit hvis den har roet seg neste morgen.

Referanser

  1. Hartvigsen J et al. What low back pain is and why we need to pay attention. Lancet 2018. PubMed
  2. da C Menezes Costa L et al. The prognosis of acute and persistent low-back pain: a meta-analysis. CMAJ 2012. PubMed
  3. Dahm KT et al. Advice to rest in bed versus advice to stay active for acute low-back pain and sciatica. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010. PubMed
  4. IJzelenberg W et al. Exercise therapy for treatment of acute non-specific low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2023. PubMed
  5. Henschke N et al. Prevalence of and screening for serious spinal pathology in patients presenting to primary care settings with acute low back pain. Arthritis and Rheumatism 2009. PubMed
  6. Brinjikji W et al. Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations. AJNR American Journal of Neuroradiology 2015. PubMed
  7. Chou R et al. Imaging strategies for low-back pain: systematic review and meta-analysis. Lancet 2009. PubMed
  8. Chiu CC et al. The probability of spontaneous regression of lumbar herniated disc: a systematic review. Clinical Rehabilitation 2015. PubMed
  9. Peul WC et al. Surgery versus prolonged conservative treatment for sciatica. New England Journal of Medicine 2007. PubMed
  10. Rubinstein SM et al. Benefits and harms of spinal manipulative therapy for the treatment of chronic low back pain: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ 2019. PubMed
  11. Murrie VL et al. Lumbar lordosis: study of patients with and without low back pain. Clinical Anatomy 2003. PubMed
  12. Swain CTV et al. No consensus on causality of spine postures or physical exposure and low back pain: a systematic review of systematic reviews. Journal of Biomechanics 2020. PubMed
  13. Slater D et al. "Sit Up Straight": Time to Re-evaluate. Journal of Orthopaedic and Sports Physical Therapy 2019. PubMed
  14. Grundy PF, Roberts CJ. Does unequal leg length cause back pain? A case-control study. Lancet 1984. PubMed
  15. Soukka A et al. Leg-length inequality in people of working age. The association between mild inequality and low-back pain is questionable. Spine 1991. PubMed
  16. Saragiotto BT et al. Motor control exercise for chronic non-specific low-back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016. PubMed
  17. Smith BE et al. An update of stabilisation exercises for low back pain: a systematic review with meta-analysis. BMC Musculoskeletal Disorders 2014. PubMed
  18. Unsgaard-Tøndel M et al. Motor control exercises, sling exercises, and general exercises for patients with chronic low back pain: a randomized controlled trial with 1-year follow-up. Physical Therapy 2010. PubMed
  19. Steiger F et al. Is a positive clinical outcome after exercise therapy for chronic non-specific low back pain contingent upon a corresponding improvement in the targeted aspect(s) of performance? A systematic review. European Spine Journal 2012. PubMed
  20. Hayden JA et al. Exercise therapy for chronic low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021. PubMed
  21. Hayden JA et al. Some types of exercise are more effective than others in people with chronic low back pain: a network meta-analysis. Journal of Physiotherapy 2021. PubMed
  22. Pocovi NC et al. Effectiveness and cost-effectiveness of an individualised, progressive walking and education intervention for the prevention of low back pain recurrence in Australia (WalkBack): a randomised controlled trial. Lancet 2024. PubMed
  23. da Silva T et al. Recurrence of low back pain is common: a prospective inception cohort study. Journal of Physiotherapy 2019. PubMed
  24. Stochkendahl MJ et al. National Clinical Guidelines for non-surgical treatment of patients with recent onset low back pain or lumbar radiculopathy. European Spine Journal 2018. PubMed
  25. Malmivaara A et al. The treatment of acute low back pain: bed rest, exercises, or ordinary activity? New England Journal of Medicine 1995. PubMed
  26. Steffens D et al. Prevention of Low Back Pain: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Internal Medicine 2016. PubMed
  27. Silbernagel KG et al. Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy: a randomized controlled study. American Journal of Sports Medicine 2007. PubMed
  28. Smith BE et al. Should exercises be painful in the management of chronic musculoskeletal pain? A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2017. PubMed
  29. Vibe Fersum K et al. Efficacy of classification-based cognitive functional therapy in patients with non-specific chronic low back pain: a randomized controlled trial. European Journal of Pain 2013. PubMed
  30. Kent P et al. Cognitive functional therapy with or without movement sensor biofeedback versus usual care for chronic, disabling low back pain (RESTORE): a randomised, controlled, three-arm, parallel group, phase 3, clinical trial. Lancet 2023. PubMed
  31. Saraceni N et al. To Flex or Not to Flex? Is There a Relationship Between Lumbar Spine Flexion During Lifting and Low Back Pain? A Systematic Review With Meta-analysis. Journal of Orthopaedic and Sports Physical Therapy 2020. PubMed