Prolaps i korsryggen: symptomer, forløp og hva som virker

Ordet prolaps får de fleste til å tenke at noe har gått i stykker i ryggen og må repareres. Det er en forståelig tanke, og som regel er den feil. En prolaps i korsryggen er en vanlig forandring som mange går rundt med uten å vite det. De fleste som får symptomer, blir bra uten operasjon, og prolapsen har en tendens til å skrumpe av seg selv.

Her kan du lese hva en prolaps i korsryggen er, hvilke symptomer den kan gi, hva MR-bildet egentlig viser, hvordan forløpet vanligvis er, og hva som virker. Til slutt får du øvelser du kan begynne med i dag, og en forklaring på de få situasjonene der du skal snakke med en lege først. Den store guiden til korsryggen finner du i Guiden til vondt i korsryggen.

Hva er en prolaps i korsryggen?

Korsryggen består av fem virvler. Mellom dem ligger bruskskiver, mellomvirvelskivene, som fordeler trykket og lar ryggen bøye og vri seg. Hver skive har en fast ring ytterst og en mykere kjerne innerst.

Ved en prolaps buler ringen ut, eller noe av kjernen presser seg ut gjennom den. Det skjer oftest nederst i korsryggen, mellom fjerde og femte lendevirvel eller mellom femte lendevirvel og korsbeinet, der belastningen er størst. Med alderen inneholder skivene mindre væske og får små sprekker i ringen. Det er en del av å ha en rygg som har vært i bruk.

Det avgjørende er ikke prolapsen i seg selv, men om den irriterer en nerverot som går ut fra ryggmargskanalen rett ved siden av. Gjør den det, kan du få smerter, prikking eller svakhet ned i beinet. Det kalles isjias eller nerverotaffeksjon, og du kan lese mer om det i artikkelen vår om isjias. Gjør den det ikke, merker du som regel ingenting.

Slik kjennes det

En prolaps uten påvirkning av nerven gir enten ingen symptomer eller vanlige smerter i korsryggen som ikke skiller seg fra andre ryggsmerter. Når prolapsen irriterer en nerverot, er bildet typisk:

Smerter som stråler fra setet ned langs baksiden eller utsiden av låret og nedenfor kneet, ofte helt ned til foten.
Prikking, stikking eller en sovende følelse i et bestemt område av leggen eller foten.
Nedsatt kraft i bestemte bevegelser, for eksempel så det er vanskelig å gå på tærne eller løfte forfoten.
Forverring ved hoste, nysing og lange perioder i sittende stilling.

Smerten i beinet er ofte verre enn smerten i ryggen. Har du smerter i korsryggen og setet som ikke går nedenfor kneet, er det mindre sannsynlig at nerven er involvert, selv om MR-bildet viser en prolaps. Artikkelen vår om smerter fra korsryggen ned i beinet hjelper deg å skille.

Hva MR-bildet faktisk viser

Her kommer det viktigste poenget i artikkelen. I en stor gjennomgang av 33 studier fra 2015 så man på MR-bilder av mennesker uten ryggsmerter (1). Hos 20-åringer uten smerter hadde 37 prosent tegn på slitasje i en skive, 30 prosent hadde en utbuling, og 29 prosent hadde en egentlig prolaps. Hos 80-åringer uten smerter var tallene 96, 84 og 43 prosent. Med andre ord: omtrent annenhver voksen uten vondt i ryggen har en forandring i en skive på MR-bildet.

En prolaps på et MR-bilde er altså ikke i seg selv et bevis på at den er årsaken til smertene dine. Den kan være det, hvis symptomene dine passer med nerveroten som ligger ved siden av. Men mange undersøkelser finner en prolaps som bare ligger der og har gjort det i årevis.

Det er derfor den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje fraråder rutinemessig bildediagnostikk ved nyoppståtte smerter i korsryggen, og derfor den danske kampanjen Vælg Klogt har det som en av sine anbefalinger (2). Et MR-bilde endrer sjelden behandlingen. Til gjengjeld kan det gjøre deg mer bekymret for ryggen, og bekymring og frykt for å bevege seg er blant de faktorene som best forutsier at smerten varer ved.

Hvordan er forløpet?

Prolapser skrumper. En gjennomgang av studier fra 2015 fulgte hva som skjer med prolapser som ikke blir operert (3). De største, der et stykke av skiven har løsnet helt fra resten, forsvant av seg selv i 96 prosent av tilfellene. Prolapser der kjernen har presset seg gjennom ringen, skrumpet i 70 prosent. Mindre utbulinger skrumpet i 41 prosent. Kroppen oppfatter det utbulende vevet som noe som skal fjernes, og gjør det over måneder.

Symptomene følger ofte den samme kurven. En engelsk studie fulgte 609 personer med isjias og annen smerte i beinet fra ryggen: omtrent halvparten var tydelig bedre etter fire måneder og omtrent to tredjedeler etter ett år (4). Det kan trekke ut for noen, men det er ikke det samme som at ryggen er ødelagt.

De første ukene

De første en til to ukene kan være tøffe. Målet er å gjøre dem så overkommelige som mulig, så du kan fortsette å bevege deg.

Finn stillingene som gir ro. Mange har det best liggende på siden med bøyde knær, eller når de går. Bytt stilling ofte.
Hold deg i gang. Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for nerverotaffeksjon anbefaler at du fortsetter med normal aktivitet så langt smerten tillater det (2). Gå korte turer flere ganger om dagen.
Unngå sengeleie. I et forsøk med 183 personer med isjias gjorde to ukers sengeleie ingen forskjell på verken smerte eller funksjon sammenlignet med å leve så normalt som mulig (5).
Smertestillende kan brukes som en bro til bevegelse hvis du trenger det. Snakk med fastlegen din om hva som passer for deg.

Hva som virker

Å holde seg aktiv og trene gradvis. Det er behandlingen alle retningslinjer er enige om (2). Aktivitet fjerner ikke prolapsen. Men en kropp som brukes, holder nervesystemet rolig, holder musklene i gang og hindrer den stivheten og frykten som gjør smerte langvarig.

Veiledet trening hvis det trekker ut. En gjennomgang fra 2015 sammenlignet råd om å holde seg aktiv med egentlige treningsprogrammer ved isjias (6). Trening ga litt mindre smerte i beinet de første månedene, men etter ett år var det ingen forskjell. Øvelser er altså et godt verktøy de første månedene. Det viktigste er ikke typen øvelser, men at du får trent og gradvis øker belastningen.

Forståelse. Det gjør en forskjell å vite at prolapsen er vanlig, at den skrumper, og at bevegelse ikke gjør den større. Når en nerverot irriteres, skrur nervesystemet opp beskyttelsen: musklene spenner seg, du unngår å bøye deg, og området blir mer følsomt. Det er nyttig de første dagene, men det kan henge igjen lenge etter at nerveroten har roet seg. Smerte er ikke et mål på skade, og jo lenger den varer, jo løsere er sammenhengen. Det kan du lese mer om i artikkelen vår om vondt i korsryggen og et følsomt nervesystem.

Hva som ikke virker, eller bare litt

Sengeleie og å holde seg i ro. Se ovenfor. Det gjør kroppen stivere og mer følsom.
Kortisonsprøyter. Den danske Sundhedsstyrelsen fraråder rutinemessig innsprøyting av kortison ved nyoppstått nerverotaffeksjon (2). Det kan lindre kortvarig hos noen, men endrer ikke forløpet.
Å bli knekket på plass. Prolapsen kan ikke dyttes tilbake med hendene, og ingenting har gått ut av ledd. Manuell behandling kan gi kortvarig lindring, og det er greit, så lenge det ikke erstatter at du beveger deg selv.

Bør du opereres?

For de fleste er svaret nei, og det er ikke fordi operasjon ikke virker. Det er fordi det går like bra uten. I et nederlandsk forsøk fra 2007 ble 283 personer med alvorlig isjias i seks til tolv uker fordelt ved loddtrekning til enten rask operasjon eller til å fortsette uten operasjon og bare bli operert hvis det ikke gikk over (7). De opererte ble raskere kvitt smerten i beinet, men etter ett år hadde de to gruppene det like bra, og det hadde de fortsatt etter fem år (8). Bare omtrent fire av ti i ventegruppen endte med å bli operert. Den amerikanske SPORT-studien med over 500 deltakere fant det samme mønsteret (9).

Operasjon kan gi mening hvis smerten i beinet er uutholdelig og ikke avtar etter seks til tolv uker, eller hvis kraften i beinet fortsetter å falle. Tegn på trykk på de nederste nervene i ryggmargskanalen skal opereres akutt (se avsnittet om lege). Les mer om valget i Bør du opereres for prolaps?.

Øvelser ved prolaps i korsryggen

Målet er å bevege ryggen rolig og gradvis, ikke å rette på noe. Begynn på det trinnet der smerten holder seg på et akseptabelt nivå, og gå et trinn opp når det føles lett. Smerte opp til omtrent 5 på en skala fra 0 til 10 er greit under øvelsen, hvis den har roet seg neste morgen (10). Blir smerten i beinet verre fra gang til gang, eller kommer det ny svakhet, så gå et trinn ned og snakk med en fysioterapeut.

Bøy og strekk korsryggen liggende

Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
Vipp bekkenet så korsryggen presses mykt ned mot gulvet.
Vipp den andre veien så korsryggen buer seg lett opp fra gulvet.
Veksle rolig frem og tilbake i en liten bevegelse.
Pust ut når du presser ned, og inn når du buer opp.

Når det føles lett: Stå på alle fire og gjør den samme bevegelsen, rund ryggen opp mot taket og svai den ned igjen.

Rotasjon med bøyde knær

Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene samlet i gulvet.
Strekk armene ut til siden med håndflatene ned.
La knærne falle rolig til den ene siden, bare så langt det er behagelig.
Bli der et øyeblikk, og løft knærne tilbake til midten.
Bytt side, og hold begge skuldrene i gulvet.

Når det føles lett: Strekk armene opp foran brystet, og la den motsatte armen følge med ned mot gulvet når knærne faller til siden.

Kneløft med flat korsrygg

Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
Press korsryggen ned mot gulvet, og hold den der.
Løft det ene kneet opp over hofta.
Sett foten rolig ned igjen uten å slippe korsryggen.
Bytt bein, og fortsett i rolig tempo.

Når det føles lett: Hold begge knærne over hoftene, og strekk det ene beinet sakte ut langs gulvet uten at korsryggen slipper.

Dosering: 3 sett à 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom. I Rehabo velger du Rygg og deretter Korsryggen, så blir øvelsene satt sammen ut fra hvor vondt det gjør.

Få et ryggprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for ryggen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg ryggprogrammet ditt

Når bør du til lege først?

Det finnes én situasjon der en prolaps er akutt. Hvis du får nummenhet i skrittet eller rundt endetarmen, hvis du får vansker med å holde på eller få ut urin eller avføring, eller hvis du får svakhet i begge beina samtidig, kan prolapsen trykke på de nederste nervene i ryggmargskanalen. Det skal undersøkes samme dag: Kontakt legevakten på 116 117.

Snakk med fastlegen din innen noen få dager hvis kraften i det ene beinet fortsetter å falle, for eksempel så du ikke lenger kan løfte forfoten eller gå på tærne. Snakk også med fastlegen hvis smerten ikke har begynt å avta etter seks til åtte uker, eller hvis du har feber, vekttap uten grunn eller tidligere har hatt kreft. Det er sjelden alvorlig, men det skal undersøkes.

Konklusjon

En prolaps i korsryggen er vanlig. Omtrent annenhver voksen uten ryggsmerter har en forandring i en skive på MR-bildet.
Den gir bare symptomer hvis den irriterer en nerverot, og da merkes det mest i beinet.
Prolapser skrumper av seg selv over måneder, og de fleste blir bra uten operasjon.
Hold deg i gang, unngå sengeleie, og tren gradvis. Det viktigste er ikke typen øvelser, men at du får trent.
Operasjon gir raskere lindring, men samme resultat etter ett og fem år. Den er et valg for de få som har smerter som ikke avtar, eller som mister mer kraft i beinet.
Nummenhet i skrittet eller problemer med vannlating og avføring krever hjelp samme dag.

Referanser

Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations (Brinjikji, AJNR, 2015)
National Clinical Guidelines for non-surgical treatment of patients with recent onset low back pain or lumbar radiculopathy (Stochkendahl, Eur Spine J, 2018)
The probability of spontaneous regression of lumbar herniated disc: a systematic review (Chiu, Clin Rehabil, 2015)
Prognosis of sciatica and back-related leg pain in primary care: the ATLAS cohort (Konstantinou, Spine J, 2018)
Lack of effectiveness of bed rest for sciatica (Vroomen, N Engl J Med, 1999)
Advice to Stay Active or Structured Exercise in the Management of Sciatica: A Systematic Review and Meta-analysis (Fernandez, Spine, 2015)
Surgery versus prolonged conservative treatment for sciatica (Peul, N Engl J Med, 2007)
Surgery versus prolonged conservative treatment for sciatica: 5-year results of a randomised controlled trial (Lequin, BMJ Open, 2013)
Surgical vs nonoperative treatment for lumbar disk herniation: the Spine Patient Outcomes Research Trial (SPORT) (Weinstein, JAMA, 2006)
Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy (Silbernagel, Am J Sports Med, 2007)