Har du en prolaps med smerter ned i beinet, kommer spørsmålet på et tidspunkt, kanskje fra legen, kanskje fra deg selv: Skal den opereres? Forskningens svar er mer betryggende enn de fleste venter. Operasjon virker og lindrer smerten i beinet raskere. Men etter ett år har opererte og ikke-opererte det like bra, og det gjelder også etter fem år. Derfor er operasjon et valg for de få, ikke standardbehandlingen for de mange.
Her kan du lese hva en operasjon for prolaps går ut på, hva forsøkene viser, i hvilke tre situasjoner operasjon er det riktige valget, og hva du selv kan gjøre mens du venter på at prolapsen roer seg. Selve tilstanden er beskrevet i artikkelen vår om prolaps i korsryggen, og den store guiden finner du i Guiden til vondt i korsryggen.
Hva går operasjonen ut på?
Den vanlige operasjonen heter diskektomi. Kirurgen lager et lite snitt i korsryggen, finner nerveroten som blir irritert, og fjerner den delen av skiven som buler ut mot den. Resten av skiven blir sittende. Inngrepet tar vanligvis under en time, og de fleste er hjemme samme dag eller dagen etter.
Det operasjonen kan, er å fjerne trykket på nerveroten. Det den ikke kan, er å gjøre skiven ny igjen, rette opp noe eller behandle vanlige korsryggsmerter. Det er verdt å ha klart for seg fra starten: operasjon for prolaps er en behandling av smerten i beinet, ikke av smerten i ryggen. Har du vondt i korsryggen uten symptomer ned i beinet, er en prolaps på MR-bildet ingen grunn til å operere. Omtrent annenhver voksen uten ryggsmerter har en forandring i en skive på MR-bildet (1), og dem opererer man ikke.
Hvem får tilbud om operasjon?
Operasjon blir som regel bare vurdert når alle disse tre er til stede:
- Du har tydelige symptomer fra en nerverot: smerte som stråler nedenfor kneet, ofte med prikking eller nedsatt kraft i et bestemt område.
- Symptomene har vart i minst seks til tolv uker uten å avta, selv om du har holdt deg i gang.
- MR-bildet viser en prolaps som passer med akkurat den nerveroten symptomene dine kommer fra.
Alle tre må være oppfylt. Det er ikke fordi helsevesenet er tregt. Det er fordi de fleste prolapser roer seg av seg selv i nettopp den perioden. I en studie av 609 personer med isjias og annen smerte i beinet fra ryggen var omtrent halvparten tydelig bedre etter fire måneder (2). Og prolapsene selv skrumper: De største forsvant av seg selv i 96 prosent av tilfellene, de mellomstore i 70 prosent (3).
Hva sier forskningen?
Det viktigste forsøket er nederlandsk og fra 2007 (4). 283 personer med kraftig isjias som hadde vart i seks til tolv uker, ble fordelt ved loddtrekning. Den ene gruppen ble operert i løpet av få uker. Den andre fortsatte uten operasjon og ble bare operert hvis smerten ikke gikk over av seg selv.
Resultatet i korte trekk:
- De opererte ble raskere kvitt smerten i beinet. Forskjellen var tydelig de første månedene.
- Etter ett år hadde de to gruppene det like bra, både når det gjaldt smerte og funksjon.
- Etter fem år var det fortsatt ingen forskjell (5).
- Bare omtrent fire av ti i ventegruppen endte med å bli operert. Resten ble bra uten.
Den store amerikanske SPORT-studien med over 500 deltakere fant det samme mønsteret: Begge gruppene ble markert bedre, og forskjellen mellom dem var liten (6). En samlet gjennomgang av forsøkene fra 2011 konkluderte med at operasjon gir raskere lindring, men at det ikke er noen sikker forskjell på lang sikt (7).
Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for nerverotaffeksjon i korsryggen bygger på det bildet: Hold deg i gang, tren med veiledning, og la tiden gjøre jobben, med mindre det er tegn på noe som haster (8).
Hva betyr det for valget ditt?
Det betyr at du i de fleste tilfeller velger mellom to veier til samme sted. Den ene er kortere og har en operasjon i seg. Den andre er lengre og har ingen. Ingen av dem er feil.
Det finnes gode grunner til å velge operasjon: Hvis smerten i beinet gjør at du ikke får sove, ikke kan jobbe eller ikke klarer å ta deg av barna dine, og det har gått to til tre måneder, er raskere lindring en reell gevinst. Det finnes også gode grunner til å vente: Enhver operasjon har en liten risiko for infeksjon, blødning og en ny prolaps på samme sted, og de fleste blir bra uten operasjon.
Det du ikke skal la deg styre av, er selve bildet av prolapsen. En stor prolaps som ser dramatisk ut på MR-bildet, er ikke i seg selv en grunn til å operere. Det er symptomene dine, hvilken retning de går i, og kraften du har i beinet, som teller. Du kan lese mer om hva et MR-bilde kan og ikke kan, i artikkelen vår om MR av korsryggen.
De tre situasjonene der operasjon er det riktige valget
- Tegn på trykk på de nederste nervene i ryggmargskanalen. Nummenhet i skrittet eller rundt endetarmen, problemer med å holde på eller få tømt ut urin eller avføring, eller svakhet i begge beina samtidig. Det kalles cauda equina-syndrom, og det skal opereres akutt. Dra på legevakten samme dag, eller ring 116 117.
- Kraften i beinet fortsetter å avta. Hvis det fra uke til uke blir vanskeligere å løfte forfoten, gå på tærne eller strekke kneet, er nerveroten under et trykk som ikke gir seg. Det skal en lege se på i løpet av få dager, og det kan være en grunn til å operere tidligere.
- Uutholdelig smerte i beinet som ikke avtar etter seks til tolv uker, selv om du har holdt deg i gang og prøvd smertestillende. Her gir operasjon raskere ro, og det er et rimelig valg.
Utenom disse tre situasjonene haster det sjelden. Du kan godt ta deg tid til å kjenne etter og snakke med legen om hva som passer for livet ditt.
Hva du gjør mens du venter
De fleste som leser denne artikkelen, er i ventetiden: Prolapsen er der, beinet gjør vondt, og det har gått noen uker. Det du gjør i den perioden, betyr noe, uansett om du ender med å bli operert eller ikke.
Hold deg i gang. Sengeleie hjelper ikke. I et forsøk med 183 personer med isjias gjorde to ukers sengeleie ingen forskjell sammenlignet med å leve så normalt som mulig (9). Gå korte turer flere ganger om dagen. Bytt stilling ofte.
Beveg ryggen rolig hver dag. Ikke for å skyve prolapsen på plass, for det går ikke. Men fordi bevegelse kan dempe nervesystemets reaksjon og forebygge den stivheten og frykten som ellers kan henge igjen lenge etter at nerveroten har roet seg. Begynn på det trinnet der smerten holder seg på et akseptabelt nivå. Smerte opp til omtrent 5 på en skala fra 0 til 10 er greit under øvelsen, hvis den har roet seg neste morgen (10). Blir smerten i beinet verre fra gang til gang, eller kommer det ny svakhet, så gå ett trinn ned og snakk med legen.
Bøy og strekk korsryggen liggende
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Vipp bekkenet så korsryggen presses mykt ned mot gulvet.
- Vipp den andre veien så korsryggen buer lett opp fra gulvet.
- Veksle rolig frem og tilbake i et lite utslag.
- Pust ut når du presser ned, og inn når du buer opp.
Når det føles lett: stå på alle fire og gjør samme bevegelse, rund ryggen opp mot taket og svai den ned igjen.
Spenn setemusklene
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- La armene hvile langs siden, og la skuldrene synke.
- Knip rolig sammen setemusklene uten å løfte bekkenet.
- Bygg opp spenningen over 2 til 3 sekunder, og hold et øyeblikk.
- Slipp sakte, og pust normalt hele veien.
Når det føles lett: løft bekkenet rolig opp til kropp og lår er på linje, og senk sakte ned igjen, virvel for virvel.
Ett kne mot brystet
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Ta tak rundt det ene kneet med begge hendene.
- Trekk kneet rolig inn mot brystet.
- La det andre beinet ligge avslappet.
- Hold tøyingen, senk beinet rolig, og bytt.
Dosering: 3 sett à 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom. I Rehabo velger du Rygg og deretter Korsryggen, så blir øvelsene satt sammen ut fra hvor vondt det gjør.
Forstå hva som skjer. Når en nerverot blir irritert, skrur nervesystemet opp beskyttelsen. Musklene spenner seg, du unngår å bøye deg, og hele området blir mer følsomt. Det er nyttig de første dagene, men det er også derfor smerten kan vare lenge etter at prolapsen har skrumpet. Smerte er ikke et mål på skade, og jo lenger den varer, jo løsere er sammenhengen. Det er en av grunnene til at de ikke-opererte i forsøkene tok igjen de opererte: Nervesystemet roet seg i takt med at de beveget seg og ble mindre redde. Les mer i artikkelen vår om korsryggsmerter og et følsomt nervesystem.
Få et ryggprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for ryggen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går ett trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Hvis du blir operert
Blir det en operasjon, gjelder anvisningene fra kirurgen og sykehuset foran alt du leser her. De fleste får gå fra første dag og bygger rolig opp over uker. Opptreningen etter operasjonen handler om det samme som før: å få ryggen til å tåle mer i små trinn uten å provosere frem smerte. Har du fått en opptreningsplan, så følg den. Bruker du Rehabo etterpå, så velg målet «Etter operasjon», så starter programmet ett trinn lavere.
Når bør du gå til lege?
Dra på legevakten samme dag hvis du får nummenhet i skrittet, problemer med vannlating eller avføring eller svakhet i begge beina. Gå til lege i løpet av få dager hvis kraften i det ene beinet fortsetter å avta. Kontakt ellers fastlegen din hvis smerten i beinet ikke har begynt å avta etter seks til åtte uker, hvis du har feber, går ned i vekt uten grunn eller tidligere har hatt kreft. Vi har samlet alle tegnene i artikkelen Vondt i korsryggen: når bør du gå til lege?.
Konklusjon
- Operasjon for prolaps fjerner trykket på nerveroten og lindrer smerten i beinet raskere. Den behandler ikke vanlige korsryggsmerter.
- Etter ett år, og etter fem, har opererte og ikke-opererte det like bra. Bare fire av ti som ventet, endte med å bli operert.
- Operasjon er det riktige valget ved tegn på cauda equina-syndrom (akutt), ved kraft som fortsetter å avta, og ved uutholdelig smerte i beinet som ikke avtar etter seks til tolv uker.
- Utenom disse situasjonene velger du mellom to veier til samme sted. Begge er greie.
- Mens du venter: hold deg i gang, beveg ryggen rolig hver dag, og ikke la bildet av prolapsen bestemme.
Referanser
- Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations (Brinjikji, AJNR, 2015)
- Prognosis of sciatica and back-related leg pain in primary care: the ATLAS cohort (Konstantinou, Spine J, 2018)
- The probability of spontaneous regression of lumbar herniated disc: a systematic review (Chiu, Clin Rehabil, 2015)
- Surgery versus prolonged conservative treatment for sciatica (Peul, N Engl J Med, 2007)
- Surgery versus prolonged conservative treatment for sciatica: 5-year results of a randomised controlled trial (Lequin, BMJ Open, 2013)
- Surgical vs nonoperative treatment for lumbar disk herniation: the Spine Patient Outcomes Research Trial (SPORT) (Weinstein, JAMA, 2006)
- Surgery versus conservative management of sciatica due to a lumbar herniated disc: a systematic review (Jacobs, Eur Spine J, 2011)
- National Clinical Guidelines for non-surgical treatment of patients with recent onset low back pain or lumbar radiculopathy (Stochkendahl, Eur Spine J, 2018)
- Lack of effectiveness of bed rest for sciatica (Vroomen, N Engl J Med, 1999)
- Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy (Silbernagel, Am J Sports Med, 2007)