Bør du ta MR av korsryggen?

Når korsryggen har gjort vondt i noen uker, vil mange gjerne ta MR. Tanken er forståelig: Et bilde må vel kunne vise hva som er galt. Problemet er at bildet nesten alltid viser noe, også hos folk som ikke har vondt, og at det det viser, sjelden endrer hva du skal gjøre. For de fleste gir et bilde derfor ikke visshet. Det gir nye ord å bekymre seg over.

Denne artikkelen går gjennom hva MR-bilder viser hos mennesker uten ryggsmerter, hva forskningen sier om å ta bilder eller la være, situasjonene der et bilde faktisk er det riktige, og hvordan du leser en beskrivelse hvis du allerede har fått en. Den store guiden til korsryggen finner du i Guiden til vondt i korsryggen.

Hva bildene viser hos folk uten smerter

I 2015 samlet forskere 33 studier med MR- og CT-bilder av over 3000 mennesker som ikke hadde vondt i ryggen (1). Funnene, fordelt på alder:

Alle deltakerne var uten ryggsmerter. Med andre ord: MR av en tilfeldig 40-åring uten vondt i ryggen viser slitasje i mellomvirvelskivene hos to av tre og en prolaps hos hver tredje. Det beskrivelsen kaller forandringer, er for de fleste alder.

Det motsatte gjelder også. Mange med kraftige korsryggsmerter har bilder som ser ut som jevnaldrendes. Sammenhengen mellom bildet og smerten er svak, og den blir svakere jo lenger smerten har vart.

Hva skjer når man tar bilder?

Man kunne tro at et bilde i det minste ikke skader. Det er ikke helt riktig. I 2009 samlet forskere seks loddtrekningsforsøk der mennesker med korsryggsmerter uten faresignaler enten fikk eller ikke fikk tatt bilder (2). De som fikk tatt bilder, ble ikke bedre. De hadde samme smerte og samme funksjon som de andre, både etter tre måneder og etter ett år. Til gjengjeld fikk noen av dem flere undersøkelser og behandlinger som ikke gjorde noen forskjell.

Det passer med det man vet om hvordan vi reagerer på ord. Får du høre at du har en prolaps eller artrose, oppfatter nervesystemet ryggen som mer skjør. Du beveger deg mer forsiktig, unngår å bøye deg, og ryggen tåler mindre. Frykt for bevegelse er blant faktorene som best forutsier at korsryggsmerter blir langvarige (3). Et bilde kan altså, uten at noen ønsker det, gjøre det vanskeligere å bli frisk. Vi har skrevet mer om hvordan det henger sammen, i Korsryggsmerter og et følsomt nervesystem.

Hva retningslinjene sier

Den danske Sundhedsstyrelsens nasjonale kliniske retningslinje for nyoppståtte korsryggsmerter fraråder rutinemessige bildeundersøkelser (4). Det samme gjør retningslinjen for nerverotaffeksjon, altså isjias: Heller ikke der skal man ta bilder som det første, med mindre det er tegn på noe som krever handling. Vælg Klogt, den danske kampanjen mot unødvendige undersøkelser, har som en av sine anbefalinger at man unngår MR og røntgen ved nyoppståtte korsryggsmerter når det ikke er mistanke om alvorlig sykdom.

Det er ikke sparepolitikk. Det er fordi bildet ikke hjelper deg, og fordi det kan skade. Retningslinjene blir vurdert på nytt, slik alle de danske nasjonale retningslinjene blir, men anbefalingen har stått fast i alle internasjonale retningslinjer i tjue år.

Når endrer et bilde planen?

Det finnes situasjoner der et bilde er det riktige, fordi svaret endrer hva som skal skje. Legen din vurderer det, men det er godt å kjenne dem:

• Tegn på trykk på de nederste nervene i ryggmargskanalen. Nummenhet i skrittet eller rundt endetarmen, problemer med å holde på eller få tømt ut urin eller avføring, eller svakhet i begge beina samtidig. Her skal det tas bilder akutt, samme dag, fordi operasjon kan bli nødvendig.
• Kraft i beinet som fortsetter å avta. Prikking og smerte ned i beinet går som regel over av seg selv. Men hvis du mister kraft fra uke til uke, for eksempel så du ikke lenger klarer å løfte forfoten, kan bildet vise om en prolaps trykker på en nerverot, og om operasjon bør vurderes.
• Mistanke om brudd. Plutselige, kraftige smerter etter et fall eller et tungt løft, særlig hvis du er over 65, har beinskjørhet eller har brukt kortison lenge. Her er røntgen eller MR på sin plass.
• Faresignaler for annen sykdom. Feber, vekttap uten grunn, tidligere kreft, en smerte som ikke endrer seg med stillingen, og som vekker deg om natten uten å slippe taket. Slike funn er sjeldne, under én prosent av alle med nye korsryggsmerter (5), men det er dem et bilde er til for.
• Symptomer på en trang ryggmargskanal. Tunge beina som sovner når du går og står, og som letter når du setter deg. Hvis det begrenser deg, og trening ikke har hjulpet, viser bildet om det er grunnlag for en operasjon. Les mer i artikkelen om spinal stenose.
• Når en operasjon er aktuell. En kirurg skal se bildet før noe blir bestemt. Men det er beslutningen om å vurdere operasjon som utløser bildet, ikke omvendt.

Utenom disse situasjonene endrer bildet ikke planen. Planen er den samme uansett hva bildet viser: hold deg i gang, tren gradvis, og gi det tid.

Hvis du allerede har fått en beskrivelse

Mange sitter med en beskrivelse som er skrevet til legen og ikke til dem. Her er ordene som oftest står der, oversatt:

• Degenerative forandringer / skivedegenerasjon. Mellomvirvelskiven inneholder mindre væske og er lavere. Normalt fra 30-årsalderen, nesten alle har det etter 60. Se tallene ovenfor. Les mer i artikkelen om artrose i korsryggen.
• Skivebuling / protrusjon. Mellomvirvelskiven buler litt ut. Hver tredje 20-åring uten smerter har det. Betyr bare noe hvis den trykker på en nerverot, og da kjennes det i beinet.
• Prolaps / ekstrusjon. Noe av kjernen har trengt gjennom ringen. Finnes hos omtrent hver tredje uten smerter. Prolapser skrumper av seg selv over måneder i de fleste tilfeller, og de store gjør det oftere enn de små (6). Les mer i artikkelen om prolaps i korsryggen.
• Modic-forandringer. Forandringer i beinet rett ved mellomvirvelskiven, som synes på bildet. De er noe vanligere hos folk med ryggsmerter enn uten, men mange har dem uten smerter, og de krever ingen spesiell behandling.
• Fasettleddsartrose. Artrose i de små leddene bak. Halvparten av 60-åringene uten smerter har det.
• Spondylose / osteofytter. Små beinkanter langs virvlene. Aldersforandring.
• Spinal stenose / foraminal stenose. Ryggmargskanalen eller åpningene for nerverøttene er trangere. Betyr bare noe hvis du har symptomene på det.
• Nerverotaffeksjon / kontakt med nerverot. Prolapsen ligger inntil en nerverot. Betyr noe hvis symptomene dine passer med akkurat den nerveroten. Ellers er det et funn uten betydning.

Les beskrivelsen med tallene ved siden av. "Lette til moderate degenerative forandringer" hos en 50-åring beskriver åtte av ti jevnaldrende uten smerter. Det er en beskrivelse av alder, ikke en diagnose på smertene dine.

Hva du kan gjøre i stedet for å ta MR

Det som virker mot korsryggsmerter, er det samme uansett hva et bilde ville ha vist. Den største gjennomgangen av trening ved langvarige korsryggsmerter, med 249 forsøk, fant at trening reduserer smerte og bedrer funksjon. Det viktigste er ikke typen trening, men at du får trent og øker belastningen gradvis (7). Et stort forsøk fra 2024 viste at et gradvis gåprogram nesten halverte risikoen for at smerten kom tilbake (8). Og smerte opp til omtrent 5 på en skala fra 0 til 10 under trening er greit, hvis den har roet seg neste morgen (9).

Så i stedet for å vente på en time til MR kan du begynne i dag. Velg et par øvelser fra De beste øvelsene mot vondt i korsryggen, gå tur i små porsjoner, og gi ryggen noe å tåle. Blir det ikke bedre i løpet av seks til åtte uker, eller kommer det nye symptomer, er det på tide å få det vurdert på nytt, og da kan legen ta stilling til om et bilde nå gir mening.

Få et ryggprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for ryggen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går ett trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg ryggprogrammet ditt

Når bør du gå til lege?

Listen ovenfor over når et bilde endrer planen, er også listen over når du skal til lege. Nummenhet i skrittet, problemer med vannlating eller avføring, eller svakhet i begge beina betyr legevakten samme dag. Kraft som avtar i ett bein, et fall med kraftige smerter hos eldre, feber, vekttap, tidligere kreft eller nattlige smerter som ikke slipper taket, betyr fastlegen i løpet av få dager. Alt annet kan vente på en vanlig time, og for de fleste er den tiden bedre brukt på å komme i gang.

Konklusjon

• MR viser forandringer hos de fleste uten ryggsmerter: slitasje i mellomvirvelskiven hos to av tre 40-åringer og en prolaps hos hver tredje.
• Folk som får tatt bilder for vanlige korsryggsmerter, blir ikke bedre enn de som ikke gjør det. Noen blir verre, fordi ordene gjør dem redde for ryggen.
• Den danske Sundhedsstyrelsen og den danske kampanjen Vælg Klogt fraråder bilder ved nyoppståtte korsryggsmerter uten faresignaler.
• Et bilde endrer planen ved tegn på trykk på nervene i ryggmargskanalen, avtagende kraft i beinet, mistanke om brudd, faresignaler for annen sykdom, og når operasjon er aktuelt.
• Har du en beskrivelse, så les den med tallene for friske ved siden av. Det meste er alder.

Referanser

1. Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations (Brinjikji, AJNR, 2015)
2. Imaging strategies for low-back pain: systematic review and meta-analysis (Chou, Lancet, 2009)
3. What low back pain is and why we need to pay attention (Hartvigsen, Lancet, 2018)
4. National Clinical Guidelines for non-surgical treatment of patients with recent onset low back pain or lumbar radiculopathy (Stochkendahl, Eur Spine J, 2018)
5. Prevalence of and screening for serious spinal pathology in patients presenting to primary care settings with acute low back pain (Henschke, Arthritis Rheum, 2009)
6. The probability of spontaneous regression of lumbar herniated disc: a systematic review (Chiu, Clin Rehabil, 2015)
7. Exercise therapy for chronic low back pain (Hayden, Cochrane Database Syst Rev, 2021)
8. Effectiveness and cost-effectiveness of an individualised, progressive walking and education intervention for the prevention of low back pain recurrence in Australia (WalkBack) (Pocovi, Lancet, 2024)
9. Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy (Silbernagel, Am J Sports Med, 2007)