Spinal stenose betyr at ryggmargskanalen i korsryggen har blitt trangere. Ordet høres dramatisk ut, men det beskriver en vanlig forandring med alderen, som mange går rundt med uten å merke noe. Hos noen blir kanalen så trang at nervene får for lite plass når ryggen er strakt. Da kommer de typiske symptomene: tunge, slitne eller sovende bein når du går eller står, og ro så snart du setter deg eller bøyer deg forover.
Denne artikkelen forklarer hva spinal stenose er, hvordan det kjennes, hva forskningen sier om trening og operasjon, og hva du selv kan begynne med. Den handler om korsryggen. Den store guiden til korsryggsmerter finner du i Guiden til vondt i korsryggen.
Hva er spinal stenose?
Ryggmargskanalen er tunnelen som går ned gjennom virvlene. I korsryggen inneholder den ikke selve ryggmargen, men en bunt med nerverøtter på vei ut til bekkenet og beina. Rundt tunnelen sitter mellomvirvelskiver, små ledd og leddbånd, og med alderen blir skivene lavere, leddene kraftigere og leddbåndene tykkere. Til sammen kan det gjøre kanalen trangere, særlig der nerverøttene går ut av den. Det er det et MR-bilde kaller spinal stenose.
Innsnevringen er ikke det samme som symptomer. Mange over 60 har en trang kanal på bildet uten å ha vondt. Symptomer kommer når plassen blir så liten at nervene og blodforsyningen deres blir klemt i bestemte stillinger. Det skjer typisk når korsryggen er strakt, altså når du står og går. Når du bøyer deg forover eller setter deg, blir kanalen noen millimeter større, og trykket letter. Det er derfor symptomene kommer og går med stillingen.
Slik kjennes det
Symptomene har et mønster som er lett å kjenne igjen:
- Tunge, slitne, sovende eller vonde bein etter at du har gått et stykke. Noen kjenner det i setet, andre i lårene eller leggene, ofte på begge sider.
- Det blir verre jo lenger du går eller står stille, for eksempel i en kø.
- Det letter i løpet av minutter når du setter deg, setter deg på huk eller lener deg frem. Mange kan gå mye lenger med en handlevogn enn uten, fordi de lener seg over den. Leger kaller det rett og slett handlevogntegnet.
- Å sykle går ofte fint, fordi du sitter foroverbøyd.
- Selve korsryggen gjør kanskje bare litt vondt, eller ikke i det hele tatt.
Det er dette som skiller spinal stenose fra vanlig isjias, der smerten som regel sitter i det ene beinet, skyter ned nedenfor kneet og er verre når du sitter. Les mer om å skille dem i Smerter fra korsryggen ned i setet og beinet.
Hva MR-bildet viser, og hva det ikke viser
Et MR-bilde kan vise hvor trang kanalen er. Men graden av innsnevring på bildet stemmer dårlig med hvor mye du klarer å gå. Noen med en svært trang kanal går langt; andre med en moderat innsnevring har vanskelig for å komme seg til butikken.
I en stor gjennomgang av bilder av mennesker uten ryggsmerter hadde 96 prosent av 80-åringene tegn på slitasje i mellomvirvelskivene, og de fleste hadde forandringer i de små leddene (1). Bildet forteller hvordan kanalen ser ut. Det forteller ikke hvordan du har det. Les mer i Bør du ta MR av korsryggen?.
Hva sier forskningen om behandling?
Den beste studien på området er amerikansk og fra 2015. 169 personer med spinal stenose som allerede var satt opp til operasjon, ble ved loddtrekning fordelt til enten operasjon eller et fysioterapiprogram med to treningsøkter i uka i seks uker (2). Etter to år var de to gruppene like gode til å gå og like fornøyde med funksjonen sin. Omtrent hver tredje i treningsgruppen valgte likevel operasjon underveis, men de som holdt fast ved treningen, havnet på samme sted som de opererte, uten operasjonens risiko.
Det betyr ikke at trening fjerner innsnevringen. Det gjør den ikke. Men treningen gjør beina sterkere, bedrer sirkulasjonen og venner kroppen og nervesystemet til å tåle mer før symptomene melder seg. For mange er det nok til å gå de turene de trenger.
En Cochrane-gjennomgang fra 2013 og en oppdatering fra 2022 så på all ikke-kirurgisk behandling av spinal stenose (3, 4). Konklusjonen er ærlig: Kvaliteten på studiene er lav, og ingen enkeltbehandling skiller seg ut. Det som ser best ut, er programmer som kombinerer trening, gåing og veiledning om hvordan man bruker stillingene til sin fordel. Manuell behandling og medisiner som eneste behandling har ikke vist effekt på gangdistansen. En gjennomgang av hva som bedrer gangen, pekte i samme retning (5).
Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for spinal stenose fra 2017 sier det samme med andre ord: Operasjon kan tilbys når symptomene er invalidiserende, veiledet trening anbefales for den generelle helsen og funksjonen, og manuell behandling og medisiner anbefales ikke som behandling av selve tilstanden. Retningslinjen blir, som resten av de danske nasjonale retningslinjene, vurdert på nytt, men innholdet står fortsatt.
Hva som virker
Å gå i etapper. Gåing er både trening og test. Gå den distansen du klarer uten at beina blir skikkelig tunge, sett deg eller len deg frem i et minutt, og gå igjen. Fem ganger 200 meter teller som én kilometer, og etappene vokser over uker. En stokk eller en rullator du kan lene deg over, er ikke et nederlag, men et hjelpemiddel for å gå lenger.
Å bruke foroverbøyningen. Kanalen blir større når korsryggen rundes. Derfor føles det godt å sitte, å trekke knærne mot brystet og å lene seg over en bordkant. Bruk det aktivt: Bøy deg lett frem når du står i kø, og ta korte pauser med korsryggen rundet.
Å sykle. Når de sitter foroverbøyd på en sykkel, kan de fleste med spinal stenose trene kondisjon og bein uten at beina blir tunge.
Å trene bein, sete og mage gradvis. Sterke bein og setemuskler avlaster ryggen når du går, og gjør at du står stødigere. Øvelser der korsryggen holdes flat eller lett rundet, er ofte de mest behagelige å starte med. Det er dem du får nedenfor.
Å forstå hva som skjer. Tunge bein på gåturen er ikke et tegn på at nervene tar skade. Nervene har midlertidig mindre plass og får mindre blod, men det endrer seg igjen så snart du bøyer deg. Med den kunnskapen tør de fleste å gå lenger og oftere. Frykt for å gå kan derimot gjøre distansen kortere. Les mer om hvordan nervesystemet skrur smerte opp og ned, i Korsryggsmerter og et følsomt nervesystem.
Hva som ikke virker, eller virker for lite
- Å holde seg i ro. Det gir dårligere kondisjon, svakere bein og kortere gangdistanse. Ro er bare en god idé i pausene.
- Bakoverbøyde stillinger lenge. Å stå lenge med svai i korsryggen gjør kanalen trangere og fremkaller symptomene. Ikke farlig, men ubehagelig.
- Medisiner som løsning. Vanlige smertestillende har ikke vist effekt på gangdistansen, og den danske Sundhedsstyrelsen anbefaler dem ikke som behandling av spinal stenose.
- Manuell behandling alene. Den kan gi kortvarig lindring i korsryggen, men den endrer ikke kanalen og bedrer ikke gangen (3, 4).
Øvelser ved spinal stenose
Øvelsene her holder korsryggen flat eller lett rundet, så de er behagelige for de fleste med spinal stenose. Start på det trinnet der symptomene holder seg på et akseptabelt nivå, og gå ett trinn opp når det føles lett. Smerte opp til omtrent 5 på en skala fra 0 til 10 er greit under øvelsen, hvis den har roet seg neste morgen (6). Blir beina svakere fra uke til uke, så gå ett trinn ned og snakk med en fysioterapeut.
Har du symptomer på spinal stenose, er det lurt at en fysioterapeut har sett på deg før du begynner med et program. Programmet er et supplement til den vurderingen, ikke en erstatning.
Ett kne mot brystet
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Ta tak rundt det ene kneet med begge hendene.
- Trekk kneet rolig inn mot brystet, mens det andre beinet ligger avslappet.
- Hold tøyingen, og kjenn at korsryggen rundes lett mot underlaget.
- Senk beinet rolig, og bytt side.
Når det føles lett: trekk begge knærne mot brystet samtidig, og la korsryggen runde litt mot gulvet.
Kneløft med flat korsrygg
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Press korsryggen ned mot gulvet, og hold den der.
- Løft det ene kneet opp over hofta.
- Sett foten rolig ned igjen uten å slippe korsryggen.
- Bytt bein, og fortsett i rolig tempo.
Når det føles lett: hold begge knærne over hoftene, og strekk det ene beinet sakte ut langs gulvet uten at korsryggen slipper gulvet.
Bekkenløft
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Spenn lett i magen og setet, så korsryggen hviler mot gulvet.
- Løft bekkenet rolig opp til kropp og lår er på linje.
- Senk sakte ned igjen, virvel for virvel.
- Pust jevnt, og unngå å svaie i korsryggen på toppen.
Når det føles lett: hold stillingen på toppen i noen sekunder, og senere: løft med det ene beinet strakt.
Bøy og strekk korsryggen liggende
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Vipp bekkenet så korsryggen presses mykt ned mot gulvet.
- Vipp den andre veien så korsryggen buer lett opp fra gulvet.
- Veksle rolig frem og tilbake i et lite utslag.
- Hold deg i området som føles behagelig; du trenger ikke gå til ytterstillingene.
Når det føles lett: stå på alle fire og gjør samme bevegelse, rund ryggen opp mot taket og la den svaie ned igjen.
Dosering: 3 sett à 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom. Kombiner øvelsene med gåturer i etapper og gjerne sykling. I Rehabo velger du Rygg og deretter Korsryggen, så blir øvelsene satt sammen ut fra hvor vondt det gjør, og programmet går bare opp når du forteller at det gikk bra.
Få et ryggprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for ryggen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går ett trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når er operasjon det riktige valget?
Operasjon for spinal stenose, en dekompresjon, fjerner noe av beinet og leddbåndene som gjør kanalen trang. Den øker gangdistansen hos mange og er et rimelig valg når symptomene begrenser livet ditt, og trening i noen måneder ikke har hjulpet. Det er det den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje kaller invalidiserende symptomer. Beslutningen tar du sammen med ryggkirurgen, og det er helt greit å prøve treningen først. Studien fra 2015 viser at det ikke gir dårligere resultat å vente, så lenge det ikke er faresignaler (2).
Når bør du gå til lege først?
Det er noen få situasjoner der du ikke skal vente. Får du nummenhet i skrittet eller rundt endetarmen, problemer med å holde på eller få tømt ut urin eller avføring, eller svakhet i begge beina samtidig, kan det være trykk på de nederste nervene i ryggmargskanalen. Det skal undersøkes på legevakten samme dag. Snakk med legen i løpet av få dager hvis kraften i et bein avtar fra uke til uke, hvis du snubler mer og mer, eller hvis du har feber, vekttap uten grunn eller tidligere har hatt kreft.
Alt annet kan vente på en vanlig time.
Konklusjon
- Spinal stenose er en ryggmargskanal som har blitt trang med alderen. Innsnevringen på bildet stemmer dårlig med hvor mye du klarer å gå.
- Tunge bein når du går og står, som letter når du setter deg eller bøyer deg frem, er det typiske mønsteret.
- Et treningsprogram ga samme resultat som operasjon etter to år i den beste studien på området. Kvaliteten på den øvrige forskningen er lav, men gåing, sykling og gradvis styrketrening er det som ser ut til å virke.
- Bruk foroverbøyningen aktivt, gå i etapper, og tren bein og sete med flat korsrygg.
- Operasjon er et rimelig valg når symptomene begrenser livet ditt, og trening ikke har hjulpet. Nummenhet i skrittet eller problemer med vannlating krever hjelp samme dag.
Referanser
- Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations (Brinjikji, AJNR, 2015)
- Surgery versus nonsurgical treatment of lumbar spinal stenosis: a randomized trial (Delitto, Ann Intern Med, 2015)
- Nonoperative treatment for lumbar spinal stenosis with neurogenic claudication (Ammendolia, Cochrane Database Syst Rev, 2013)
- Non-operative treatment for lumbar spinal stenosis with neurogenic claudication: an updated systematic review (Ammendolia, BMJ Open, 2022)
- What interventions improve walking ability in neurogenic claudication with lumbar spinal stenosis? A systematic review (Ammendolia, Eur Spine J, 2014)
- Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy (Silbernagel, Am J Sports Med, 2007)