Vondt i korsryggen: når bør du gå til lege?

Korsryggen gjør vondt, og et sted i bakhodet ligger spørsmålet: Er det noe alvorlig? Bør jeg gå til legen, eller bør jeg vente?

Det korte svaret er: De aller fleste smerter i korsryggen er ufarlige og trenger ikke undersøkes. Men det finnes en liten håndfull tegn du bør kjenne, fordi de endrer alt. Ett av dem betyr legevakten samme dag. De andre betyr en time hos legen innen noen få dager. Denne artikkelen går gjennom dem ett om gangen, forklarer hvorfor hvert av dem teller, og sier til slutt hva som gjelder for alle dere som ikke har noen av dem.

Artikkelen bygger på guiden til vondt i korsryggen, der de samme tegnene står i kort form.

Hvor sjelden er det alvorlig?

Først tallet som alt annet skal leses i lys av. I en stor australsk undersøkelse fulgte forskere over 1100 mennesker som kom til legen med nye smerter i korsryggen, i ett år for å se hvor mange som viste seg å ha en alvorlig sykdom bak smerten (1). Svaret var 0,9 prosent. Færre enn 1 av 100. De fleste av dem hadde et lite brudd i en ryggvirvel, vanligvis hos eldre med beinskjørhet. Kreft, infeksjon og alvorlig påvirkning av nerver var enda sjeldnere.

Det er den rammen de røde flaggene skal ses i. De finnes fordi de få alvorlige tilfellene må oppdages raskt. Et enkelt tegn betyr ikke at du er blant dem. En gjennomgang i det medisinske tidsskriftet BMJ fant at de fleste enkeltstående røde flagg nesten ikke endrer sannsynligheten for at noe alvorlig er galt (2). De skal ses samlet, og de skal vurderes av en lege. Det er derfor rådet i denne artikkelen er "få det undersøkt", ikke "vær redd".

Legevakten samme dag: cauda equina

Det finnes ett tegn som ikke kan vente til i morgen. Nederst i ryggmargskanalen samler nervene til bein, blære og tarm seg i en bunt som heter cauda equina. Blir den bunten klemt, for eksempel av en stor prolaps, mister man i løpet av timer til dager kontrollen over de funksjonene, og skaden kan bli varig hvis trykket ikke fjernes raskt.

Tegnene er:

• Nedsatt eller annerledes følelse i skrittet, rundt endetarmen og på innsiden av lårene, det området som ville berørt et sykkelsete.
• Nyoppståtte vansker med å late vannet, eller at du ikke kjenner at blæren er full, eller ikke klarer å holde på urin eller avføring.
• Svakhet i begge beina, eller svakhet som sprer seg.

Har du ett eller flere av de tegnene, særlig sammen med nye ryggsmerter eller smerter ned i beina, skal du vurderes akutt samme dag. Ring fastlegen din i åpningstiden, eller legevakten på 116 117 når fastlegen har stengt. Ring 113 hvis situasjonen er livstruende. Tilstanden er sjelden, men her kan timer ha betydning. Les mer om prolaps, som er den typiske årsaken, i Prolaps i korsryggen.

Til legen innen noen få dager

De neste tegnene er ikke akutte på samme måte, men de skal undersøkes, og de skal ikke vente i uker.

Tiltakende svakhet i det ene beinet

Ømhet og tretthet i beinet er vanlig når korsryggen gjør vondt. Svakhet er noe annet: en fot som ikke vil løfte seg når du går, et kne som svikter, eller en stortå du ikke klarer å trekke opp. Det betyr at en nerverot er påvirket, og blir det verre fra dag til dag, skal en lege vurdere det. Les mer om forskjellen på referert smerte og nervesmerte i Smerter fra korsryggen ned i setet og beinet.

Et fall eller et tungt løft, og du er over 65 eller har svake knokler

Et brudd i en ryggvirvel er den vanligste alvorlige årsaken til smerter i korsryggen, og det oppstår nesten alltid i en svekket knokkel. Kom smerten plutselig etter et fall, også et lite, eller etter et løft, og er du over omtrent 65 år, har beinskjørhet eller har tatt kortison i tablettform over lang tid, skal et brudd utelukkes. Det krever et røntgenbilde. De fleste slike brudd gror av seg selv med tid og bevegelse, men de må oppdages, fordi de endrer hva du kan gjøre de første ukene.

Feber sammen med ryggsmerter

En infeksjon i ryggsøylen er sjelden, men den viser seg som ryggsmerter sammen med feber, frysninger eller en følelse av å være syk i hele kroppen. Risikoen er større hvis du nylig har hatt en infeksjon andre steder, har nedsatt immunforsvar, eller har fått behandling med nåler eller kirurgi i ryggen. Feber og ryggsmerter sammen betyr legetime samme dag eller neste morgen.

En tidligere kreftsykdom, eller vekttap du ikke kan forklare

Av alle de røde flaggene er en tidligere kreftsykdom det som veier tyngst i gjennomgangen fra BMJ (2). Har du hatt kreft og får nye ryggsmerter, skal legen vite det, også om det er mange år siden. Det samme gjelder vekttap du ikke selv har jobbet for, og tretthet utover det vanlige. Det er sjelden kreft. Men det er den situasjonen der en undersøkelse gir mening.

Smerte som ikke endrer seg, uansett hva du gjør

Vanlige smerter i korsryggen er mekaniske: De blir verre av noen stillinger og bedre av andre, og de varierer gjennom dagen. En smerte som er lik uansett om du ligger, står eller går, og som vekker deg om natten uten å slippe taket når du bytter stilling, er annerledes. Den trenger ikke være farlig, men den skal undersøkes av en lege, fordi den ikke oppfører seg som smerte som kommer fra muskler og ledd.

Legg merke til at nattlige smerter i seg selv ikke er et rødt flagg. En øm korsrygg vekker mange, og det er normalt, så lenge smerten letter når du bytter stilling. Les mer i Vondt i korsryggen om natten.

Morgenstivhet i over en halvtime, og du er under 40

Dette tegnet er ikke farlig, men det er viktig, fordi det peker mot en annen sykdom med en annen behandling. Revmatiske sykdommer i ryggen, de såkalte spondylartrittene, viser seg vanligvis før 40-årsalderen som ryggsmerter som har vart i over tre måneder, med stivhet i over en halvtime hver morgen, bedring når du beveger deg og ikke når du hviler, og smerter sent på natten som får deg opp (3). Er det ditt bilde, skal du til legen og be om å bli undersøkt for det, fordi behandlingen er en annen enn ved vanlige smerter i korsryggen.

Det som ikke er et rødt flagg

Like viktig er det å vite hva som ikke betyr noe alvorlig, fordi det er de tingene folk oftest blir redde for.

• At det gjør veldig vondt. Hvor sterk smerten er, sier ingenting om hvor farlig den er. Et hekseskudd kan gjøre ufattelig vondt og være helt ufarlig.
• At det stråler ned i setet eller låret. Referert smerte fra leddene og musklene i korsryggen er vanlig og ufarlig.
• At du har hatt det i over seks uker. Varigheten alene er ikke et faresignal. Smerten faller i snitt fra 52 til 23 på en skala fra 0 til 100 i løpet av de første seks ukene, men den er ikke borte hos alle, og mange har fortsatt vondt etter tre måneder uten at noe alvorlig er galt (4). Det er en grunn til å få en plan, ikke en grunn til å være redd.
• At MR-bildet viser slitasje eller en prolaps. Det gjør det hos de fleste voksne uten smerter. Hos 40-åringer uten symptomer har over to tredjedeler slitasjeforandringer i en skive, og halvparten en utbuling (5). Les mer i Bør du ta MR av korsryggen?.
• At det knekker eller knaser. Lyder fra ryggen er vanlige og ufarlige.

Passer ingen av de røde flaggene på deg, er sannsynligheten overveldende for at korsryggen er irritert og følsom, ikke ødelagt. Det er faktisk det den danske retningslinjen ber legen si først: å forklare hva som skjer, å berolige, og å oppfordre til å fortsette med de vanlige aktivitetene (6). Les hvorfor smerte og skade er to forskjellige ting, i Vondt i korsryggen og et følsomt nervesystem.

Hva om det bare ikke går over?

Det finnes en siste grunn til å gå til legen, som ikke er et rødt flagg, men som er like reell. Har du beveget deg, trent og fulgt en plan i seks til åtte uker, og det ikke blir bedre, eller blir verre, så fortjener du en undersøkelse. Ikke fordi det plutselig er noe farlig, men fordi en fysioterapeut eller en lege kan se noe du ikke selv kan se, og fordi langvarige smerter ofte har flere årsaker enn korsryggen alene: søvn, stress, frykt for å bevege seg, jobben. Slikt kan behandles, og det går best når det skjer tidlig. Les mer i Kiropraktor, fysioterapeut eller hjemmetrening?.

Få et ryggprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for ryggen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg ryggprogrammet ditt

Konklusjon

• Færre enn 1 av 100 med nye smerter i korsryggen har en alvorlig årsak. De røde flaggene finnes for å finne den ene, ikke for å skremme de 99.
• Legevakten samme dag: nedsatt følelse i skrittet, vansker med å late vannet eller holde på avføringen, eller svakhet i begge beina.
• Legen innen noen få dager: tiltakende svakhet i ett bein, et fall hos eldre eller ved svake knokler, feber, en tidligere kreftsykdom eller uforklarlig vekttap, smerte som ikke endrer seg, og morgenstivhet over en halvtime hos unge.
• Hvor sterk smerten er, utstråling til setet, varighet over seks uker og funn på MR er ikke røde flagg.
• Går det ikke over etter seks til åtte uker med en plan, så få det undersøkt. Ikke av frykt, men for å få hjelp.

Referanser

1. Henschke N et al. Prevalence of and screening for serious spinal pathology in patients presenting to primary care settings with acute low back pain. Arthritis & Rheumatism 2009. PubMed
2. Downie A et al. Red flags to screen for malignancy and fracture in patients with low back pain: systematic review. BMJ 2013. PubMed
3. Sieper J et al. New criteria for inflammatory back pain in patients with chronic back pain: a real patient exercise by experts from the Assessment of SpondyloArthritis international Society (ASAS). Annals of the Rheumatic Diseases 2009. PubMed
4. da C Menezes Costa L et al. The prognosis of acute and persistent low-back pain: a meta-analysis. CMAJ 2012. PubMed
5. Brinjikji W et al. Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations. American Journal of Neuroradiology 2015. PubMed
6. Stochkendahl MJ et al. National Clinical Guidelines for non-surgical treatment of patients with recent onset low back pain or lumbar radiculopathy. European Spine Journal 2018. PubMed