Denne artikkelen ble skrevet i 2016 og er skrevet om i 2026 med den nyeste forskningen.
Isjiassmerter er smerter som går fra korsryggen eller setet ned langs baksiden eller utsiden av beinet, ofte helt ned i leggen eller foten. De kan være skarpe, brennende eller jagende, og de kan følges av prikking, stikking eller en sovende følelse. For mange er det den voldsomste smerten de har opplevd, og det er lett å tro at noe er alvorlig galt.
Det er det sjelden. Isjias skyldes som regel at en nerverot i korsryggen er irritert, oftest av en mellomvirvelskive som buler ut. Det gjør vondt fordi nerver er følsomme, ikke fordi ryggen er ødelagt. De aller fleste blir bra i løpet av uker til måneder uten operasjon, og det som hjelper mest, er å holde seg i gang.
Her får du en gjennomgang av hva isjias er, hvordan det vanligvis forløper, hva som virker, og når du bør snakke med en lege først. Hvis du er i tvil om smertene i beinet ditt i det hele tatt er isjias, kan du lese artikkelen vår om smerter fra korsryggen ned i setet og beinet. Den store guiden til korsryggen finner du i Guiden til vondt i korsryggen.
Hva er isjias?
Isjiasnerven er kroppens tykkeste nerve. Den dannes av nerverøtter som går ut fra ryggmargen nederst i korsryggen, løper gjennom setet og ned langs baksiden av låret, der den deler seg til leggen og foten.
Når man sier isjias, mener man i dag smerter som kommer fra en av nerverøttene nerven dannes av. Det kalles også lumbal radikulopati eller nerverotaffeksjon. Den vanligste årsaken er en prolaps: Den myke kjernen i en av bruskskivene mellom virvlene presser seg ut gjennom den ytterste ringen og irriterer nerveroten som ligger rett ved siden av. Både trykket og stoffene som frigjøres rundt prolapsen, gjør nerveroten følsom, og da sender den smerte ut i hele området den forsyner.
Sjeldnere er årsaken en innsnevring av nervekanalen hos eldre, spinal stenose, som vanligvis gir smerter i begge beina når man går og står.
Hvor kommer smerten fra, og hvor kommer den ikke fra?
Da denne artikkelen ble skrevet første gang, var det en utbredt teori at ømme punkter i setemusklene, såkalte triggerpunkter, var den vanligste årsaken til isjias. Den forklaringen holder ikke. Muskler i korsrygg og sete kan godt være ømme, og smerter kan godt stråle fra ryggen ned i setet og låret uten å ha noe med nerven å gjøre. Men det kalles referert smerte, ikke isjias, og den behandles som vanlige smerter i korsryggen.
Du har kanskje også hørt om piriformissyndrom, der en dyp setemuskel skal klemme på nerven. Det er en betegnelse uten solid dokumentasjon, og det er sjelden den forklaringen som gir mening når smerten passer med en nerverot. Kort sagt: skarpe smerter nedenfor kneet med prikking eller nedsatt kraft peker mot en nerverot. Dumpe smerter som blir i setet og låret og endrer seg når du beveger ryggen, peker mot ryggen selv.
Det er heller ikke fordi bekkenet er skjevt, eller fordi en virvel har gått ut av ledd. Ingen av de forklaringene har støtte i forskningen.
Slik kjennes det
- Smerten går fra setet ned langs baksiden eller utsiden av låret og som regel nedenfor kneet, ofte til foten eller tærne.
- Den er skarp, brennende eller jagende og kan være verre enn selve ryggsmerten.
- Det kan være prikking, stikking eller en sovende følelse i et bestemt område av leggen eller foten.
- Det kan være nedsatt kraft, for eksempel så det er vanskelig å gå på tærne eller hælene.
- Hoste, nysing og å sitte lenge kan forverre den. Mange har det best når de går eller ligger.
Hvis du bare har smerter i korsryggen og setet, og de ikke går nedenfor kneet, er det mindre sannsynlig at nerven er involvert.
Hvordan går det?
Det går bra for de fleste, men det kan ta tid. En engelsk studie fulgte 609 personer med isjias eller annen smerte i beinet fra ryggen i allmennpraksis (1). Etter fire måneder var omtrent halvparten tydelig bedre, og etter ett år gjaldt det omtrent to tredjedeler. En tredjedel hadde altså fortsatt plager etter ett år, og det er verdt å vite, så du ikke tror at du er den eneste det trekker ut for.
Selve prolapsen har en tendens til å skrumpe. En gjennomgang av studier fra 2015 fant at de største prolapsene, der et stykke av skiven har løsnet helt, forsvinner av seg selv i 96 prosent av tilfellene, og at mindre utbulinger skrumper i omtrent 40 til 70 prosent (2). Kroppen oppfatter det utbulende materialet som noe som skal fjernes, og gjør det over måneder.
Hvor ille smerten er i starten, sier ikke så mye om hvor lang tid det tar. Nervesystemet skrur opp beskyttelsen når en nerverot er irritert: Musklene spenner seg, du unngår å bøye deg, og hele området blir mer følsomt. Det er nyttig de første dagene, men det kan henge igjen lenge etter at nerveroten har roet seg. Smerte er ikke et mål på skade, og jo lenger den varer, jo løsere blir sammenhengen mellom de to. Det kan du lese mer om i artikkelen vår om vondt i korsryggen og et følsomt nervesystem og i Hva er smerte?.
Hva som virker
Å holde seg i gang. Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for nerverotaffeksjon i korsryggen anbefaler at du fortsetter med normal aktivitet så langt smerten tillater det, og at du får veiledet trening hvis smerten trekker ut (3). Det er ikke fordi aktivitet fjerner prolapsen. Det er fordi en kropp i bevegelse holder nervesystemet rolig, og fordi ro og hvile gjør det motsatte.
Øvelser gir et lite forsprang. En gjennomgang av studier fra 2015 sammenlignet råd om å holde seg aktiv med egentlige treningsprogrammer ved isjias (4). Trening ga litt mindre smerte i beinet de første månedene, men etter ett år var det ingen forskjell. Det betyr at øvelser er et godt verktøy, men ikke et krav. Velg det du orker å gjøre.
Rolig bevegelse av rygg og hofte. Bøye- og strekkebevegelser av korsryggen, rotasjon og en skånsom tøying av setet kan gjøre området mindre stramt og gi deg tillit til at beinet kan brukes. Se øvelsene lenger ned.
Smertestillende hvis du trenger det. Medisiner fjerner ikke årsaken, men kan gjøre de første ukene mer overkommelige, så du kan bevege deg. Den danske Sundhedsstyrelsen fraråder siden 2025, svakt, paracetamol, betennelsesdempende og morfinlignende midler ved nyoppståtte smerter i korsryggen, og anbefaler i stedet informasjon om at bevegelse gjør godt. Ved isjias er bildet litt annerledes, og det er fastlegen din du skal snakke med om medisiner.
Hva som ikke virker, eller bare litt
Sengeleie. Det var i mange år standardrådet. I et nederlandsk forsøk fra 1999 fikk 183 personer med isjias enten to ukers sengeleie eller beskjed om å leve så normalt som mulig (5). Etter to uker, tolv uker og ett år var det ingen forskjell på smerte og funksjon. Sengeleie hjelper ikke, og det gjør kroppen stivere og mer følsom.
Å vente på MR. Et MR-bilde viser prolapsen, men det endrer sjelden hva du skal gjøre. Hos mennesker uten symptomer har omtrent hver tredje 20-åring og mer enn åtte av ti 80-åringer en utbuling av en skive på bildet (6). Retningslinjen anbefaler først MR hvis operasjon vurderes, eller hvis det er tegn på noe alvorlig (3).
Å holde seg i ro av frykt for å gjøre det verre. Bevegelse kan gjøre vondt, men den gjør ikke prolapsen større. Ikke vent til smerten er borte før du begynner å bruke beinet.
Bør du opereres?
Det er det store spørsmålet for mange. I et nederlandsk forsøk fra 2007 ble 283 personer med alvorlig isjias i seks til tolv uker fordelt ved loddtrekning mellom rask operasjon og fortsatt behandling uten operasjon, med mulighet for operasjon senere hvis smertene ikke gikk over (7). De opererte ble raskere smertefrie, men etter ett år hadde de to gruppene det like bra, og etter fem år var det fortsatt ingen forskjell (8). Bare omtrent fire av ti i gruppen som ventet, endte med å bli operert. Den amerikanske SPORT-studien fant det samme mønsteret (9).
Operasjon er derfor et valg, ikke en nødvendighet, for de fleste. Den kan gi mening hvis smerten er uutholdelig og ikke avtar etter seks til tolv uker, eller hvis kraften i beinet fortsetter å falle. Tegn på trykk på de nederste nervene i ryggmargskanalen (se avsnittet om lege) skal opereres akutt.
Øvelser ved isjias
Målet er ikke å trekke nerven fri eller å rette på noe. Målet er å bevege rygg, hofte og bein rolig, så nervesystemet lærer at det er trygt. Velg trinnene der smerten holder seg på et akseptabelt nivå, og beveg også beinet. Smerte opp til omtrent 5 på en skala fra 0 til 10 er greit hvis den har roet seg neste morgen (10).
Bøy og strekk korsryggen liggende
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Vipp bekkenet så korsryggen presses mykt ned mot gulvet.
- Vipp den andre veien så korsryggen buer seg litt opp.
- Veksle rolig mellom de to stillingene i en liten, myk bevegelse.
- Pust ut når du presser ned, og inn når du buer opp.
Når det føles lett: Gå opp på alle fire og gjør den samme bevegelsen som i katt/ku-øvelsen.
Rotasjon med bøyde knær
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene samlet.
- Strekk armene ut til siden med håndflatene mot gulvet.
- La knærne falle rolig til den ene siden, så langt det er behagelig.
- Bli der et øyeblikk, og løft knærne tilbake til midten.
- Bytt side. Hold begge skuldrene i gulvet.
Når det føles lett: Strekk armene opp foran brystet, og la den motsatte armen og blikket følge med ned mot gulvet.
Sete-tøying sittende
- Sitt på den fremre delen av en stol med begge føttene i gulvet, litt bredere enn hoftebredde.
- Sitt rak, og spenn lett i magen.
- Len overkroppen rolig frem fra hoftene.
- Hold et øyeblikk der du kjenner tøying i setet og lysken.
- Reis deg rolig opp igjen.
Når det føles lett: Legg den ene ankelen opp på det motsatte kneet, la kneet synke ut til siden, og len deg frem fra hoftene.
Dosering: 3 sett à 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom. I Rehabo velger du Rygg og deretter Korsryggen. Da blir øvelsene satt sammen ut fra hvor vondt det gjør.
Få et ryggprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for ryggen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du til lege først?
De fleste med isjias kan begynne å bevege seg med en gang. Det finnes to situasjoner der du skal hoppe over alt det ovenfor og søke hjelp samme dag: hvis du får nummenhet i skrittet eller rundt endetarmen, eller hvis du får vanskelig for å holde på eller få ut urin eller avføring. Det kan være tegn på trykk på de nederste nervene i ryggmargskanalen, og det skal undersøkes akutt, så kontakt legevakten på 116 117. Det samme gjelder hvis du får svakhet i begge beina samtidig.
Snakk også med fastlegen din hvis kraften i det ene beinet fortsetter å falle fra uke til uke, hvis smerten ikke har begynt å avta etter seks til åtte uker, eller hvis du har feber, vekttap uten grunn eller tidligere har hatt kreft. Det er sjelden alvorlig, men det skal undersøkes.
Konklusjon
- Isjias er smerter fra en irritert nerverot i korsryggen, oftest på grunn av en prolaps. Ømme muskler og skjeve bekken er ikke årsaken.
- De fleste blir bra i løpet av uker til måneder, og prolapsen skrumper ofte av seg selv.
- Sengeleie virker ikke. Å holde seg i gang og bevege rygg og hofte rolig gjør det.
- Operasjon gir raskere lindring, men samme resultat etter ett år, så det er et valg for de få som har smerter som ikke avtar.
- Nummenhet i skrittet eller problemer med vannlating og avføring krever hjelp samme dag.
Referanser
- Prognosis of sciatica and back-related leg pain in primary care: the ATLAS cohort (Konstantinou, Spine J, 2018)
- The probability of spontaneous regression of lumbar herniated disc: a systematic review (Chiu, Clin Rehabil, 2015)
- National Clinical Guidelines for non-surgical treatment of patients with recent onset low back pain or lumbar radiculopathy (Stochkendahl, Eur Spine J, 2018)
- Advice to Stay Active or Structured Exercise in the Management of Sciatica: A Systematic Review and Meta-analysis (Fernandez, Spine, 2015)
- Lack of effectiveness of bed rest for sciatica (Vroomen, N Engl J Med, 1999)
- Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations (Brinjikji, AJNR, 2015)
- Surgery versus prolonged conservative treatment for sciatica (Peul, N Engl J Med, 2007)
- Surgery versus prolonged conservative treatment for sciatica: 5-year results of a randomised controlled trial (Lequin, BMJ Open, 2013)
- Surgical vs nonoperative treatment for lumbar disk herniation: the Spine Patient Outcomes Research Trial (SPORT) (Weinstein, JAMA, 2006)
- Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy (Silbernagel, Am J Sports Med, 2007)