Fot- og ankelsmerter: når bør du gå til legen?

Foten eller ankelen gjør vondt, og et sted i bakhodet ligger spørsmålet: Er det noe alvorlig? Er den brukket? Bør jeg dra på legevakten, eller skal jeg vente og se?

Det korte svaret er: De aller fleste fot- og ankelsmerter er ufarlige og trenger ikke å undersøkes. Men det finnes en liten håndfull tegn du bør kjenne, fordi de endrer alt. Noen av dem betyr hjelp samme dag. De andre betyr en time hos legen innen noen få dager. Denne artikkelen går gjennom dem ett om gangen og sier til slutt hva som gjelder for alle dere som ikke har noen av dem.

Artikkelen bygger på guiden til vondt i foten og ankelen, der de samme tegnene står i kortform.

Hvor sjelden er det alvorlig?

De aller fleste smerter i foten og ankelen kommer fra leddbånd, sener, fotbladets senestreng, ledd og knokler som har fått mer belastning enn de tålte: en forstuing, en irritert akillessene, en øm hæl, en fot som har stått oppreist hele dagen. Det gjør vondt, men det er ikke farlig, og det blir bedre av å bli belastet riktig. De røde flaggene finnes for å fange opp de få tilfellene der foten må undersøkes av en lege først: et brudd, en avrevet akillessene, en blodpropp, en infeksjon, urinsyregikt, et tretthetsbrudd og de hevelsene som slett ikke kommer fra foten. Ett enkelt tegn betyr ikke at du er blant de få. Det betyr at du bør få det undersøkt.

Etter en skade: Ottawa-regelen avgjør om du trenger et røntgenbilde

Det første spørsmålet etter en vridning er alltid det samme: Er den brukket? Akuttmottak og legevakter verden over bruker Ottawa-regelen til å svare. Den sier at du bør ta et røntgenbilde av ankelen eller foten hvis ett av disse fem tegnene er til stede (1):

1. Det gjør vondt å trykke på knokkelen bak på eller på spissen av den ytre ankelknoken.
2. Det gjør vondt å trykke på knokkelen bak på eller på spissen av den indre ankelknoken.
3. Det gjør vondt å trykke oppå innsiden av foten, midt mellom ankelen og stortåa, på den lille knokkelen som stikker frem (båtbeinet).
4. Det gjør vondt å trykke på yttersiden av mellomfoten, på knokkelfremspringet som sitter halvveis ut mot lilletåa.
5. Du klarte ikke å ta fire skritt på foten rett etter skaden, og du klarer det fortsatt ikke.

Regelen er prøvd ut på over 15 000 pasienter. Følsomheten er nær 100 prosent, og hvis ingen av de fem tegnene er til stede, er sannsynligheten for et brudd under 1,4 prosent (2). Klarer du altså å ta fire skritt, og gjør det ikke vondt å trykke på de fire knokkelpunktene, kan du trygt behandle det som en forstuing. Les hva du gjør da, i Forstuet fot.

Regelen erstatter ikke legen hvis du er i tvil. Og det er to skader som regelen ikke er laget for å finne, men som du bør kjenne: den høye forstuingen, der smerten sitter rett over ankelen på yttersiden og blir verre når du vrir foten utover, og et brudd i den ytterste delen av mellomfoten, som kan kjennes som en forstuing. Begge tar lengre tid og må vurderes.

Samme dag: et smell bak på ankelen

En avrevet akillessene kjennes ofte som et spark eller et slag bak på ankelen, gjerne under et raskt fraspark, og mange snur seg for å se hvem som sparket. Etterpå er det vanskelig eller umulig å stå på tærne på det beinet, og noen kan kjenne en fordypning i senen et par centimeter over hælen. Det skal undersøkes av en lege samme dag: fastlegen hvis du får time, ellers legevakten på 116 117. Operasjon og behandling uten operasjon gir nesten samme risiko for en ny avrivning når opptreningen starter tidlig, og operasjon gir flere komplikasjoner. Derfor bør du ta valget sammen med legen (3). Les mer om senen når den ikke er revet av, i Vondt i akillessenen.

Samme dag: en varm, hoven og øm legg

En blodpropp i en av beinets dype vener viser seg som en legg som er hoven, varm og øm, oftest bare på det ene beinet, noen ganger med en følelse av tyngde eller smerte bak kneet. Risikoen er større etter en operasjon, etter en periode med gips eller bandasje på beinet, etter en lang flytur, ved sengeleie, ved graviditet, p-piller og røyking. Nettopp etter en forstuing eller et brudd, der beinet har vært i ro, er det verdt å kjenne tegnet. En blodpropp kan ikke ses utenpå, så en lege må avgjøre det samme dag. Les mer i Vondt bak kneet.

Samme dag: et varmt, rødt ledd med feber, eller en rød, het stortå

En infeksjon i et ledd er sjelden, men den kan ødelegge leddet på dager. Tegnene er et ledd som er varmt, rødt og hovent, gjør vondt ved den minste bevegelse, og som kommer sammen med feber, frysninger eller en følelse av å være syk. Risikoen er større etter et sår, en sprøyte eller en operasjon, og ved nedsatt immunforsvar eller diabetes. Det skal vurderes samme dag: fastlegen i åpningstiden, ellers legevakten på 116 117.

En stortå som i løpet av en natt er blitt rød, het, blank og så øm at dyna gjør vondt, er som regel urinsyregikt. Det er ikke farlig på samme måte, men det er en lege, ikke et opptreningsprogram, som skal ta seg av det.

Til legen innen noen få dager

De neste tegnene er ikke akutte på samme måte, men de skal undersøkes, og de bør ikke vente i ukevis.

Begge anklene er hovne, og du har ikke slått dem

Hevelse i ankelen etter en vridning er ankelens reaksjon på skaden, og det er beskrevet ovenfor. Hevelse i begge anklene eller føttene uten noen skade er noe annet: Det er væske, og væsken kommer fra hjertet, nyrene, venene i beina eller en medisin, ikke fra foten. Det er et spørsmål for legen, og det er ikke noe et opptreningsprogram kan gjøre noe med. Kommer hevelsen sammen med tung pust, bør du raskt til lege.

Skarp smerte i knokkelen som er øm på ett lite sted, og som vekker deg om natten

Et tretthetsbrudd er en sprekk i knokkelen etter belastning som økte raskere enn knokkelen klarte å henge med. Det rammer særlig løpere som øker antall kilometer, og det sitter oftest i mellomfotknoklene, i hælbeinet eller i skinnebeinet (tretthetsbrudd i skinnebeinet). Tegnene er en smerte som sitter på ett lite sted på knokkelen, ikke på en sene, som blir verre for hver løpetur, som gjør vondt når du hopper på ett bein, og som kan vekke deg om natten. Det må undersøkes, ofte med en skanning, fordi røntgen ofte ikke viser det i starten, og det er den ene fotsmerten der svaret er pause fra løping i noen uker. Les mer i Vondt i ankelen og foten ved løping.

Nummenhet, sår som ikke vil gro, eller diabetes

Prikking og nummenhet i foten som ikke går over, et sår under foten som ikke gror, eller fotsmerter hos en person med diabetes skal undersøkes av en lege. Diabetes kan svekke både nervene og blodforsyningen i foten, og da kjenner man ikke skadene man ellers ville ha oppdaget.

Vondt i begge hælene hos en ung person med stiv rygg

Vondt under hælen er vanlig og ufarlig. Men hos en yngre person som har vondt i begge hælene på en gang, og som samtidig har en stiv, øm korsrygg om morgenen som blir bedre av bevegelse, kan hælsmerten være en del av en revmatisk sykdom som har sin egen behandling. Det er ikke en oppgave for opptrening før legen har sett på det.

Et barn som har tråkket over

Hos barn vokser knoklene fortsatt, og vekstsonen ved ankelknoken er svakere enn leddbåndet. Derfor er en "forstuing" hos et barn oftere en skade i vekstsonen enn en forstuing, og det skal en lege se på. Et barn mellom 8 og 14 med vondt bak på hælen etter idrett har som regel en irritert vekstsone i hælbeinet, som går over av seg selv når belastningen justeres. Programmet er laget for voksne, så barn bør til en fysioterapeut.

Det som ikke er et rødt flagg

Like viktig er det å vite hva som ikke betyr noe alvorlig, fordi det er de tingene folk oftest blir redde for.

• At det gjør veldig vondt. Hvor sterk smerten er, sier ingenting om hvor farlig den er. En forstuing kan gjøre voldsomt vondt de første dagene og være helt ufarlig.
• At ankelen hovner opp i løpet av det neste døgnet etter en vridning. Det er leddets reaksjon. Det er hevelse i løpet av de første timene sammen med et av Ottawa-tegnene som må undersøkes.
• At du har blåmerker ned mot tærne. Blodet fra en forstuing renner nedover og samler seg i foten. Det ser verre ut enn det er.
• At hælen gjør vondt de første skrittene om morgenen. Det er det typiske mønsteret ved vondt under hælen, og det er ikke et faresignal.
• At røntgenbildet viser en hælspore. Sporen sitter også i hæler som ikke gjør vondt. I en dansk studie av 174 pasienter med smerter under hælen hadde det ingen betydning for forløpet om det var en spore eller ikke (4).
• At det har vart i over seks uker. Smerter i hælen og akillessenen varer ofte i måneder. Det er en grunn til å få en plan, ikke en grunn til å være redd.

Passer ingen av faresignalene på deg, er det svært sannsynlig at foten er irritert og følsom, ikke ødelagt. Les hvorfor i Fot- og ankelsmerter og et følsomt nervesystem, og når du kan trene med det, i Kan du trene med vondt i foten og ankelen?

Hva om det bare ikke går over?

Det finnes også en annen god grunn til å gå til fastlegen eller fysioterapeuten, selv om det ikke er noen varseltegn. Har du fulgt en plan i åtte til tolv uker uten at det blir bedre, fortjener du en undersøkelse. Ikke fordi det er noe farlig, men fordi en fysioterapeut kan se noe du ikke ser selv: en høy forstuing som ble oversett, en ankel som fortsatt gir etter fordi balansen aldri ble trent, eller en sene som må belastes annerledes. Etter en forstuing har en del fortsatt smerter eller en ankel som vrir seg igjen, et år senere, og de fleste av dem har aldri trent balansen (5). Så ikke vent for lenge.

Få et program for fot og ankel som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for fot og ankel ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg ankelprogrammet ditt

Konklusjon

• De aller fleste fot- og ankelsmerter er ufarlige. De røde flaggene finnes for å finne de få, ikke for å skremme de mange.
• Etter en vridning: Ottawa-regelens fem tegn avgjør om du trenger et røntgenbilde. Er ingen av dem til stede, er et brudd nesten utelukket.
• Samme dag: et smell bak på ankelen, en varm, hoven og øm legg, et varmt, rødt ledd med feber, eller en rød, het stortå.
• Til legen innen noen få dager: begge anklene hovne uten skade, knokkelsmerte på ett sted som vekker deg om natten, nummenhet og sår, vondt i begge hælene hos en ung person med stiv rygg, og et barn som har tråkket over.
• Hvor sterk smerten er, hevelse i løpet av et døgn, blåmerker mot tærne, de første skrittene om morgenen, en hælspore på røntgen og varighet over seks uker er ikke røde flagg.

Referanser

1. Stiell IG et al. Implementation of the Ottawa ankle rules. JAMA 1994. PubMed
2. Bachmann LM et al. Accuracy of Ottawa ankle rules to exclude fractures of the ankle and mid-foot: systematic review. BMJ 2003. PubMed
3. Ochen Y et al. Operative treatment versus nonoperative treatment of Achilles tendon ruptures: systematic review and meta-analysis. BMJ 2019. PubMed
4. Hansen L et al. Long-term prognosis of plantar fasciitis: a 5- to 15-year follow-up study of 174 patients with ultrasound examination. Orthopaedic Journal of Sports Medicine 2018. PubMed
5. Hupperets MD et al. Effect of unsupervised home based proprioceptive training on recurrences of ankle sprain: randomised controlled trial. BMJ 2009. PubMed