Hofta gjør vondt, og et sted i bakhodet ligger spørsmålet: Er det noe alvorlig? Bør jeg gå til legen, eller kan jeg gjøre noe med det selv?
Det korte svaret er: De aller fleste hoftesmerter er ufarlige og blir bedre med riktig trening. Men det finnes en liten håndfull tegn du bør kjenne, fordi de endrer alt. Noen av dem betyr hjelp samme dag. Andre betyr en legetime innen noen få dager. Denne artikkelen går gjennom dem ett om gangen og slutter med det som gjelder for alle dere som ikke har noen av dem.
Artikkelen bygger på guiden til vondt i hofta, der de samme tegnene står i kort form.
Hvor sjelden er det alvorlig?
De aller fleste hoftesmerter kommer fra artrose i leddet, senene på utsiden, musklene i lysken eller fra ryggen. Det er tilstander som kan gjøre veldig vondt, men som ikke er farlige, og som blir bedre av å bli belastet riktig. De røde flaggene finnes for å fange de få tilfellene der hofta må undersøkes av en lege først: et brudd, en infeksjon, en sykdom i hofta hos et barn, et tretthetsbrudd hos en løper eller noe helt annet som gir smerter i området. Ett enkelt tegn betyr ikke at du er blant de få. Det betyr at du skal få det undersøkt.
Samme dag: et fall, og du klarer ikke å stå eller gå
Hos eldre er et fall på hofta den klassiske veien til et hoftebrudd. Tegnene er smerter i lysken eller hofta etter fallet, at du ikke klarer å stå på beinet eller bare med store problemer, og noen ganger at beinet ligger litt kortere og vridd utover. Kjenner du deg igjen i det, skal du til legevakten samme dag, og du skal ikke vente på at det går over.
Et brudd i hofta kan skjule seg. Hos eldre der legen fortsatt mistenkte et brudd selv om røntgenbildet så normalt ut, viste en ekstra skanning et brudd hos nesten fire av ti (1). Klarer du fortsatt ikke å gå ordentlig noen dager etter et fall, så be om å bli undersøkt igjen, også om det første bildet var normalt.
Samme dag: feber og en varm, svært øm hofte
En infeksjon inne i hofteleddet er sjelden, men den kan skade leddet raskt hvis den ikke blir behandlet. Tegnene er en hofte som gjør svært vondt ved den minste bevegelse, ofte slik at du ikke klarer å stå på beinet, sammen med feber, frysninger eller en følelse av å være syk. Risikoen er større etter en operasjon eller en sprøyte i hofta, med en hofteprotese og ved nedsatt immunforsvar. Kjenner du deg igjen i det, skal du vurderes samme dag: fastlegen din i åpningstiden, ellers legevakten på 116 117.
Samme dag: en varm, hoven og øm legg
Det er ikke hofta, men det hører med, fordi det ofte kommer etter en hofteoperasjon eller en lang periode der du har beveget deg lite. En blodpropp i de dype venene i beinet viser seg som en legg som er hoven, varm og øm, oftest bare på det ene beinet. Risikoen er større etter operasjon, lange flyreiser, sengeleie, ved graviditet, p-piller og røyking. En lege skal avgjøre det samme dag. Les mer i Vondt bak kneet.
Til legen innen noen få dager
De neste tegnene er ikke akutte på samme måte, men de skal undersøkes, og de skal ikke vente i ukevis.
Plutselige, kraftige smerter uten et fall
Smerter i hofta som kommer plutselig og kraftig uten et fall eller en tydelig overbelastning, slik at du ikke klarer å stå på beinet, skal undersøkes. Oftest er det noe ufarlig som har blusset opp, men det kan også være et brudd i et skjørt bein eller en forstyrrelse av blodforsyningen til lårbeinshodet.
Et barn eller en tenåring som halter
Hos barn og unge finnes det hoftesykdommer som må oppdages tidlig. Tegnet er et barn som halter og har vondt i hofta, i lysken eller i kneet. Det siste er viktig: Hos barn kan en syk hofte gi smerter i kneet, så et barn med knesmerter som halter, må også få undersøkt hofta. Er barnet samtidig sykt og har feber, gjelder det samme dag. Ellers innen samme uke. Artiklene du leser her, er skrevet for voksne.
Lyskesmerter hos en løper, som blir verre for hver tur
Et tretthetsbrudd i lårhalsen er sjeldent, men viktig å oppdage. Tegnet er smerter i lysken eller dypt i hofta hos en som har økt løpemengden sin, der smerten kommer tidligere for hver tur, gjør vondt når du hopper på ett bein, og til slutt også er der i hvile. Slutt å løpe, og få det undersøkt. Røntgen viser det ikke alltid i starten. Les mer i Vondt i hofta ved løping.
En kul i lysken
En myk kul i lysken som kommer frem når du står, hoster eller løfter, og forsvinner når du ligger, kan være et brokk. Det er ikke hofta, og det er ikke noe trening retter opp. Få en lege til å se på det, og søk hjelp samme dag hvis kulen blir hard, svært øm og ikke lar seg trykke tilbake.
Smerter om natten som ikke har noe med dagen å gjøre
Hoftesmerter om natten er vanlige, særlig når du ligger på den ømme siden, og de fleste har med senene eller artrose å gjøre. Det som skal undersøkes, er smerter som er der hele natten uansett stilling, og som ikke henger sammen med hva du har gjort om dagen, særlig sammen med vekttap uten forklaring, feber, nattesvette eller en tidligere kreftsykdom. Les mer i Vondt i hofta om natten.
Stivhet i flere ledd om morgenen
Er du stiv i begge hoftene, i korsryggen og kanskje i andre ledd i mer enn en halvtime om morgenen, og blir det bedre når du beveger deg, kan det være en revmatisk sykdom som skal behandles med medisin. Det gjelder særlig hvis du er under 45, og det startet snikende.
Smerter som stråler ned i beinet med nummenhet eller svakhet
Smerter i setet som stråler ned under kneet med prikking, nummenhet eller svakhet i foten, kommer som regel fra ryggen, ikke fra hofta. Det er sjelden farlig, men svakhet som tiltar, eller problemer med å holde på vannet, skal undersøkes av en lege. Les mer i Isjiassmerter.
Det som ikke er et rødt flagg
Noen ting høres alvorlige ut, men er det ikke i seg selv:
- Smerter på utsiden av hofta når du ligger på siden. Det er typisk senene fra setemusklene, og det kan trenes. Les Vondt på utsiden av hofta.
- Stivhet om morgenen som går over på under en halvtime. Det er typisk for artrose, og det blir bedre av bevegelse.
- En hofte som klikker uten å gjøre vondt. Lyder fra hofta er vanlige og ikke et tegn på skade.
- En skanning med en rift i labrum eller "slitasje". Slike funn finnes hos svært mange uten smerter (2). Det er ingen grunn til å slutte å bevege seg. Les mer i Hoftesmerter og et følsomt nervesystem.
- Smerter som er verre etter en lang gåtur. Det er et tegn på at belastningen var for stor den dagen, ikke på at noe har gått i stykker.
Ingen av disse tegnene betyr at noe er galt. De betyr at hofta er sensitiv, og at du skal justere belastningen.
Hva om det bare ikke går over?
Har du trent i 8 til 12 uker uten fremgang, er det verdt å få hofta undersøkt av en fysioterapeut eller en lege. Ikke fordi noe nødvendigvis er alvorlig, men fordi en undersøkelse kan finne ut om smerten kommer fra leddet, senene, lysken eller ryggen, og det endrer hva du skal trene. Har du alvorlig artrose som begrenser deg mye i hverdagen, så snakk med fastlegen din om en ny hofte. I et dansk forsøk ga operasjonen et klart bedre resultat enn trening hos folk med alvorlig artrose som var henvist til operasjon (3). Les mer i Ny hofte eller trening?.
For alle andre er budskapet det samme: Hofta blir bedre av å bli belastet i små steg. Les Hvile eller trening ved vondt i hofta? og se øvelsene i De beste øvelsene for hofta.
Konklusjon
- Samme dag: et fall der du ikke klarer å stå eller gå, feber med en varm og svært øm hofte, og en varm, hoven og øm legg.
- Innen noen få dager: plutselige kraftige smerter, et barn som halter, lyskesmerter hos en løper som tiltar, en kul i lysken, nattlige smerter med vekttap og stivhet i flere ledd om morgenen.
- Hos barn kan en syk hofte gi vondt i kneet.
- Smerter på utsiden når du ligger på siden, kortvarig morgenstivhet og funn på skanningen er ikke røde flagg i seg selv.
- De aller fleste hoftesmerter blir bedre med gradvis trening.
Referanser
- Haj-Mirzaian A et al. Use of advanced imaging for radiographically occult hip fracture in elderly patients: a systematic review and meta-analysis. Radiology 2020. PubMed
- Heerey JJ et al. What is the prevalence of imaging-defined intra-articular hip pathologies in people with and without pain? A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2018. PubMed
- Frydendal T et al. Total hip replacement or resistance training for severe hip osteoarthritis. New England Journal of Medicine 2024. PubMed