Mange med vondt i hofta har fått høre én av to beskjeder. Den ene: Røntgenbildet viser ikke stort. Den andre: Skanningen viser slitasje, en rift i leppen rundt hofteskålen eller en skjev form på lårbeinshodet, og det er nok derfor. Begge beskjedene kan være forvirrende når hofta gjør vondt hver gang du reiser deg fra sofaen.
Forklaringen er den samme i begge tilfeller: Smerte er ikke et nøyaktig mål på skade. Smerte er en del av kroppens beskyttelse, og nervesystemet kan bli så følsomt at det reagerer på noe som ikke lenger er farlig. Det er ikke innbilning. Smerten er helt ekte. Men forklaringen er mer sammensatt enn en skanning kan vise.
Denne artikkelen forklarer hvordan det henger sammen for hofta, og hvorfor det endrer hva du skal gjøre. Les guiden til vondt i hofta for det som er særskilt for hofta, og den enkle introduksjonen til smerte hvis du vil ha den helt korte oversikten først.
Slik oppstår smerte
Vevet i hofta sender ikke smerte opp til hjernen. Det sender signaler om trykk, drag, temperatur og kjemiske endringer. Nervesystemet vurderer disse signalene sammen med alt det andre som betyr noe: hva du har fått høre om hofta di, tidligere erfaringer, bekymring, stress og søvn. Helheten avgjør om du kjenner smerte, og hvor mye (1).
Det betyr to ting. Smerten kan være sterk selv om vevet er i orden. Og koblingen mellom smerte og skade blir svakere jo lenger smerten har vart. Etter noen måneder handler hoftesmerter ofte mer om hvor følsomt systemet har blitt, enn om hva som opprinnelig skjedde.
Skanningen viser endringer hos folk uten smerter
Hvis smerte var et mål på skade, ville en skanning kunne vise hvem som har vondt i hofta. Det kan den ikke.
En gjennomgang av 29 studier samlet skanninger av hofter hos folk med og uten smerter. En rift i labrum, leppen rundt hofteskålen, fantes hos 54 prosent av dem som ikke hadde vondt. Hos dem med smerter var tallet 62 prosent, altså ikke mye høyere (2). En annen gjennomgang av over 2 000 hofter uten smerter fant den formen på lårbeinshodet som kalles cam, hos 37 prosent, og hos over halvparten av idrettsutøverne (3). Ingen av dem hadde vondt.
Så når skanningen din viser noe, er det ikke nødvendigvis årsaken til smertene dine. Og når den ikke viser noe, er smertene ikke mindre ekte. Les mer i Hva er smerte?
Smertelinjen og skadelinjen
Den enkleste måten å forstå det på er med to linjer.
Tenk deg hvor mye belastning hofta di tåler før den blir skadet. Kall det skadelinjen. Tenk deg så hvor mye belastning som skal til før nervesystemet begynner å melde smerte. Kall det smertelinjen. Hos en frisk hofte ligger smertelinjen rett under skadelinjen. Du får vondt kort tid før du gjør skade, og det er nettopp det smerte er til for.
Når hofta blir irritert, av en uvant gåtur, en ny treningsform, en periode med mye stående arbeid eller en oppblussing av artrosen, synker begge linjene. Men de synker ikke like mye. Smertelinjen synker mye mer enn skadelinjen. Resultatet er en bred sone der bevegelse gjør vondt, men ikke gjør skade.
Det er der de fleste med hoftesmerter befinner seg. Det gjør vondt å ta på seg sokker eller å gå opp trappen, og de tolker det som slitasje. Men de er i sonen mellom de to linjene. Den gode nyheten er at sonen kan gjøres mindre. Når du trener i den, med litt smerte, men uten en oppblussing etterpå, stiger smertelinjen gradvis igjen.
Hvorfor ro gjør det verre
Når man tror at smerte betyr skade, gjør man det logiske: Man skåner hofta. Man tar heisen, går kortere turer og slutter å sette seg på gulvet. De første dagene etter en overbelastning er det greit å ta det rolig. Etter det begynner roen å trekke i feil retning.
Sete- og lårmusklene mister styrke. Hofta blir stivere. Og nervesystemet lærer at de bevegelsene du unngår, er farlige. Frykt for å bevege seg forutsier hvor begrenset man blir av smertene sine, bedre enn hvor sterke smertene er (1).
Forskningen på hofta peker i samme retning. Ved artrose reduserer trening smerten og bedrer funksjonen (4). Ved vondt på utsiden av hofta ble 77 prosent tydelig bedre etter åtte uker med undervisning og trening, mot 29 prosent av dem som bare ventet (5). Hofta blir bedre av belastning, ikke av ro.
Hvorfor det heller ikke hjelper å presse seg gjennom
Hvis ro er den ene grøfta, er «press deg gjennom» den andre. Presser du deg langt over smertelinjen, gjør hofta vondt i timer eller dager etterpå, og nervesystemet blir mer på vakt, ikke mindre.
Veien mellom de to grøftene er beskrevet i de skandinaviske artroseprogrammene: Smerte på 0 til 2 under en øvelse er trygt, 3 til 5 er akseptabelt, over 5 er for mye, og smerten skal være tilbake på sitt vanlige nivå før neste økt (6). En samlet gjennomgang av forsøk der folk med langvarige smerter trente med tillatt smerte, fant at det ikke var verre enn smertefri trening, og på kort sikt litt bedre (7).
Ved vondt på utsiden av hofta finnes det en ekstra regel: Unngå stillingene som klemmer senen, som å sitte med beina i kors, stå og henge i den ene hofta eller ligge på den ømme siden. Det er ikke fordi bevegelse er farlig, men fordi et trykk som varer lenge, er en annen slags belastning enn trening.
Hva en oppblussing betyr
Underveis kommer det dager der hofta er ømmere. Kanskje gikk du lenger enn vanlig, sov dårlig eller sto mye. Det er som regel ikke en ny skade, men et tegn på at belastningen var for stor i forhold til hvor følsomt systemet var den dagen.
Det riktige svaret er å gå ett trinn ned i et par dager og så fortsette. Ikke å stoppe, og ikke å presse seg gjennom.
Ord påvirker også forløpet
Nervesystemet tar hensyn til alt det vet, også det du har fått høre om hofta di. Ord som «slitt», «bein mot bein», «rift» og «betent slimpose» gjør systemet mer på vakt, fordi de høres ut som fare. De er sjelden presise. En hofte med aldersforandringer på røntgen er ikke «slitt ut». En labrumrift finnes hos halvparten av dem uten smerter. Og vondt på utsiden er oftest en overbelastet sene som kan trenes, ikke en betennelse.
Ord som «følsom», «beskytter», «kan trenes» og «det er helt normalt» er både mer presise og mer nyttige. Legg merke til hvilke ord du selv bruker om hofta di.
Hva det betyr for hva du skal gjøre
- Belast hofta, ikke skån den over lengre tid. Hver rolige bevegelse innenfor en passende grense gir nervesystemet en trygg erfaring. Les mer i Hvile eller trening ved vondt i hofta?.
- Gjør det i små, planlagte steg. Start under det du tåler, og gå opp når det føles lett.
- Godta litt smerte. Opptil 5 av 10, og tilbake på det vanlige nivået før neste økt.
- Bygg styrke, ikke bare bevegelighet. Sete, lår og lyske er det som bærer hofta. Se øvelsene i De beste øvelsene for hofta.
- Gi det uker, ikke dager. Det tar tid å dempe et følsomt nervesystem.
Å forstå smerten fjerner den ikke i seg selv. Men det gjør de fleste mer villige til å bevege seg, og det er bevegelsen som virker (1).
Når modellen ikke er nok
Modellen forklarer mye, men ikke alt. Et fall hos en eldre som ikke klarer å stå etterpå, feber med en varm hofte, et barn som halter, eller smerter om natten med vekttap skal undersøkes av en lege. Les tegnene i Vondt i hofta: når bør du gå til legen?. Og ved alvorlig artrose som begrenser deg mye, kan en ny hofte være det riktige. Det er ikke et nederlag. Les mer i Ny hofte eller trening?.
Konklusjon
- Smerte er ikke et nøyaktig mål på skade. Nervesystemet kan bli følsomt og beskytte hofta mer enn den trenger.
- Skanninger viser rifter i labrum og endret form på lårbeinshodet hos svært mange uten smerter.
- Ro gjør de fleste hoftesmerter verre. Det gjør også å presse seg gjennom. Små, planlagte steg virker.
- Smerte opptil 5 av 10 under trening er akseptabelt, hvis den har roet seg før neste økt.
- En oppblussing er et signal om å gå ett trinn ned en periode, ikke et tegn på ny skade.
Referanser
- Butler DS, Moseley GL. Explain Pain. Noigroup Publications, 2. utgave 2013. Bok.
- Heerey JJ et al. What is the prevalence of imaging-defined intra-articular hip pathologies in people with and without pain? A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2018. PubMed
- Frank JM et al. Prevalence of femoroacetabular impingement imaging findings in asymptomatic volunteers: a systematic review. Arthroscopy 2015. PubMed
- Fransen M et al. Exercise for osteoarthritis of the hip. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014. PubMed
- Mellor R et al. Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial. BMJ 2018. PubMed
- Ageberg E et al. Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program. BMC Musculoskeletal Disorders 2010. PubMed
- Smith BE et al. Should exercises be painful in the management of chronic musculoskeletal pain? A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2017. PubMed