Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Impingement i hofta (FAI)

Impingement i hofta, på engelsk femoroacetabular impingement eller FAI, er en av de vanligste årsakene til hoftesmerter hos unge og aktive voksne. Det gir en dyp smerte inne i lysken som typisk kommer når du sitter lenge, bøyer hofta mye eller vrir den innover, for eksempel når du setter deg inn i en lav bil, tar dype knebøy eller skifter retning i idrett.

Mange får høre at hofta har en spesiell form, en "beinutvekst", som klemmer. Det er en del av historien, men ikke hele. Her kan du lese hva impingement er, hva skanningen faktisk viser, hva forskningen sier om trening og operasjon, og hvordan du kommer i gang selv.

Hva er impingement i hofta?

Hofteleddet er et kuleledd. Lårbeinshodet sitter i en skål i bekkenet, og kanten av skålen er kledd med en ring av brusk, labrum. Ved impingement har lårhalsen eller kanten av skålen en form som gjør at de to kan støte mot hverandre når hofta bøyes mye og vris innover.

Det finnes to former:

  • Cam. En liten forhøyning på lårhalsen, slik at den ikke er helt rund. Den er vanligst hos unge menn og hos folk som drev mye idrett mens de vokste.
  • Pincer. Skålen dekker litt mer av lårbeinshodet enn normalt.

Mange har en blanding. Leger og fysioterapeuter snakker om impingement-syndrom når tre ting er til stede samtidig: smerter i hofta eller lysken, funn ved undersøkelsen og formen på bildene. Formen alene er ikke en diagnose.

Hva skanningen viser, og hva den ikke viser

Dette er det viktigste å forstå hvis du har fått tatt et bilde av hofta. En samlet gjennomgang av 26 studier med over 2 100 hofter hos mennesker uten hoftesmerter fant en cam-form hos 37 % i gjennomsnitt, 55 % hos idrettsutøvere og 23 % i befolkningen ellers. Pincer-formen fantes hos 67 %, og en skade på bruskringen ble sett hos 68 % av hoftene der man hadde sett etter (1).

En annen gjennomgang fant at cam-formen er vanligere hos folk med smerter enn hos folk uten, så formen betyr noe (2). Men mange går rundt med nøyaktig samme form uten noen gang å få vondt. Et funn på bildet er derfor ikke det samme som årsaken til smertene dine, og det betyr ikke at hofta er i ferd med å gå i stykker. Det er grunnen til at undersøkelsen og symptomene dine betyr like mye som bildet.

Slik kjennes det

  • En dyp smerte inne i lysken eller foran i hofta, noen ganger ut på siden.
  • Mange viser det ved å legge hånden som en C rundt hofta, med tommelen bak og fingrene foran.
  • Verst når du sitter lenge, særlig lavt, ved dype knebøy, når du trekker kneet opp mot brystet og vrir det innover, og ved retningsskift i idrett.
  • Noen kjenner et klikk eller en følelse av at noe henger seg opp. Stivhet kan også være en del av det.

Er du over 50 og har gradvis økende stivhet og smerter, er artrose i hofta oftere forklaringen. Sitter smerten mer på innsiden av låret og gjør vondt når du klemmer beina sammen, så les vondt i lysken.

Hva sier forskningen om trening og operasjon?

Det største forsøket er britisk, UK FASHIoN. 348 pasienter med impingement-syndrom ble fordelt til enten en kikkhulloperasjon av hofta eller et individuelt, progressivt opplegg med en fysioterapeut. Begge gruppene ble bedre. På et spørreskjema om livskvaliteten med hofta, fra 0 til 100, steg operasjonsgruppen fra 39 til 59 poeng etter ett år, og fysioterapigruppen fra 36 til 50. Forskjellen var 6,8 poeng i operasjonens favør, rett over grensen som regnes som merkbar (3).

Det er en ærlig konklusjon å si at operasjon i det forsøket ga litt mer enn trening, men at begge virket, og at operasjon har de vanlige risikoene. Forsøket handlet om pasienter som en kirurg allerede mente kunne ha nytte av en operasjon. For de fleste er det fornuftig å starte med et skikkelig treningsopplegg på 3 til 6 måneder og først vurdere operasjon hvis det ikke flytter seg.

Det følsomme nervesystemet

Når hofta har gjort vondt lenge, blir nervesystemet mer beskyttende. Det kan gjøre vondt å sitte eller bøye hofta, selv om bevegelsen ikke skader noe. Formen på beinet endrer seg ikke med trening, men det gjør derimot hva hofta tåler. Det er derfor mange blir klart bedre uten at beinet blir annerledes. Smerte er ikke et mål på skade, og små, planlagte økninger gjør gradvis området i stand til å tåle mer. Les mer i hoftesmerter og et følsomt nervesystem.

Hva som virker

  • Styrke og kontroll rundt hofta. Setet, utsiden av hofta, innsiden av låret og magen, slik at hofta beveger seg med kontroll.
  • Juster stillingene som provoserer. Sitt litt høyere en periode, legg en pute på en lav stol, og unngå å gå helt ned i de dypeste knebøyene og de største vridningene innover mens smertene er høye. Det er ikke for alltid, men for å gi ro til å bygge opp.
  • Hold deg aktiv. Gange, sykling med passende setehøyde og svømming går som regel fint.
  • Bruk smerteregelen. Smerte på 0 til 2 av 10 er greit, 3 til 5 er akseptabelt, over 5 er for mye, og den skal ha roet seg før neste økt. Les mer i hvile eller trening ved vondt i hofta.

Øvelser ved impingement

Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget for hofta. Velg dem du kan gjøre uten å treffe den dype smerten i lysken. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause mellom. I øvelsene der du holder en stilling, bygger du opp spenningen over 2 til 3 sekunder, holder jevnt og puster. Se flere i de beste øvelsene for hofta.

Bekkenløft

  1. Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
  2. Stram lett i magen og setet.
  3. Løft bekkenet rolig til kropp og lår er på linje.
  4. Senk langsomt ned igjen, og unngå å svaie i korsryggen.
  5. Når det føles lett: hold i toppen. Senere: løft med ett bein.

Stående abduksjon

  1. Stå oppreist med fingertuppene mot en vegg.
  2. Hold vekten på det ene beinet, og stram lett i magen.
  3. Løft det andre beinet rolig ut til siden med strakt kne og tærne rett frem.
  4. Senk langsomt uten å synke sammen i hofta, og bytt side.
  5. Når det føles lett: press utsiden av beinet mot en vegg, og hold.

Sideplanke på kne

  1. Ligg på siden med albuen under skulderen og knærne bøyd bakover.
  2. Stram i magen, og løft hofta slik at kropp og lår er på linje.
  3. Hold et øyeblikk med åpent bryst.
  4. Senk rolig ned, og bytt side.
  5. Når det føles lett: strekk beina, og hvil på albue og føtter.

Stå på ett bein

  1. Stå med fingertuppene mot en vegg, og flytt vekten over på det ene beinet.
  2. Løft den andre foten litt, og hold bekkenet vannrett.
  3. Hold vekten midt på foten, og se på et fast punkt.
  4. Unngå å skyve hofta ut til siden.
  5. Når det føles lett: slipp veggen. Senere: før det frie beinet rolig i forskjellige retninger.

Rolig hofterotasjon

  1. Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
  2. La det ene kneet falle rolig utover, og før det tilbake.
  3. Hold bekkenet i ro mot gulvet.
  4. Beveg bare så langt det er behagelig, og bytt bein.
  5. Vridningen innover er den som oftest provoserer. Ta den forsiktig, og bare så langt at den ikke gir den dype smerten.

Når bør du gå til legen?

Gå til lege hvis hofta låser seg slik at du ikke kan bevege den, hvis du ikke klarer å stå på beinet, eller hvis du har feber og en varm, smertefull hofte. Et barn eller en tenåring som halter og har vondt i hofta eller kneet, skal undersøkes av en lege innen noen få dager. Hvis et grundig treningsopplegg på 3 til 6 måneder ikke har flyttet noe, er det tid for en ny vurdering, eventuelt hos en ortoped. Les mer i vondt i hofta: når bør du gå til legen?

Konklusjon

  • Impingement gir en dyp smerte i lysken, verst når du sitter, bøyer og vrir hofta innover.
  • Formen på hofta er vanlig hos mennesker uten smerter, særlig hos idrettsutøvere. Bildet alene er ikke en diagnose.
  • I det største forsøket ble både operasjons- og fysioterapigruppen bedre. Operasjon ga litt mer.
  • Start med 3 til 6 måneders trening av styrke og kontroll, og juster stillingene som provoserer.
  • Bruk smerteregelen, og få en ny vurdering hvis det ikke flytter seg. Les oversikten i guiden til vondt i hofta.

Referanser

  1. Prevalence of Femoroacetabular Impingement Imaging Findings in Asymptomatic Volunteers: A Systematic Review (Frank, Arthroscopy, 2015)
  2. Imaging prevalence of femoroacetabular impingement in symptomatic patients, athletes, and asymptomatic individuals: A systematic review (Mascarenhas, Eur J Radiol, 2016)
  3. Hip arthroscopy versus best conservative care for the treatment of femoroacetabular impingement syndrome (UK FASHIoN): a multicentre randomised controlled trial (Griffin, Lancet, 2018)