Artrose i hofta, i dagligtale ofte kalt slitasjegikt, er en av de vanligste grunnene til at voksne over 50 får vondt i hofta og lysken. Ordet slitasjegikt er uheldig. "Slitasje" får de fleste til å tenke på noe som blir verre jo mer det brukes. Slik fungerer ikke en hofte. Brusk og bein er levende vev som reagerer på belastning, og for de fleste blir hofta bedre av å bli brukt på riktig måte.
Her kan du lese hva artrose i hofta er, hvordan det kjennes, hva forskningen sier om trening, medisiner og operasjon, og hvilke smerteregler du kan trene etter. Den store guiden til hofta finner du i Vondt i hofta: guiden til hoftesmerter.
Hva er artrose i hofta?
Hofta er et kuleledd. Lårbeinshodet sitter i en skål i bekkenet, og begge flatene er dekket av glatt brusk som fordeler trykket. Rundt leddet sitter en leddkapsel og noen av kroppens sterkeste muskler.
Ved artrose, som slitasjegikt heter på fagspråket, blir brusken tynnere og mer ujevn, beinet under den forandrer seg, og det kan komme små beinutvekster i kanten av leddet. Det er ikke det samme som leddgikt, som er en sykdom i immunsystemet.
Det viktigste å forstå er at artrose ikke er en rett linje mot en ødelagt hofte. Forandringene utvikler seg langsomt, symptomene svinger fra uke til uke, og en dårlig periode betyr ikke at hofta har blitt verre.
Slik kjennes det
Artrose i hofta melder seg typisk med:
- Smerter i lysken eller på forsiden av låret. Noen kjenner det i setet eller helt ned mot kneet.
- Stivhet om morgenen eller etter at du har sittet stille, som letter når du kommer i gang.
- Igangsettingssmerter: de første skrittene gjør vondt, og så blir det bedre.
- Vansker med å ta på sokker og sko, komme seg inn i en bil eller klippe tånegler, fordi hofta ikke bøyer og vrir seg som før.
- Smerter etter lange gåturer eller en dag med mye stående og gående arbeid.
Smerter på utsiden av hofta, over beinfremspringet, er oftest noe annet: en overbelastet sene. Les mer i Vondt på utsiden av hofta.
Hva sier de danske retningslinjene?
Den danske Sundhedsstyrelsens nasjonale kliniske retningslinje for hofteartrose anbefaler veiledet trening som standard for alle med artrose i hofta, sammen med pasientopplæring. Retningslinjen legger vekt på at treningen skal tilpasses den enkelte og økes gradvis, og at det viktigste er å holde det ved like.
Det er bakgrunnen for GLA:D, Godt Liv med Artrose i Danmark, som er utviklet ved Syddansk Universitet og tilbys av utdannede fysioterapeuter over hele Danmark. GLA:D finnes også i Norge. Opplegget består av undervisning og veiledet trening. I en opptelling av 9 825 deltakere med artrose i hofte eller kne falt smerten med 12 poeng på en skala fra 0 til 100 etter tre måneder og 14 poeng etter ett år, færre tok smertestillende medisiner, og færre var sykmeldt (1).
Rehabo er ikke GLA:D og erstatter det ikke. Øvelsene her bygger på den samme smerteregelen og den samme typen gradvis belastning.
Hva sier forskningen om trening?
En Cochrane-gjennomgang fra 2014 samlet ti forsøk med trening på land. Evidens av høy kvalitet viste at trening reduserte smerten med rundt 8 poeng og bedret funksjonen med rundt 7 poeng på en skala fra 0 til 100 rett etter opplegget. Det tilsvarer at hver sjette som trener, får en gevinst de ellers ikke ville ha fått (2). De internasjonale OARSI-retningslinjene fra 2019 regner undervisning og strukturert trening som kjernebehandlingen ved artrose i hofta (3).
Det er dose og progresjon som utgjør forskjellen. Et australsk forsøk fra 2014 ga 102 personer med artrose i hofta enten ti behandlinger med råd, manuell behandling og hjemmeøvelser eller en narrebehandling med avslått ultralyd. Etter tre måneder var det ingen forskjell i smerte eller funksjon (4). En pakke med litt av hvert og lett hjemmetrening var ikke nok. Forsøkene som virker, bygger opp treningen over uker med øvelser som blir tyngre.
Et norsk forsøk fulgte 109 personer i seks år. De som fikk trening i tillegg til undervisningen, hadde 44 prosent lavere risiko for å få en ny hofte i perioden, og de fikk den i gjennomsnitt knapt to år senere (5).
I det danske PROHIP-forsøket trente 56 personer med alvorlig artrose, som var satt opp til en ny hofte, styrketrening med gradvis tyngre belastning i 12 uker. Smertene rundt treningen holdt seg lave, rundt 2 til 3 av 10, og falt litt underveis (6).
Hva med å løpe og gå?
Du kan fint gå, sykle, svømme og være aktiv med artrose i hofta. En samlet analyse av 25 studier fant at mosjonsløpere hadde artrose i hofte eller kne sjeldnere enn folk som ikke løp, 3,5 prosent mot 10,2 prosent. Hos konkurranseløpere som hadde løpt mye og hardt i mange år, var tallet høyere (7). Studiene kan ikke vise at det ene er årsaken til det andre, men de peker ikke mot at vanlig mosjon ødelegger hofta. Løper du allerede, og det føles bra, kan du fortsette etter smerteregelen nedenfor.
Smerteregelen
GLA:D og de skandinaviske treningsforsøkene bruker en enkel regel for hvor vondt det får gjøre (8):
- 0 til 2 av 10: trygt.
- 3 til 5 av 10: akseptabelt.
- Over 5: for mye. Gå ett trinn ned neste gang.
Smerten skal være tilbake på sitt vanlige nivå før neste økt. Er hofta ømmere neste dag, var belastningen litt for høy, og da gjør du det litt lettere. Det er ikke et tegn på at noe har gått i stykker. Du kan lese mer i Hvile eller trening ved vondt i hofta?.
Artrose handler ikke bare om brusk. Smerten avhenger også av hvor følsomt nervesystemet har blitt etter lang tid med vondt, av søvn, stress og bekymring. Derfor kan to hofter som ser like ut på et røntgenbilde, gjøre svært ulikt vondt. Les mer i Hoftesmerter og et følsomt nervesystem.
Medisiner og operasjon
Paracetamol gir bare en svært liten lindring ved artrose i hofta og kneet, mindre enn det man kan kjenne (9), og de internasjonale retningslinjene anbefaler det ikke lenger som fast behandling (3). Betennelsesdempende medisiner av typen NSAID lindrer bedre (10), men de har bivirkninger for mage, nyrer og hjerte og passer ikke for alle. Snakk med fastlegen din om det. Kortisonsprøyter i hofteleddet anbefales ikke i OARSI-retningslinjene (3).
En ny hofte er en god operasjon ved alvorlig artrose som begrenser livet ditt til tross for trening. Les om det danske forsøket som sammenlignet operasjon med styrketrening, i Ny hofte eller trening?.
Øvelser
Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. Gjør dem 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo med pause mellom, og følg smerteregelen.
Bekkenløft
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- Stram lett i magen og setet.
- Løft bekkenet rolig til kropp og lår er på linje.
- Senk langsomt ned igjen, én virvel om gangen.
Når det føles lett: bli oppe et øyeblikk i toppen, og senere på ett bein.
Stående abduksjon
- Stå oppreist med fingertuppene mot en vegg.
- Hold vekten på det ene beinet.
- Løft det andre beinet rolig ut til siden med strakt kne og tærne pekende frem.
- Senk det langsomt igjen uten å lene overkroppen til siden.
Når det føles lett: press i stedet beinet utover mot en vegg og hold trykket jevnt i noen sekunder.
Hofterotasjon på ryggen
- Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet.
- La det ene kneet falle rolig innover og deretter utover.
- Hold bekkenet stille mot gulvet.
- Fortsett rolig frem og tilbake, og bytt bein.
Når det føles lett: sitt på gulvet med begge knærne bøyd til hver sin side, og vri knærne rolig fra side til side.
Balanse på ett bein
- Stå med fingertuppene mot en vegg.
- Flytt vekten rolig over på det ene beinet.
- Løft den andre foten litt, og hold hofta vannrett.
- Sett foten ned, og bytt side.
Når det føles lett: stå uten støtte, og senere med rolig beinføring i forskjellige retninger.
Flere øvelser og hele stigen fra første til siste trinn finner du i De beste øvelsene for hofta.
Når bør du gå til legen?
Gå til legen hvis du ikke klarer å stå på beinet etter et fall, hvis hofta plutselig gjør veldig vondt uten grunn, hvis du har feber og en varm, øm hofte, eller hvis smertene holder deg våken om natten uansett hvordan du ligger. Se også Vondt i hofta: når bør du gå til legen?.
Konklusjon
- Artrose i hofta betyr ikke at hofta er slitt ut, og symptomene svinger.
- Trening er første behandling i Danmark, og den må bygges opp over uker. Litt av hvert er ikke nok.
- Smerte opptil 5 av 10 under trening er akseptabelt, hvis den har roet seg før neste gang.
- Mosjon og gåturer er bra for hofta. Paracetamol hjelper svært lite.
- En ny hofte er en god løsning når treningen ikke strekker til.
Referanser
- Good Life with osteoArthritis in Denmark (GLA:D™): evidence-based education and supervised neuromuscular exercise delivered by certified physiotherapists nationwide (Skou, BMC Musculoskelet Disord, 2017)
- Exercise for osteoarthritis of the hip (Fransen, Cochrane Database Syst Rev, 2014)
- OARSI guidelines for the non-surgical management of knee, hip, and polyarticular osteoarthritis (Bannuru, Osteoarthritis Cartilage, 2019)
- Effect of physical therapy on pain and function in patients with hip osteoarthritis: a randomized clinical trial (Bennell, JAMA, 2014)
- Exercise therapy may postpone total hip replacement surgery in patients with hip osteoarthritis: a long-term follow-up of a randomised trial (Svege, Ann Rheum Dis, 2015)
- Training load and pain response during progressive resistance training in patients with hip osteoarthritis (Bryld, Osteoarthr Cartil Open, 2025)
- The Association of Recreational and Competitive Running With Hip and Knee Osteoarthritis: A Systematic Review and Meta-analysis (Alentorn-Geli, J Orthop Sports Phys Ther, 2017)
- Feasibility of neuromuscular training in patients with severe hip or knee OA: the individualized goal-based NEMEX-TJR training program (Ageberg, BMC Musculoskelet Disord, 2010)
- Paracetamol versus placebo for knee and hip osteoarthritis (Leopoldino, Cochrane Database Syst Rev, 2019)
- Effectiveness of non-steroidal anti-inflammatory drugs for the treatment of pain in knee and hip osteoarthritis: a network meta-analysis (da Costa, Lancet, 2017)