Håndleddet gjør vondt, og du lurer på om det er noe en lege bør se på. Er det brukket? Er det en nerve? Er det gikt?
Det korte svaret er: De fleste håndleddssmerter kommer fra sener, leddbånd og muskler som har fått mer å gjøre enn de var vant til, eller fra et fall som bare har forstuet håndleddet. De er ufarlige. Men det finnes en liten håndfull tegn du bør kjenne, fordi de endrer hva du skal gjøre. Noen av dem betyr lege samme dag, andre en time innen noen få dager. Artikkelen går gjennom dem ett om gangen og slutter med det som gjelder for alle som ikke har noen av dem.
Artikkelen bygger på guiden til vondt i håndleddet, der de samme tegnene står i kort form.
Hvor vanlig er vondt i håndleddet?
Svært vanlig. En samlet gjennomgang av 32 studier fant at rundt 4 til 6 prosent i den vanlige befolkningen og blant folk med stillesittende arbeid hadde hatt vondt i håndleddet i løpet av den siste uken eller det siste året. Blant folk med fysisk tungt arbeid og blant idrettsutøvere var tallet opptil hver fjerde i løpet av et år (1). De aller fleste av dem har ikke noe alvorlig.
Samme dag: etter et fall på hånden
Et fall på strak arm og åpen hånd er den vanligste veien til et brudd i håndleddet. Kontakt legevakten på 116 117 samme dag hvis:
- Håndleddet står skjevt eller ser annerledes ut enn det andre.
- Det er svært hovent, og du ikke kan bruke hånden.
- Fingrene blir nummen, kalde eller bleke.
- Det gjør tydelig vondt i gropen ved tommelroten. Spri tommelen, slik at det kommer en liten grop mellom senene på håndbaksiden ved roten av tommelen, og trykk forsiktig. Her sitter båtbeinet, det beinet i håndroten som oftest brekker uten at det synes.
Sjekken ved tommelroten fanger nesten alle brudd. I en samlet gjennomgang fant ømhet i gropen nesten alle bruddene, men mange uten brudd var også ømme (2). Den kan altså ikke si at du har et brudd, men den kan si at du skal få det undersøkt. Et brudd i båtbeinet kan skjule seg på det første røntgenbildet. I studier av pasienter der legen mistenkte et brudd som ikke kunne ses på det første bildet, hadde omtrent hver fjerde likevel et (3). Derfor får mange en skinne og en ny undersøkelse etter en til to uker. Det er ikke fordi legen er usikker. Det er riktig fremgangsmåte.
Er det et brudd, kan du lese om opptrening etter gipsen. Er det utelukket, kan du lese om forstuet håndledd.
Samme dag: et barn som har falt på hånden
Barns knokler har vekstsoner nær håndleddet, og et brudd kan sitte akkurat der. Det kan være vanskelig å se forskjell på et brudd og en forstuing hos et barn, og barn sier ikke alltid tydelig hvor det gjør vondt. Har et barn falt på hånden og vil ikke bruke den, er håndleddet hovent, eller gjør det vondt å trykke på beinet rett over håndleddet, så få det undersøkt samme dag. Denne artikkelen og Rehabos program er laget for voksne.
Samme dag: et varmt, rødt og hovent ledd
Har håndleddet blitt varmt, rødt og hovent uten en skade, og gjør det vondt selv i hvile, skal en lege se på det samme dag. Særlig hvis du har feber eller føler deg syk. Det kan være en infeksjon i leddet eller et anfall av urinsyregikt, og begge deler skal behandles raskt.
Innen noen få dager: prikking og nummenhet som ikke gir seg
Prikking og fingre som sovner, er svært vanlig og som regel ufarlig. Hvilke fingre som sovner, forteller hvor nerven er i klem:
- Tommelen, pekefingeren, langfingeren og halve ringfingeren, ofte verst om natten: nerven i håndleddet, det som kalles karpaltunnelsyndrom. Les mer om karpaltunnelsyndrom.
- Ringfingeren og lillefingeren: nerven ved albuen. Les om nerve i klem i albuen.
- Hele hånden, eller med smerter fra nakken ut i armen: nerven fra nakken. Les om nerve i klem i nakken.
Symptomer som prikking og nummenhet i hendene er vanlige. I en svensk befolkningsundersøkelse hadde rundt 14 prosent dem, men bare knapt 4 prosent hadde karpaltunnelsyndrom når en lege undersøkte dem (4). Og omtrent en tredjedel av de lette og moderate tilfellene blir bedre av seg selv (5). Se prikking og nummen fingre for hele oversikten.
Bestill time hos fastlegen innen noen få dager hvis nummenheten er der hele tiden og ikke bare kommer og går, hvis hånden har blitt svak, du mister ting, eller muskelen ved tommelroten har blitt tynn. Det er tegn på at nerven er mer i klem, og da er det ikke en sak for øvelser. En operasjon lindrer generelt mer enn en skinne (6), og når nerven er så påvirket, bør vurderingen ikke vente for lenge.
Innen noen få dager: flere hovne ledd om morgenen
Er håndleddet hovent og stivt om morgenen i mer enn en halvtime, og gjelder det også fingerledd eller ledd i den andre hånden, kan det være en leddgikt som skal behandles med medisin. Det er ikke farlig å vente et par dager, men det er viktig å få det undersøkt, for behandlingen virker best når den starter tidlig.
Innen noen få uker: en kul
En myk, rund kul på håndbaken eller på håndflatesiden av håndleddet er nesten alltid en senknute, en ganglion. Den er ufarlig og forsvinner ofte av seg selv. Få den undersøkt hvis kulen er hard, vokser raskt, gjør vondt om natten, eller hvis du er i tvil.
Det som ikke er et rødt flagg
Disse tegnene er vanlige, og de betyr ikke i seg selv at noe er galt:
- At det gjør veldig vondt. Smerte er ekte, men styrken sier lite om hvor stor en skade er.
- At det gjør vondt å gripe, vri eller ta seg imot. Det er typisk for en overbelastet sene eller et forstuet håndledd.
- Smerte ved tommelen når du løfter med tommelen sprikende, for eksempel et barn eller en gryte. Det er ofte en irritert seneskjede. Les om seneskjedebetennelse i håndleddet.
- At det har vart i måneder. Lang varighet betyr ikke at det er alvorlig. Et håndledd som har gjort vondt lenge, blir ofte mer følsomt, uten at det er mer i veien.
- At det klikker uten å gjøre vondt. Det er vanlig.
Et håndledd som har gjort vondt lenge, har ofte et nervesystem som har blitt mer beskyttende. Smerten er ekte, men den er ikke et mål på skade, og den kan trenes ned med små, planlagte steg. Les mer i håndleddssmerter og et følsomt nervesystem.
Hva om det bare ikke går over?
En siste grunn til å gå til legen eller en fysioterapeut er ikke et rødt flagg, men like reell: Har du trent rolig i 8 til 12 uker uten noen fremgang, eller fortsetter det å bli verre, så få håndleddet undersøkt. Det kan være en oversett skade, en nerve eller noe annet som en undersøkelse kan finne. Og et forstuet håndledd som fortsatt er like ømt etter tre til fire uker, skal undersøkes igjen.
For alle andre er rådet det samme: Hold håndleddet i gang, belast det gradvis, og bruk smerten som rettesnor. Les mer i hvile eller trening ved vondt i håndleddet.
Få et program for håndleddet som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for håndleddet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et steg ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Programmet er for håndleddet når de røde flaggene er utelukket. Det trener ikke en nerve i klem, tommelen eller et ferskt brudd.
Konklusjon
- De fleste håndleddssmerter er ufarlige. De røde flaggene finnes for å fange de få, ikke for å skremme de mange.
- Samme dag: et skjevt eller svært hovent håndledd etter et fall, ømhet ved tommelroten etter et fall, nummen eller bleke fingre, og et varmt, rødt ledd.
- Innen noen få dager: nummenhet som ikke går over, en svak hånd eller en tynn muskel ved tommelen, og flere hovne ledd om morgenen.
- En kul som er hard, vokser eller gjør vondt om natten, skal undersøkes.
- Hvor sterk smerten er, smerte ved grep og flere måneders varighet er ikke røde flagg.
Referanser
- Ferguson R et al. Wrist pain: a systematic review of prevalence and risk factors. BMC Musculoskeletal Disorders 2019. PubMed
- Mallee WH et al. Clinical diagnostic evaluation for scaphoid fractures: a systematic review and meta-analysis. Journal of Hand Surgery (American) 2014. PubMed
- Jorisal P et al. An umbrella review and updated meta-analysis of imaging modalities in occult scaphoid and hip and femoral fractures. Journal of Clinical Medicine 2024. PubMed
- Atroshi I et al. Prevalence of carpal tunnel syndrome in a general population. JAMA 1999. PubMed
- Padua L et al. Natural history of carpal tunnel syndrome according to the neurophysiological classification. Italian Journal of Neurological Sciences 1998. PubMed
- Verdugo RJ et al. Surgical versus non-surgical treatment for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008. PubMed