Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Brukket håndledd: opptrening etter gipsen

Et brukket håndledd er et av de vanligste bruddene. Det skjer typisk når du faller og tar deg imot med strak arm og åpen hånd: på isen, på sykkelen, i hagen eller i trappen. Bruddet sitter oftest i nederste ende av spolebeinet, rett over håndleddet på tommelsiden. Noen brudd behandles med gips, andre med en operasjon der beinet holdes på plass av en plate og skruer.

Uansett behandling kommer dagen da gipsen eller skinnen skal av. Og da er håndleddet ofte stivt og hovent, huden er tørr, og hånden kjennes svak. Mange blir bekymret. Men det er helt normalt etter noen uker i ro, og de aller fleste blir gradvis bedre.

Denne artikkelen handler om tiden etter gipsen. Den erstatter ikke planen du har fått fra sykehuset.

Sykehusets plan kommer først

Etter et brudd eller en operasjon får du som regel en plan fra sykehuset: når gipsen skal av, hvilke bevegelser du kan gjøre, og om du skal til kontroll eller trening hos en fysioterapeut eller ergoterapeut. Følg den planen. Den bygger på akkurat ditt brudd, og noen brudd tåler mer enn andre.

Øvelsene lenger ned er det som kommer etter de første bevegelsesøvelsene, eller ved siden av, når sykehuset har sagt at håndleddet kan belastes. Er du i tvil, så spør sykehuset før du legger vekt på hånden.

Hva som er normalt etter gipsen

  • Stivhet. Håndleddet kan verken bøyes eller strekkes særlig mye i starten. Særlig evnen til å vri håndflaten opp, som når du tar imot vekslepenger, kommer ofte sist tilbake.
  • Hevelse. Hånden og fingrene kan hovne opp, særlig sent på dagen. Det avtar over uker.
  • Svakt grep. Musklene i underarmen har ikke jobbet, og det kan være vanskelig å åpne et syltetøyglass eller bære en pose.
  • Ømhet. Det gjør vondt å bruke hånden, og det kan gjøre vondt om kvelden etter en dag med mye bruk.

Alt dette er som ventet. Det er ikke tegn på at bruddet ikke har grodd.

Hva sier forskningen om opptrening?

Det ærlige svaret er at forskningen er tynn. En Cochrane-oversikt samlet 26 forsøk med 1 269 deltakere, for det meste eldre kvinner. Forsøkene var små, og kvaliteten var lav eller svært lav, så forskerne kunne ikke si hvilken form for opptrening som er best (1).

To forsøk med pasienter som var operert med en plate, peker likevel i samme retning:

  • I et tysk forsøk med 46 pasienter trente halvparten selv hjemme etter et program med en treningsdagbok, mens den andre halvparten gikk til fysioterapeut. Etter seks uker hadde hjemmetreningsgruppen bedre grep og bedre bevegelighet. Grepet hadde nådd 54 prosent av den friske hånden, mot 32 prosent hos dem som gikk til fysioterapeut (2).
  • I et amerikansk forsøk med 94 pasienter fikk halvparten trening hos en ergoterapeut, og den andre halvparten fikk veiledning fra kirurgen og trente selv. Etter seks måneder kunne de som trente selv, bøye og strekke håndleddet litt mer, 129 grader mot 118. Formell ergoterapi forbedret verken bevegeligheten eller plagene i hverdagen (3).

Det betyr ikke at ingen trenger hjelp. Noen brudd er kompliserte, og noen har vanskelig for å komme i gang. Men for de fleste er det du selv gjør mange ganger om dagen, som får håndleddet til å bevege seg igjen.

De første ukene: bevegelse mange ganger om dagen

  • Små, hyppige økter. Fem til ti minutter flere ganger om dagen er bedre enn én lang økt.
  • Bruk hånden i hverdagen. Knepp en skjorte, skrell en potet, vri om en nøkkel. Hverdagen er også trening.
  • Hevelse. Løft hånden over hjertehøyde, og knytt og åpne hånden rolig noen ganger. Kulde eller varme kan du bruke etter hva som kjennes best. Les mer om kulde eller varme.
  • Fingrene med fra dag én. Selv mens gipsen er på, skal fingrene bøyes og strekkes helt, hvis sykehuset sier det.

Øvelser etter gipsen

Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo med pause imellom. Hold deg til lett ubehag. Det kan gjøre litt vondt underveis, rundt 3 av 10, men det skal roe seg innen en time og ikke være verre neste morgen.

Bøy håndleddet fremover

  1. Sett deg med underarmen på et bord og håndflaten opp.
  2. La hånden henge fritt utenfor bordkanten.
  3. Bøy håndleddet rolig opp mot deg med egen kraft.
  4. Senk langsomt igjen, og hold underarmen i ro på bordet.

Når det kjennes lett: Gi et lett trykk med den andre hånden, og senere fra en bøyd stilling.

Løft håndbaken

  1. Sett deg med underarmen på bordet og håndflaten ned, med hånden utenfor kanten.
  2. Løft håndbaken rolig opp mot taket.
  3. Senk langsomt ned igjen.
  4. Beveg bare i håndleddet, ikke i albuen.

Når det kjennes lett: Hold en liten vannflaske, og senk langsomt over 3 til 4 sekunder.

Vri håndflaten opp og ned

  1. Sitt med albuen inntil siden og bøyd i rett vinkel.
  2. Hvil underarmen på bordet med håndflaten ned.
  3. Vri håndflaten rolig opp så langt det går.
  4. Vri langsomt tilbake, og hold albuen inntil kroppen.

Når det kjennes lett: Hold en vannflaske loddrett i hånden, og vri med den.

Knytt hånden

  1. Hvil underarmen på et bord eller på låret.
  2. Start med hånden åpen og fingrene strake.
  3. Lukk fingrene mykt til en løs knyttneve, og åpne igjen.
  4. Pust normalt. Det skal kjennes lett.

Når det kjennes lett: Knytt hardere, hold grepet, og klem rundt et stramt sammenrullet håndkle. Stigen slutter med å bære en tung pose med bøker.

Vekt på hendene

  1. Stå en armlengde fra en vegg.
  2. Sett håndflatene flatt mot veggen i skulderhøyde med fingrene opp.
  3. Strekk albuene, og legg rolig litt av vekten din på hendene.
  4. Fordel vekten over hele håndflaten.

Når det kjennes lett: Ta et lite skritt bakover. Stigen går videre til å stå på alle fire og flytte vekten fra hånd til hånd. Vent med denne øvelsen til sykehuset har sagt at håndleddet tåler vekt.

Du finner alle stigene i de beste øvelsene for håndleddet.

Et håndledd som har vært i gips, er på vakt

Det er helt normalt at håndleddet gjør vondt lenge etter at beinet har grodd. Etter uker i ro har nervesystemet blitt mer følsomt, og det beskytter håndleddet ved å gjøre vondt tidligere enn før. Smerten er ekte, men den er ikke et mål på skade, og den blir mindre etter hvert som håndleddet igjen møter det det skal klare. Små, planlagte steg opp virker bedre enn både å presse på og å holde hånden i ro. Les mer i håndleddssmerter og et følsomt nervesystem og om hva smerte er.

Hvor lang tid tar det?

Det avhenger av bruddet og av hvor lenge håndleddet var i ro. De fleste kan bruke hånden til det meste i hverdagen etter noen uker uten gips. Kreftene og den siste bevegeligheten kan ta flere måneder, og noen kjenner håndleddet i kaldt vær eller ved tunge løft i lang tid. Det er ikke et tegn på at noe er galt.

Få et program for håndleddet som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for håndleddet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et steg ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg håndleddsprogrammet ditt

Velg Håndledd og deretter stedet der det gjør mest vondt: Oversiden, Håndflaten eller På sidene. Programmet er for tiden etter gipsen, når sykehuset har sagt at håndleddet kan belastes.

Når bør du kontakte sykehuset?

Ring sykehuset eller fastlegen din hvis smerten blir verre og verre i stedet for bedre, hvis fingrene blir nummen, kalde eller bleke, hvis du ikke kan bevege en finger, eller hvis gipsen strammer så hånden hovner mye opp. Ta også kontakt hvis hånden fortsetter å være svært hoven, rød eller blank, og hvis den gjør vondt ved lett berøring. Det er sjelden, men det skal undersøkes. Les flere tegn i vondt i håndleddet: når bør du gå til legen?. Er håndleddet bare forstuet, kan du lese om forstuet håndledd, og vil du se det store bildet, så start med guiden til vondt i håndleddet.

Konklusjon

  • Det er normalt at håndleddet er stivt, hovent og svakt etter gipsen, og de aller fleste blir gradvis bedre.
  • Følg sykehusets plan først. Øvelsene her kommer etter eller ved siden av.
  • Forskningen på opptrening er tynn, men to forsøk etter operasjon fant at hjemmetrening virket like godt som eller bedre enn trening hos en behandler.
  • Små, hyppige økter og bruk i hverdagen får håndleddet i gang. Lett ubehag er greit hvis det har roet seg innen neste morgen.
  • Kontakt sykehuset ved økende smerte, nummen fingre eller en gips som strammer.

Referanser

  1. Handoll HH, Elliott J. Rehabilitation for distal radial fractures in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed
  2. Krischak GD et al. Physiotherapy after volar plating of wrist fractures is effective using a home exercise program. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 2009. PubMed
  3. Souer JS et al. A prospective randomized controlled trial comparing occupational therapy with independent exercises after volar plate fixation of a fracture of the distal part of the radius. Journal of Bone and Joint Surgery (American) 2011. PubMed