Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Karpaltunnelsyndrom: fingre som sovner om natten

Du våkner midt på natten, og hånden har sovnet. Tommelen, pekefingeren og langfingeren prikker som om de er fulle av maur. Du rister på hånden, og etter et minutt går det over. Neste natt kommer det igjen. Det er det klassiske bildet av karpaltunnelsyndrom.

Her kan du lese hva som skjer i håndleddet, hvordan du skiller en nerve fra en sene, hva som hjelper først, hva forskningen sier om skinne, øvelser og operasjon, og når du bør gå til legen. Vi sier det rett ut underveis: Bevisene for øvelser er tynne, og Rehabos program behandler ikke nerven.

Hva er karpaltunnelsyndrom?

På håndflatesiden av håndleddet ligger en smal kanal, karpaltunnelen. Bunnen og sidene er de små håndrotsknoklene, og taket er et stramt bånd på tvers. Gjennom kanalen går ni sener som bøyer fingrene, og én nerve, medianusnerven. Den gir følelsen i tommelen, pekefingeren, langfingeren og halve ringfingeren, og den styrer noen av musklene ved roten av tommelen.

Kanalen har ikke mye plass. Blir trykket i den for høyt, får nerven mindre plass og mindre blod, og da begynner den å prikke og krible. Trykket stiger når håndleddet er bøyd langt frem eller tilbake over lang tid, for eksempel når du sover med hånden krøllet inn under deg. Derfor er natten det typiske tidspunktet.

Noen ting øker risikoen: graviditet, diabetes, lavt stoffskifte, gikt i håndleddet og arbeid med harde grep og vibrerende verktøy. Hos mange finner man ingen spesiell grunn.

Hvor vanlig er det?

Prikking og kribling i hendene er svært vanlig. I en svensk befolkningsundersøkelse med knapt 2 500 voksne hadde 14 prosent hatt smerte, prikking eller nummenhet i området nerven forsyner. Ved en legeundersøkelse hadde knapt 4 prosent et sikkert karpaltunnelsyndrom (1). Det betyr at de fleste som av og til har fingre som sovner, ikke har karpaltunnelsyndrom.

Slik kjennes det

  • Prikking, kribling eller nummenhet i tommelen, pekefingeren, langfingeren og halve ringfingeren. Lillefingeren går fri.
  • Verst om natten og tidlig om morgenen. Du våkner og rister på hånden for å få følelsen tilbake.
  • Om dagen kommer det når du holder noe lenge: telefonen, rattet, en bok, et sykkelstyre.
  • Noen har en murrende smerte i håndleddet som kan stråle opp i underarmen.
  • Varer det lenge, kan hånden bli klossete. Du mister ting, eller knapper er vanskelige å kneppe.

Sover lillefingeren og halve ringfingeren, er det en annen nerve, som oftest kommer i klem ved albuen. Les nerve i klem i albuen. Sover hele hånden, eller kommer plagene sammen med nakkesmerter, kan du lese prikking og nummen fingre, som hjelper deg å finne ut hvor det kommer fra.

Nerve eller sene?

En sene gjør vondt når du bruker den. Den er øm å trykke på, og den klager når du griper og løfter. En nerve prikker, kribler og sovner, og den er verst i hvile og om natten. Du kan godt ha begge deler. Les mer om senene på innsiden av håndleddet i vondt i håndleddet på håndflatesiden.

Hva hjelper først?

Det første steget er en nattskinne og råd om stillinger. Det er billig, ufarlig, og det er dit forskningen peker.

  • Nattskinne. En skinne holder håndleddet rett mens du sover, slik at trykket i kanalen ikke stiger. Du kan kjøpe den på apoteket. Den skal holde håndleddet rett, ikke bøyd bakover.
  • Stillinger om dagen. Ta pauser når du holder hardt rundt noe lenge. Bytt grep, og la håndleddet hvile i en rett stilling.
  • Tungt arbeid. Kan du veksle mellom oppgaver med harde grep og lettere oppgaver, hjelper det nerven.

Hva sier forskningen om skinnen? En Cochrane-gjennomgang fra 2023 samlet 29 forsøk med knapt 2 000 voksne. Samlet var bevisene ikke gode nok til å si sikkert om skinnen hjelper. Små forbedringer kunne ikke utelukkes. Men bevis med lav sikkerhet tydet på at flere blir bedre med en nattskinne enn uten behandling. Forfatterne skriver at fordi skinnen er billig og uten kjente langsiktige skader, kan selv en liten effekt være verdt å ta med (2).

Går det over av seg selv?

Ofte, men ikke alltid. I en italiensk undersøkelse fulgte man 80 personer med karpaltunnelsyndrom som ikke fikk behandling, og målte nerven. Omtrent en tredjedel av dem med lette og moderate plager ble bedre. De med de alvorligste nerveskadene ble aldri bedre av seg selv (3). Det er derfor legen ofte måler hvor godt nerven leder, før man bestemmer noe.

Hjelper øvelser?

Det ærlige svaret er: Det vet vi ikke. En Cochrane-gjennomgang fra 2012 samlet 16 forsøk med øvelser og mobilisering, blant annet nerveøvelser, mobilisering av håndrotsknoklene og yoga. Forsøkene var så forskjellige at de ikke kunne slås sammen. Konklusjonen var at det bare finnes begrensede bevis av svært lav kvalitet for at øvelsene virker (4).

Nerveøvelser, der du beveger fingrene og håndleddet slik at nerven glir frem og tilbake, er populære. En gjennomgang fra 2017 fant at de fleste studiene viste bedring, men at vanlig behandling med skinne virket mest opplagt mot smerten. Nerveøvelser kan høyst være et supplement (5).

Et spansk forsøk fra 2015 er verdt å nevne. 120 kvinner fikk enten tre behandlinger hos en fysioterapeut med manuell behandling som tok sikte på å dempe nervesystemets følsomhet, eller en operasjon. Fysioterapigruppen hadde mindre smerte etter en og tre måneder, og etter et år var de to gruppene like gode på smerte og funksjon (6). Det er ett forsøk, bare med kvinner, men det viser at ikke alle trenger en operasjon.

Rehabos program har ingen nerveøvelser og behandler ikke nerven. Det programmet kan, er å holde håndleddet, grepet og armen sterke og i bevegelse mens du bruker skinnen og gir nerven plass. Stopp en øvelse som får fingrene til å prikke, og oppgi en høyere smerte, så går programmet et steg ned.

Øvelser som ikke klemmer nerven

Velg øvelser der håndleddet ikke er bøyd helt frem eller tilbake over lang tid. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom.

1. Knytt hånden mykt

  1. Hvil underarmen på et bord eller på låret.
  2. Start med hånden åpen og fingrene strake.
  3. Lukk fingrene rolig til en løs knyttneve.
  4. Åpne hånden igjen og strekk fingrene helt ut.

Når det kjennes lett: Knytt hardere, hold grepet, og klem senere rundt et sammenrullet håndkle.

2. Aktiv palmarfleksjon

  1. Sett deg med underarmen på et bord og håndflaten opp.
  2. La hånden henge utenfor bordkanten.
  3. Bøy håndleddet rolig opp mot deg med egen kraft.
  4. Senk langsomt ned igjen, og hold underarmen i ro.

Når det kjennes lett: Hold en lett vannflaske. Stopp hvis fingrene begynner å prikke.

3. Hendene mot veggen

  1. Stå en armlengde fra en vegg.
  2. Sett håndflatene flatt mot veggen i skulderhøyde.
  3. Strekk albuene og legg litt av vekten din på hendene.
  4. Fordel vekten over hele håndflaten og pust rolig.

Når det kjennes lett: Ta et lite skritt lenger bort fra veggen.

Programmet behandler ikke nerven, men det holder håndleddet og grepet sterke mens nerven roer seg. Velg Håndledd og deretter Håndflaten når du bygger programmet ditt.

Få et program for håndleddet som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for håndleddet ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et steg ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg håndleddsprogrammet ditt

Operasjon

En Cochrane-gjennomgang fra 2008 sammenlignet operasjon med behandling uten operasjon, for det meste skinne. Operasjon lindret plagene bedre etter tre måneder, et halvt år og et år. En del av dem som bare fikk skinne, endte likevel med en operasjon. Komplikasjoner var vanlige i begge gruppene, men litt hyppigere etter operasjon (7).

Ved operasjonen skjærer man over båndet over kanalen, slik at nerven får mer plass. Det er et lite inngrep, som regel i lokalbedøvelse. Operasjon er for dem der plagene er alvorlige, ikke går bort etter noen uker med skinne, eller der nerven er påvirket. Det er en beslutning du tar sammen med legen. Etter en operasjon følger du sykehusets plan først.

Når bør du gå til legen?

Gå til lege hvis nummenheten er der hele tiden og ikke går over når du rister på hånden. Gå også til lege hvis hånden blir svak og klossete, hvis du mister ting, eller hvis muskelen ved roten av tommelen blir tynnere. Det er tegn på at nerven er mer påvirket og skal undersøkes, ofte med en måling av hvor godt den leder. Gå også til lege hvis plagene kom etter et fall på hånden, eller hvis du er gravid og plagene er store. Hele listen står i vondt i håndleddet: når bør du gå til legen.

Har du prikking om natten som går over når du rister på hånden, kan du trygt starte med skinnen og rådene her og gi det noen uker.

Nerven og nervesystemet

En nerve som har vært i klem lenge, kan bli mer følsom, slik at den reagerer på mindre enn før. Det betyr ikke at den holder på å gå i stykker. Det betyr at nervesystemet har blitt mer oppmerksomt på området. Det er også derfor forsøket med manuell behandling rettet mot nervesystemets følsomhet er interessant. Les mer i håndleddssmerter og et følsomt nervesystem, og få den samlede oversikten i guiden til håndleddssmerter. Om skinner generelt kan du lese i håndleddsskinne og håndleddsbind.

Konklusjon

  • Karpaltunnelsyndrom er en nerve som kommer i klem på håndflatesiden av håndleddet, slik at tommelen, pekefingeren og langfingeren sovner, særlig om natten.
  • Første steg er en nattskinne som holder håndleddet rett, og pauser fra lange, harde grep.
  • Omtrent en tredjedel av lette og moderate tilfeller blir bedre av seg selv. De alvorligste gjør det ikke.
  • Bevisene for øvelser er svært tynne. Rehabos program behandler ikke nerven, men holder håndleddet sterkt.
  • Operasjon lindrer bedre enn skinne når plagene er alvorlige eller ikke går bort. Gå til lege ved vedvarende nummenhet eller en svak hånd.

Referanser

  1. Atroshi I et al. Prevalence of carpal tunnel syndrome in a general population. JAMA 1999. PubMed
  2. Karjalainen TV et al. Splinting for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2023. PubMed
  3. Padua L et al. Natural history of carpal tunnel syndrome according to the neurophysiological classification. Italian Journal of Neurological Sciences 1998. PubMed
  4. Page MJ et al. Exercise and mobilisation interventions for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012. PubMed
  5. Ballestero-Pérez R et al. Effectiveness of nerve gliding exercises on carpal tunnel syndrome: a systematic review. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics 2017. PubMed
  6. Fernández-de-las-Peñas C et al. Manual physical therapy versus surgery for carpal tunnel syndrome: a randomized parallel-group trial. Journal of Pain 2015. PubMed
  7. Verdugo RJ et al. Surgical versus non-surgical treatment for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008. PubMed