Når foten gjør vondt, er pillen nær. Etter en forstuing er det ibuprofen, ved hælspore er det en gel eller en kortisonsprøyte, og ved en øm akillessene er det ofte begge deler. Spørsmålet er hva de faktisk gjør, og når de er en god idé.
Det korte svaret er: Betennelsesdempende medisiner lindrer smerte og hevelse etter en forstuing, men den nyeste retningslinjen advarer om at de kan bremse tilhelingen, så bruk dem kort og etter avtale med legen. En gel er det mildeste valget. Kortisonsprøyter lindrer i noen uker og gjør ikke senen bedre, og i akillessenen frarådes de. Medisiner kan være en bro til å komme i gang med å belaste foten. De er ikke behandlingen.
Denne artikkelen går gjennom de smertestillende midlene som oftest brukes ved fot- og ankelsmerter, og hva forskningen sier om hvert av dem. Den gir ikke råd om doser. Det gjør fastlegen din eller apoteket. Artikkelen bygger på guiden til fot- og ankelsmerter.
De første dagene etter en forstuing
Her er forskningen ærlig talt uenig med seg selv, og det er verdt å kjenne begge sidene.
En stor oversikt fra 2017 over 46 gjennomganger av behandlinger for forstuede ankler fant sterk evidens for at betennelsesdempende medisiner, altså NSAID som ibuprofen og naproksen, reduserer smerte og hevelse og bedrer funksjonen de første dagene etter en forstuing, på linje med tidlig bevegelse (1). Tablettene virker.
Den nederlandske retningslinjen for forstuede ankler, oppdatert i 2018, sier det samme og legger til en advarsel: Betennelsesdempende medisiner kan brukes for å redusere smerte og hevelse, men bruken er ikke uten komplikasjoner, og medisinene kan undertrykke den naturlige tilhelingsprosessen (2). Et mye sitert innlegg fra 2020, som samler den nyeste tenkningen om bløtvevsskader under overskriften PEACE and LOVE, går et skritt videre og fraråder betennelsesdempende medisiner som rutine de første dagene, med samme begrunnelse (3).
Så hva gjør du? Det fornuftige stedet å lande er dette: Hevelse og smerte de første dagene er kroppens egen del av tilhelingen, ikke en feil som skal slås ned. Klarer du å gå og sove, så la tablettene ligge. Klarer du det ikke, fordi smerten hindrer deg i å gå de skrittene som får ankelen i gang, er noen få dager med betennelsesdempende medisiner etter avtale med legen et rimelig valg. Ikke som fast rutine i to uker, og ikke for å kunne spille kamp på en ankel som ennå ikke tåler belastning.
Paracetamol er det mildere valget de første dagene. Det påvirker ikke tilhelingen, det er skånsomt for magen, og for de fleste er det nok til å ta toppen av smerten om natten. Det virker mindre enn betennelsesdempende medisiner på hevelsen, men hevelsen er, som sagt, ikke fienden.
Det som faktisk får en forstuet ankel til å komme seg, er å bruke den. I et randomisert forsøk med 101 pasienter fikk de som begynte med øvelser allerede den første uka, bedre funksjon etter en og to uker enn de som hvilte (4). Les mer i artikkelen om du kan gå på en forstuet fot.
Gel på ankelen og hælen
Betennelsesdempende medisiner finnes som gel og plaster, og for ankelen og hælen, som ligger rett under huden, er det et opplagt valg fremfor tabletter. Gelen virker der den smøres på, og sender bare en liten del av medisinen rundt i kroppen.
Det beste samlede bildet er en Cochrane-gjennomgang fra 2016 med 39 studier og 10 631 deltakere. Gel med diklofenak eller ketoprofen ga tydelig mindre smerte enn en gel uten medisin over 6 til 12 uker, rundt 60 prosent fikk mye mindre smerte, og bivirkningene var mest lokale hudreaksjoner (5). Det ærlige forbeholdet er at studiene handlet om artrose i knær og hender, ikke om forstuinger, hælspore eller sener. Vi vet at gelen kommer gjennom huden, og at den virker ved ledd rett under huden. Vi vet ikke hvor mye den gjør med en sene.
Så bruk gelen som det den er: en mild måte å ta toppen av smerten på når foten skal brukes. Ved en forstuing gjelder samme forbehold som for tablettene, bare mindre, fordi mindre medisin når frem til vevet.
Tabletter ved hælspore og akillessene
Her er det en misforståelse som er verdt å rydde av veien. Hælspore og "akillessenebetennelse" kalles betennelse på folkemunne, men de er ikke betennelser. De er en sene og en senehinne som har mistet toleransen for belastning. Det betyr at betennelsesdempende medisiner, som er laget for å dempe betennelse, ved disse tilstandene mest virker som vanlige smertestillende. Det er ikke evidens for at de forkorter forløpet.
Det betyr ikke at du ikke kan ta noe. Det betyr at pillen er der for å gjøre dagen mulig, mens du gjør det som endrer senen. Ved hælspore er det tunge tåhev annenhver dag, og ved vondt i akillessenen er det tunge, langsomme tåhev tre ganger i uka. I den danske studien av akillessenen fortsatte deltakerne å løpe mens de trente, med en regel for hvor vondt det kunne gjøre, og det gikk ikke ut over resultatet (6). Den regelen kan du bruke i stedet for pillen: opptil 5 av 10 under og etter, hvis det har gått ned til det vanlige neste morgen.
Kortisonsprøyte
En kortisonsprøyte er en innsprøyting av binyrebarkhormon, som regel med lokalbedøvelse, ved senen eller under hælen. Den blir tilbudt ved hælspore, ved akillessenen og ved slimposen bak hælen, og den lindrer. Spørsmålet er hvor lenge, og til hvilken pris.
Den største gjennomgangen av temaet samlet 41 randomiserte forsøk med 2672 deltakere med senesmerter på forskjellige steder i kroppen. Den fant et ensartet mønster på tvers av mange studier av høy kvalitet: Sprøyten reduserte smerten på kort sikt, altså de første fire ukene, men på mellomlang og lang sikt var bildet snudd, så de som hadde fått sprøyten, hadde det verre enn de som ikke fikk noe eller trente (7). Blant de nesten tusen som fikk sprøyter i studier som registrerte bivirkninger, fikk én en seneruptur.
Det er den kunnskapen du skal ha med deg når du blir tilbudt en kortisonsprøyte under hælen. Den gir noen uker med mindre smerte, og den endrer ikke forløpet. I akillessenen frarådes den, fordi binyrebarkhormon svekker senevev, og en akillessene som ryker, er en stor skade. Under hælen er risikoen mindre, men lindringen er også bare kortvarig. Det er én situasjon der en enkelt sprøyte gir mening: når smerten er så kraftig at du ikke kommer i gang med treningen som virker. Da er den en bro. Den er ikke veien.
Morfinlignende medisiner
Tramadol, kodein og morfin hører ikke hjemme ved forstuinger, hælspore eller senesmerter. De gjør ikke foten bedre, de gir risiko for avhengighet, og de kan gjøre nervesystemet mer følsomt over tid, så smerten på lengre sikt blir verre. Har du fått utskrevet et morfinlignende middel etter en fotskade, så snakk med legen din om hvor kort perioden kan være.
Hvorfor medisiner ikke er svaret
Det er en dypere grunn til at piller gjør så lite med fotsmerter som har vart en stund. Smerten er sjelden et mål på hvor mye som feiler foten. Hælsporen på røntgenbildet finnes også hos folk uten smerter, og en fortykket akillessene blir ikke tynnere av at smerten går bort. Smerten oppstår når nervesystemet beskytter foten mer enn det er behov for. En pille kan dempe den beskyttelsen i noen timer. Det som senker den, er erfaringen av at foten kan bære, bygget opp i små trinn over uker. Les mer i artikkelen om fot- og ankelsmerter og et følsomt nervesystem.
Når gir medisiner likevel mening?
Retningslinjene fraråder rutine, ikke fornuft. Det finnes situasjoner der medisiner i en kort periode er det som gjør bevegelse mulig:
- Når smerten hindrer søvn. En dårlig natt gjør foten mer følsom dagen etter. Paracetamol eller en gel om kvelden kan bryte den sirkelen de første dagene etter en forstuing.
- Når smerten hindrer de første skrittene. Klarer du ikke å gå de skrittene som får en forstuet ankel i gang, er noen få dager med betennelsesdempende medisiner etter avtale med legen et rimelig valg.
- Når du skal i gang med treningen. Er hælen så øm at du ikke klarer å begynne med tåhevene, kan en gel eller i sjeldne tilfeller en enkelt kortisonsprøyte åpne døra. Døra er det viktige.
I alle tre tilfellene er medisinen en bro. Avtal med deg selv når du er over broen, og hold fast ved det.
To øvelser som gjør pillen mindre nødvendig
Øvelsene kommer fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. Dose: 3 sett à 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom.
Sittende tåhev
- Sitt på en stol med føttene flatt i gulvet under knærne.
- Hold vekten midt på forfoten, ikke ute på utsiden.
- Løft hælene langsomt så høyt du kan, og hold et øyeblikk på toppen.
- Senk enda langsommere, til hælene berører gulvet.
- Hold knærne pekende rett frem, og ikke press ned med hendene. Når det føles lett: stå oppreist ved en vegg.
Sittende ankelbøyning
- Sitt på en stol med føttene flatt i gulvet.
- Hold hælene i gulvet hele veien.
- Trekk tærne og forfoten opp mot deg så ankelen bøyer seg oppover.
- Senk forfoten langsomt ned i gulvet igjen.
- Beveg bare i ankelen. Når det føles lett: trekk foten inn under stolen med flat fot.
Få et program for fot og ankel som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for fot og ankel ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du gå til legen?
Medisiner er ikke svaret hvis noe kan være brukket. Er det ømhet på selve beinet bak eller under ankelknokene, på innsiden eller utsiden av mellomfoten, eller klarer du ikke å ta fire skritt, trenger du et røntgenbilde, ikke en pille. Det samme gjelder et plutselig smell bak på ankelen med nedsatt kraft når du skyver fra, en varm, hoven og øm legg, en varm og rød tå fra den ene dagen til den andre, eller en fot som er hoven uten en skade. Og bruker du allerede blodfortynnende medisiner, har magesår, nyresykdom eller hjertesykdom, så snakk med legen før du tar betennelsesdempende medisiner i det hele tatt. Les hele listen i artikkelen om når du bør gå til legen med fot- og ankelsmerter.
Konklusjon
- Betennelsesdempende medisiner lindrer smerte og hevelse etter en forstuing, men kan bremse tilhelingen. Bruk dem kort og etter avtale med legen, eller la dem ligge.
- Paracetamol er det mildere valget de første dagene, og en gel er den mildeste formen for betennelsesdempende medisin.
- Ved hælspore og akillessene er senen ikke betent, så tablettene virker mest som vanlige smertestillende og forkorter ikke forløpet.
- Kortisonsprøyter lindrer i noen uker og gjør det verre på lengre sikt. I akillessenen frarådes de.
- Medisiner er en bro til å belaste foten. Belastningen er behandlingen.
Referanser
- Treatment and prevention of acute and recurrent ankle sprain: an overview of systematic reviews with meta-analysis (Doherty, Br J Sports Med, 2017)
- Diagnosis, treatment and prevention of ankle sprains: update of an evidence-based clinical guideline (Vuurberg, Br J Sports Med, 2018)
- Soft-tissue injuries simply need PEACE and LOVE (Dubois, Br J Sports Med, 2020)
- Effect of accelerated rehabilitation on function after ankle sprain: randomised controlled trial (Bleakley, BMJ, 2010)
- Topical NSAIDs for chronic musculoskeletal pain in adults (Derry, Cochrane Database Syst Rev, 2016)
- Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy: a randomized controlled study (Silbernagel, Am J Sports Med, 2007)
- Efficacy and safety of corticosteroid injections and other injections for management of tendinopathy: a systematic review of randomised controlled trials (Coombes, Lancet, 2010)