Har legen eller fysioterapeuten sagt at du har bursitt, slimposebetennelse eller subakromial bursitt i skulderen? Da har du fått et navn på det vanligste skulderproblemet som finnes. Navnet peker på slimposen, men problemet er sjelden slimposen alene.
I dag ser forskningen bursitt, impingement, seneirritasjon i rotator cuffen og supraspinatus-tendinopati som ett og samme kliniske bilde. Tilstandene kan ikke skilles pålitelig fra hverandre, og de behandles likt: med gradvis økende belastning av skulderen.
Denne artikkelen forklarer hva slimposen er, hvorfor den reagerer, hva som virker, og hva du kan forvente. Vil du ha hele bildet av skulderen, kan du begynne med guiden til skuldersmerter.
Hva er slimposen?
En slimpose (bursa) er en flat pose med litt væske, som ligger mellom strukturer som skal gli mot hverandre. I skulderen ligger den viktigste slimposen, den subakromiale bursaen, mellom senene i rotator cuffen og beintaket på skulderbladet (acromion). Den gjør at senene kan gli under beintaket hver gang du løfter armen.
Slimposen er ikke et problem i seg selv. Den er en del av skulderens normale mekanikk. Når den blir irritert, fortykket eller fylt med mer væske enn normalt, kaller man det bursitt. Det er det som ses på en ultralydundersøkelse, og det er derfor navnet ofte blir hengende.
Hvorfor reagerer slimposen?
Slimposen ligger rett ved siden av senene i rotator cuffen. Når senene er overbelastet og irritert, reagerer slimposen som regel også. Omvendt gjør en irritert slimpose at senene får mindre plass. De to tingene henger sammen, og det er vanskelig, ofte umulig, å si hva som kom først.
Det er hovedpoenget i den moderne forståelsen av skuldersmerter, slik forskeren Jeremy Lewis beskrev den i 2016 (1). Han samlet impingement, bursitt, seneirritasjon og delvise senerupturer under én overskrift: rotator cuff-relaterte skuldersmerter. Begrunnelsen var at tilstandene ikke kan skilles pålitelig fra hverandre ved undersøkelse eller på bilder, og at de reagerer på den samme behandlingen.
For deg betyr det at "bursitt" ikke er en annen sykdom enn "impingement". Det er to ord for at senene i skulderen og omgivelsene deres er overbelastet. Les mer i artiklene om impingement i skulderen og rotator cuff.
Den typiske årsaken er at belastningen på skulderen har økt raskere enn skulderen klarte å følge med. Det kan være en ny idrett, en ny arbeidsoppgave med armene over hodet, mer tid ved skrivebordet, eller bare en periode med mindre bevegelse, så skulderen tåler mindre enn før.
Slik føles det
- Smerten sitter på utsiden av skulderen, ofte litt ned på overarmen, og den er vanskelig å peke nøyaktig på.
- Det gjør vondt å løfte armen ut til siden, særlig rundt skulderhøyde. Helt nede og helt oppe kan det være nesten smertefritt. Les mer i artikkelen vondt i skulderen når du løfter armen.
- Det gjør vondt å ligge på skulderen om natten, og det kan vekke deg.
- Det gjør vondt å strekke seg bakover, for eksempel når du tar på deg en jakke eller griper noe i baksetet.
- Armen kan kjennes svak, men som oftest er det smerten som holder kraften tilbake, ikke en skade på senen.
Får du høre at bildene viser en fortykket slimpose, så husk at bilder av skuldre uten smerter også viser forandringer. I en undersøkelse av menn uten skuldersmerter hadde 23 prosent en avrevet sene i rotator cuffen (2). Funnet på bildet forteller hvordan skulderen ser ut, ikke hvorfor den gjør vondt.
Hva sier forskningen?
Fordi bursitt er en del av det samme bildet som rotator cuff-relaterte smerter, er det den forskningen som gjelder. Og den er etter hvert omfattende.
Gradvis økende trening virker. Trening som ikke øker, virker ikke. En systematisk gjennomgang fra 2020 fant at bare trening som blir tyngre over tid med motstand, ga effekt på skuldersmerter. Trening uten progresjon gjorde det ikke (3). Det er det aller viktigste poenget: stigen skal klatres.
Hjemmetrening med god veiledning klarer seg godt. I det store engelske GRASP-forsøket fra 2021 med 708 deltakere var 16 uker med veiledet trening ikke bedre enn én grundig rådgivning og et hjemmeprogram (4). I SELF-forsøket var én selvstyrt øvelse med belastning like god som vanlig fysioterapi ved 3, 6 og 12 måneder (5).
En sprøyte hjelper en kort stund. En kortisonsprøyte i slimposen er en vanlig behandling ved bursitt. I GRASP ga sprøyten en liten gevinst på kort sikt og ingen gevinst på lang sikt (4). En stor gjennomgang i The Lancet fra 2010 fant at korttidseffekten ved rotator cuff-smerter er usikker (6). Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje fra 2021 anbefaler sprøyte bare som et supplement til trening. Les mer i artikkelen om kortisonsprøyte i skulderen.
Operasjon for å lage plass hjelper ikke mer enn placebo. I CSAW-forsøket var det å fjerne bein over slimposen ikke bedre enn en placebooperasjon. Les mer i artikkelen om impingement.
Hva virker?
- Gradvis økende belastning av rotator cuffen og musklene rundt skulderbladet. Det er behandlingen. Alt annet er støtte.
- Å holde armen i gang i hverdagen, innenfor det som er til å holde ut. Skulderen blir ikke bedre av hvile.
- Smerteregelen. Smerte opptil 5 på en skala fra 0 til 10 under øvelsene er greit, hvis den har roet seg igjen neste morgen. Er den over 5, eller er skulderen verre dagen etter, var belastningen for stor. Les mer i kan du trene med vondt i skulderen?
- Tid. De største fremskrittene kommer innen rundt 12 uker. Hold ut så lenge.
Hva virker ikke, eller virker bare lite?
- Hvile i ukevis. Det fjerner belastningen, men også skulderens evne til å tåle belastning. Smerten kommer tilbake når du bruker armen igjen.
- Betennelsesdempende som behandling. Smertestillende kan dempe smerten så du kan bevege deg. Det leger ikke skulderen.
- Sprøyte alene. Den gir en periode med mindre smerte. Bruker du ikke perioden til å trene, står du på samme sted når virkningen går over.
- Å gjenta de samme lette øvelsene i månedsvis. Uten progresjon skjer det ingenting.
Øvelser ved slimposebetennelse i skulderen
Øvelsene er de samme som for rotator cuffen, fordi det er den samme skulderen som skal lære å tåle belastning igjen. Her er fire stiger fra fysioterapeutenes katalog. Start på det trinnet du klarer, og gå opp når et trinn føles lett to ganger på rad og smerten holder seg under 3.
Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom.
Scaption
Løfter armen den veien der senene har mest plass, midt mellom rett frem og ut til siden.
- Første trinn: sitt eller stå oppreist, ta tak rundt håndleddet med den friske hånden, og før armen skrått frem og opp. Den vonde armen slapper av.
- Neste trinn: løft armen selv samme vei med tommelen opp, bare så høyt det er behagelig.
- Deretter: gjør det samme med en vannflaske i hånden.
- Siste trinn: løft til skulderhøyde, og hold armen helt i ro mens du puster rolig.
Utadrotasjon
- Første trinn: sitt med albuen inntil siden, bøyd 90 grader, og før underarmen utover med den friske hånden.
- Neste trinn: roter underarmen utover selv. Hold albuen inntil siden hele veien.
- Deretter: legg deg på magen med overarmen ut over sengekanten og en vannflaske i hånden, og roter underarmen opp mot taket.
- Siste trinn: stå med håndbaken mot en dørkarm, og press utover uten at armen beveger seg. Bygg opp trykket over 2 til 3 sekunder.
Wall slides
- Stå med underarmene mot en vegg i skulderhøyde. Første trinn er å bli stående uten bevegelse og puste rolig.
- Når det føles lett: la underarmene gli rolig opp langs veggen, og tilbake igjen.
- Hold skuldrene nede og borte fra ørene.
Scapula-armhevinger
- Stå med strake armer og håndflatene mot en vegg i skulderhøyde.
- La brystet synke frem mellom skulderbladene, og skyv deretter fra, så de glir fra hverandre. Albuene holdes strake.
- Når det føles lett: flytt hendene til en bordkant, så til en sofa, så til gulvet i høy planke.
Har du vondt på utsiden eller forsiden av skulderen, velger du Skulder og deretter På siden eller Foran når du bygger programmet ditt.
Få et skulderprogram som tilpasser seg
Rehabo setter sammen et opptreningsprogram for skulderen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du oppsøke lege?
Bursitt er en ufarlig tilstand, men slimposen kan i sjeldne tilfeller bli infisert. Er skulderen rød, varm og hoven, har du feber, eller føler du deg syk, må du raskt til lege, hos fastlegen eller på legevakten.
Du bør også undersøkes hvis smerten kom etter et fall eller et slag og armen er svak, hvis du har prikking eller nummenhet ned i hånden, eller hvis rundt 12 uker med gradvis trening ikke har endret noe.
Konklusjon
- Bursitt er ett av flere navn på det samme bildet som impingement og irriterte sener i rotator cuffen. Behandlingen er den samme.
- Slimposen reagerer fordi skulderen er overbelastet, ikke fordi den er syk i seg selv.
- Gradvis økende trening virker. Trening uten progresjon, hvile og sprøyte alene gjør det ikke.
- Hjemmetrening med god veiledning klarte seg like godt som veiledet trening i de store forsøkene.
- Regn med rundt 12 uker før du kan vurdere effekten.
Referanser
- Lewis J. Rotator cuff related shoulder pain: Assessment, management and uncertainties. Manual Therapy 2016. PubMed
- Girish G et al. Ultrasound of the shoulder: asymptomatic findings in men. AJR 2011. PubMed
- Naunton J et al. Effectiveness of progressive and resisted and non-progressive or non-resisted exercise in rotator cuff related shoulder pain: a systematic review. Clinical Rehabilitation 2020. PubMed
- Hopewell S et al. Progressive exercise compared with best practice advice, with or without corticosteroid injection, for the treatment of patients with rotator cuff disorders (GRASP). Lancet 2021. PubMed
- Littlewood C et al. A self-managed single exercise programme versus usual physiotherapy treatment for rotator cuff tendinopathy: a randomised controlled trial (the SELF study). Clinical Rehabilitation 2016. PubMed
- Coombes BK et al. Efficacy and safety of corticosteroid injections and other injections for management of tendinopathy: a systematic review of randomised controlled trials. Lancet 2010. PubMed
- Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for behandling af patienter med subakromielt smertesyndrom i skulderen. 2021.