Opptrening etter skulderoperasjon: hva du kan gjøre selv

Er du operert i skulderen, har du fått med deg én ting hjem som er viktigere enn alt du kan lese på nettet: kirurgens plan. Den bygger på hva som ble reparert, hvordan vevet så ut, og hva kirurgen så underveis. Denne artikkelen erstatter ikke den planen. Den forklarer hvorfor planen ser ut som den gjør, hva forskningen sier om å trene hjemme etter en operasjon, og hva du selv kan gjøre for å få mest mulig ut av de månedene opptreningen tar.

La oss si det så tydelig som det kan sies: kirurgens instrukser og opptreningsplanen du har fått, går foran alt annet i denne artikkelen og i Rehabo. Der de to er uenige med det du leser her, vinner de. Hver gang.

Har du ikke fått en plan, eller er du usikker på hva du kan gjøre, så ring avdelingen eller fysioterapeuten din før du begynner på noe.

Hvorfor er det regler etter en operasjon?

Ved de fleste skuldersmerter uten operasjon er rådet å belaste skulderen gradvis og la smerten være rettesnor. Les mer i guiden til skuldersmerter. Etter en operasjon gjelder ikke det rådet de første ukene, og det er det en god grunn til.

Når en sene er sydd fast til beinet, eller leddkapselen er strammet opp, må vevet få tid til å gro før det kan tåle belastning. Til det har dannet seg nytt vev mellom sene og bein, holder senen bare så godt som sømmen holder. Det tar uker. Drar du i senen for tidlig, kan sømmen gi etter, uten at du nødvendigvis kjenner det som smerte.

Derfor er de første ukene etter en skulderoperasjon som regel delt inn i faser med hver sin begrensning: først ro, så passiv bevegelse, så aktiv bevegelse, og til slutt styrke. Rekkefølgen er den samme for de fleste operasjoner. Tempoet er forskjellig, og det er nettopp tempoet kirurgen tilpasser til deg.

Slik ser de typiske forløpene ut

Nedenfor er de publiserte standardforløpene for de to vanligste skulderoperasjonene, slik de er beskrevet i konsensuserklæringene fra de amerikanske skulderterapeutene. De er til orientering, så du forstår logikken i din egen plan. De er ikke instrukser til deg. Kirurgen din kan ha gode grunner til å gå saktere eller raskere enn det som står her (1, 2).

Etter sying av rotator cuffen

Ved sying av en avrevet sene i rotator cuffen ser standardforløpet som regel slik ut (1):

De første rundt 2 ukene: armen er i fatle, og skulderen holdes i ro. Hånd, håndledd og albue kan beveges, så de ikke stivner.
Uke 2 til 6: beskyttet passiv bevegelse. Det vil si at armen føres rundt av noen andre, av den friske armen eller av tyngdekraften, mens de opererte musklene slapper av. Skulderen skal ikke løfte armen selv.
Etter uke 6: aktiv bevegelse. Nå kan skulderen selv begynne å løfte armen, først i små bevegelser og uten vekt.
Fra rundt uke 12: styrketrening. Først lett motstand, så gradvis mer.

Hvor stor rupturen var, og hvordan senen så ut, avgjør om kirurgen legger til uker i de enkelte fasene. En stor ruptur i en tynn sene får lengre tid enn en liten ruptur i en sunn sene.

Etter en stabiliserende operasjon

Har skulderen vært ute av ledd flere ganger, kan man få gjort en stabiliserende operasjon, der leddleppen og kapselen sys fast igjen. Standardforløpet ser slik ut (2):

Uke 0 til 4: fatle og ro. Ingen utadrotasjon forbi grensen kirurgen har satt, og ingen kombinasjon av å løfte armen ut til siden og rotere den utover. Det er nettopp den bevegelsen skulderen gikk ut av ledd i.
De første 3 månedene: bevegeligheten kommer gradvis tilbake.
Fra rundt uke 6: styrketreningen begynner.
Måned 4 til 6: krevende aktiviteter, kast, kontaktidrett og løft over hodet.

Les mer om når en stabiliserende operasjon i det hele tatt er riktig valg, i Bør du opereres for skulderen?.

Hva sier forskningen om å trene hjemme?

Her er det gode nyheter. Når planen er klar og du følger den, er det ingenting som tyder på at du får et dårligere resultat av å trene hjemme enn av å trene på en klinikk.

En gjennomgang av de beste forsøkene om opptrening etter sying av rotator cuffen fant ingen fordel ved et veiledet og individuelt tilrettelagt opplegg fremfor et standardisert hjemmeprogram (3). Det samme bildet går igjen for andre operasjoner i kne og hofte: når det finnes et klart program, klarer hjemmetrening seg like godt.

Det betyr ikke at fysioterapeuten er overflødig. Fysioterapeutens viktigste oppgave er å sette rammen: vise deg øvelsene, sjekke at du gjør dem riktig, og justere planen når du er klar for neste fase. Selve jobben, de daglige øvelsene, kan du gjøre hjemme. Slik er mange opptreningsopplegg også bygget opp: noen kontroller på klinikken og hjemmearbeid imellom.

Har du ikke fått en opptreningsplan, kan du spørre avdelingen som opererte deg.

Hva du kan gjøre selv

Det er mer å gjøre i ventetiden enn mange tror. Her er det som gjør en forskjell, uansett hvilken operasjon du har hatt.

Beveg det som kan beveges. Hånd, håndledd og albue på den opererte siden kan nesten alltid beveges fra første dag. Åpne og lukk hånden, bøy og strekk albuen, vri underarmen. Det holder hevelsen nede, holder blodet i gang og hindrer at tre ledd stivner fordi ett skal holdes i ro. Fatlen tas som regel av flere ganger om dagen nettopp for dette. Spør hvis du er usikker.

Følg fasene, ikke følelsen. Etter en operasjon er det ikke smerten som bestemmer hva du kan gjøre. Det er kalenderen og kirurgens plan. Føles skulderen god etter tre uker, er det fint, men senen har ikke grodd raskere av den grunn. Motsatt kan skulderen godt gjøre vondt selv om alt går som det skal. Hold deg til planen.

Gjør de kjedelige øvelsene hver dag. Passiv bevegelse er ikke spennende. Den virker likevel, og den virker best når den gjøres hver dag i små porsjoner, fremfor én gang i uken på klinikken.

Ta vare på den andre siden. Den friske armen og resten av kroppen kan gjerne trene. Gåturer, bein, mage og rygg holder deg i gang og gjør det lettere å komme tilbake etterpå.

Søvn og smertestillende. De første ukene sover mange best halvveis sittende med en pute under den opererte armen. Ta de smertestillende du har fått, slik du har fått beskjed om. De er der for at du skal kunne bevege deg og sove, ikke som en premie for å holde ut.

Skriv ned hva du kan gjøre fra når. Datoene for fatlen, for å løfte armen selv og for å begynne å belaste er de viktigste tallene i forløpet ditt.

Øvelser i den passive fasen, når kirurgen har gitt lov

Øvelsene nedenfor er de mest skånsomme i Rehabos katalog. De hører til den passive fasen, der den friske armen gjør jobben og den opererte skulderen slapper av. Gjør dem bare når kirurgen eller fysioterapeuten din har gitt lov, og bare innenfor grensene du har fått. Får du beskjed om at du ikke skal løfte armen over skulderhøyde, stopper du der, uansett hva som står her.

Dose, når du har fått lov: 3 sett på 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom. Bevegelsen skal være behagelig. Etter en operasjon er ikke dette stedet å presse smerten.

Passiv fleksjon (bare når kirurgen har gitt lov)

Sitt eller stå oppreist med den opererte armen hengende ned foran deg.
Ta tak rundt håndleddet med den friske hånden, eller bruk en stokk med begge hender.
Løft armen rolig rett frem og opp med den friske armen, bare så langt du har fått lov, og bare så langt det er behagelig.
Den opererte armen slapper helt av hele veien. Den friske gjør jobben.
Senk rolig ned igjen, og pust rolig underveis.

Passiv utadrotasjon (bare når kirurgen har gitt lov)

Etter en stabiliserende operasjon er det nettopp denne bevegelsen kirurgen setter grenser for. Spør om grensen din før du gjør den.

Sitt eller stå med albuen inntil siden, bøyd 90 grader, og underarmen pekende rett frem.
Ta tak i hånden med den friske hånden, eller bruk en stokk.
Før underarmen utover, bort fra magen, mens albuen blir inntil siden, som om den var limt fast.
Roter bare så langt du har lov, og før rolig tilbake.
Hold skulderen nede og borte fra øret.

Passiv abduksjon (bare når kirurgen har gitt lov)

Sitt eller stå oppreist med armen hengende ned langs siden.
Ta tak rundt håndleddet med den friske hånden, eller bruk en stokk.
Før armen ut til siden med den friske armen, bare så høyt du har fått lov.
Den opererte armen slapper helt av. Unngå å lene overkroppen mot motsatt side.
Senk rolig ned igjen.

Scapula-armhevinger mot vegg (bare når kirurgen har gitt lov)

Denne øvelsen jobber med skulderbladet, ikke med selve skulderleddet, og den kan derfor ofte komme inn tidligere i forløpet enn de andre styrkeøvelsene. Men fortsatt bare med grønt lys.

Stå med strake armer og håndflatene mot en vegg i skulderhøyde. Kroppen er rett fra hode til hæl.
La brystet synke frem mellom skulderbladene, så de nærmer seg hverandre. Albuene holdes strake.
Skyv så fra, så skulderbladene glir fra hverandre.
Beveg deg sakte frem og tilbake, og pust normalt. Bare skulderbladene beveger seg.

Når du er ute av den beskyttede fasen og har fått lov til å belaste, fortsetter stigene oppover: aktiv bevegelse, så bevegelse med en vannflaske i hånden. Du finner alle trinnene i De beste øvelsene mot skuldersmerter.

Hva Rehabo kan og ikke kan etter en operasjon

Rehabo spør i starten om målet ditt er å komme tilbake etter en operasjon. Svarer du ja, begynner programmet ett trinn lavere enn det ellers ville gjort. Det er det valget gjør. Ikke mer.

Det Rehabo ikke vet, er hva du er operert for, og når. Programmet kjenner ikke kirurgens grenser for når du kan løfte armen, eller hvor langt du kan rotere den. Derfor er Rehabo etter en operasjon et supplement, ikke planen. Bruk det når kirurgen eller fysioterapeuten din har gitt grønt lys for at du kan begynne å belaste skulderen fritt, og bruk det ved siden av opptreningsplanen din, ikke i stedet for den.

Når du er kommet dit, gjør programmet det det er godt til: det gir deg fire øvelser uten utstyr per økt, spør hvor vondt det gjorde, og flytter hver øvelse opp eller ned etter svaret ditt. Mer om reglene i Kan du trene med vondt i skulderen?.

Få et skulderprogram som tilpasser seg

Rehabo setter sammen et opptreningsprogram for skulderen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Lag skulderprogrammet ditt

Når bør du kontakte avdelingen?

Noe smerte, hevelse og stivhet er å forvente etter en operasjon. Det finnes likevel tegn du må reagere på med en gang: feber, et sår som blir rødt, varmt eller begynner å væske, plutselig kraftig smerte etter et rykk eller et fall, en arm som plutselig føles svak eller ikke kan løftes som dagen før, eller nummenhet og prikking som ikke går over. Ring avdelingen, fastlegen eller legevakten. Det samme gjelder hvis du er usikker på hva du kan gjøre.

Er du ennå ikke operert, og vurderer du om senen skal sys, kan du lese avrevet sene i skulderen: bør den opereres? først.

Konklusjon

Kirurgens plan og opptreningsplanen din går foran alt annet. Også foran det som står her.
Fasene etter en operasjon styres av tiden vevet trenger for å gro, ikke av hvordan skulderen føles.
Hjemmetrening etter en klar plan gir ikke dårligere resultat enn trening på en klinikk.
Beveg hånd, albue og resten av kroppen fra første dag, og gjør de passive øvelsene hver dag når du har fått lov.
Rehabo starter ett trinn lavere etter en operasjon og er et supplement når du har fått lov til å belaste fritt.

Referanser

The American Society of Shoulder and Elbow Therapists' consensus statement on rehabilitation following arthroscopic rotator cuff repair (Thigpen et al., J Shoulder Elbow Surg 2016)
The American Society of Shoulder and Elbow Therapists' consensus rehabilitation guideline for arthroscopic anterior capsulolabral repair of the shoulder (Gaunt et al., J Orthop Sports Phys Ther 2010)
Rotator cuff repair rehabilitation: a level I and II systematic review (Baumgarten et al., Sports Health 2009)
Effectiveness of physical therapy in treating atraumatic full-thickness rotator cuff tears: a multicenter prospective cohort study (Kuhn et al., J Shoulder Elbow Surg 2013)