Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Bør du ta MR av nakken?

Når nakken har gjort vondt i noen uker, er tanken nærliggende: Burde jeg ikke få den skannet, så vi vet hva som er galt? Det er et rimelig spørsmål. Svaret er bare mindre enkelt enn det høres ut.

En skanning av nakken viser nesten alltid en eller annen forandring. Det gjør den også hos folk som aldri har hatt vondt. Derfor er det sjelden skanningen som avgjør hva du bør gjøre med nakkesmertene dine. I noen tilfeller kan svaret til og med skape unødig bekymring.

Denne artikkelen går gjennom hva en skanning av en frisk nakke viser, når en skanning faktisk endrer planen, og hvordan du leser et skanningssvar hvis du allerede har fått et. Den bygger på guiden til vondt i nakken.

Hva en skanning av en frisk nakke viser

I 2005 skannet forskere nakken hos 30 personer som verken hadde nakkesmerter eller tidligere problemer med nakken. Rundt 7 av 10 hadde en skiveprolaps eller en rift i en av de små bruskskivene mellom nakkevirvlene. Ingen av dem hadde vondt (1).

Det var ikke et enkeltstående funn. En stor gjennomgang fra 2015 samlet 33 undersøkelser av ryggsøylen hos folk uten smerter. Mønsteret var det samme hele veien: Forandringene blir vanligere for hvert tiår, og etter 50 er de regelen snarere enn unntaket. Redusert væskeinnhold i bruskskivene, buler på skivene, små beinutvekster og innsnevringer var alle vanlige funn hos folk som hadde det fint (2).

Det betyr ikke at skanninger tar feil. Forandringene er der. Det betyr at de er normale aldersforandringer, på samme måte som grått hår og rynker. De forteller noe om hvor gammel nakken er, men svært lite om hvorfor den gjør vondt akkurat nå.

Les mer om hva en prolaps i nakken faktisk er, og hva ordet artrose i nakken dekker over.

Hvorfor skanningen ikke forklarer smerten

Hvis 7 av 10 friske har forandringer i skivene, kan forandringene ikke i seg selv være forklaringen på nakkesmerter. Det må noe mer til, og det er sjelden noe en skanning kan se.

Smerte oppstår i nervesystemet og er ikke et direkte mål på om noe er skadet. Når nakken har vært øm en stund, kan nervesystemet bli mer følsomt for signaler fra området. Det er en normal beskyttelsesreaksjon. Derfor kan én nakke gjøre vondt selv om skanningen ser normal ut, mens en annen kan ha mange forandringer uten å gjøre vondt. Jo lenger smertene har vart, desto svakere er ofte sammenhengen mellom det skanningen viser, og det du kjenner. Du kan lese hele forklaringen i artikkelen om nakkesmerter og et følsomt nervesystem.

I praksis påvirkes nakkesmerter blant annet av hvor mye belastning nakken tåler akkurat nå, hvordan du sover, hvor mye du beveger deg, stressnivået ditt og hvor følsomt nervesystemet er. Ingen av de tingene kan ses på et bilde.

Hva sier anbefalingene?

Både danske og internasjonale retningslinjer fraråder rutinemessig skanning hvis det ikke er tegn på alvorlig sykdom. Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for nakkesmerter uten en bestemt årsak legger vekt på trygg informasjon om forløpet, fortsatt aktivitet og eventuelt trening fremfor bildediagnostikk. Retningslinjen for nakkesmerter med utstråling til armen anbefaler også at man i første omgang ser det an og holder seg aktiv, fordi forløpet som oftest er godartet.

Det er en god grunn til den tilbakeholdenheten. En skanning som viser normale aldersforandringer, kan sende deg i feil retning: mot ro, mot frykt for bevegelse og mot behandlinger rettet mot et funn som ikke er årsaken. Frykt for å bevege seg er en av faktorene som best forutsier om nakkesmerter blir langvarige.

Når endrer en skanning planen?

Det finnes situasjoner der en skanning er riktig, fordi svaret endrer hva som skal gjøres. Det er legen din som vurderer dem. De viktigste er:

  • Etter en ulykke. Et fall, en trafikkulykke eller et hardt slag mot hodet eller nakken. Her er spørsmålet om noe er brukket, og det kan bare et bilde avgjøre.
  • Tegn på at ryggmargen er påvirket. Problemer med å gå, klossete hender, nummenhet i føttene eller endret kontroll over vannlatingen. Det kalles myelopati og skal undersøkes med en gang.
  • Nedsatt kraft i armen som blir verre. Prikking og smerter ned i armen kommer ofte fra en irritert nerverot og går som regel over av seg selv. I et nederlandsk forsøk med 205 pasienter hadde alle gruppene det like bra etter seks måneder, uansett om de fikk nakkekrage, fysioterapi eller ingenting (3). Men avtar kraften i armen etter hvert som ukene går, skal nerven undersøkes. Les mer i artikkelen om nerve i klem i nakken.
  • Røde flagg. Feber sammen med en stiv nakke, uforklart vekttap, tidligere kreftsykdom, smerter som ikke endrer seg i det hele tatt med bevegelse, eller nattlige smerter som vekker deg.
  • Før en operasjon. Er operasjon aktuelt, må kirurgen kunne se hva som skal opereres.

Utenom disse situasjonene endrer en skanning sjelden noe. Har du hatt vondt i nakken i noen uker, uten utstråling og uten røde flagg, er planen den samme med og uten bilde: Hold deg i gang, tren opp nakken i små, planlagte trinn, og gi det tid.

Slik leser du et skanningssvar

Har du allerede et svar i hånden, så les det med disse tre spørsmålene:

1. Passer ordene til alderen min? "Degenerative forandringer", "skiveprotrusjon", "spondylose", "osteofytter" og "redusert signal" er ordene som brukes om normale aldersforandringer. Er du over 40, er de å forvente. De betyr ikke at nakken holder på å gå i stykker, og de er ikke i seg selv en forklaring på smerte.

2. Står det noe om nerverot eller ryggmarg? Det er de funnene som kan få betydning for planen, og bare hvis du samtidig har symptomer som passer til dem: utstråling, prikking eller svakhet i armen eller tegn på påvirket ryggmarg. Et funn på en skanning har ikke nødvendigvis betydning hvis symptomene ikke passer til det.

3. Passer funnet til hvor det gjør vondt? En "skiveprolaps til høyre ved C6" hos en som har vondt bak i venstre side av nakken uten utstråling, forklarer ikke smerten. Det kan være et tilfeldig funn som ikke har noe med smertene å gjøre.

Er du i tvil, så spør den som bestilte skanningen, direkte: Hva i dette svaret endrer hva jeg skal gjøre? Er svaret "ingenting", er det som regel beroligende. Da er det ikke funnet noe som krever en annen behandling, og du kan fortsette å trene nakken gradvis.

Hva du bør gjøre i stedet

Det som har vist seg å hjelpe mot langvarige nakkesmerter, er ikke avhengig av skanningen. En stor gjennomgang av forsøk fant at styrke- og utholdenhetstrening av nakke og skulderparti demper smerten, mens tøying alene og generell mosjon sannsynligvis ikke gjør det (4). I et finsk forsøk trente kvinner med kroniske nakkesmerter i et år, og effekten holdt seg tre år senere (5). Ingen av disse forsøkene krevde en skanning for å virke.

Du finner øvelsene i artikkelen om de beste øvelsene mot vondt i nakken, og reglene for hvor vondt det kan gjøre underveis, i kan du trene med vondt i nakken.

Få et nakkeprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for nakken ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går ett trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg nakkeprogrammet ditt

Når bør du gå til legen?

Kontakt fastlegen eller legevakten på 116 117 samme dag hvis nakkesmertene kommer etter en ulykke, hvis du får problemer med å gå eller blir klossete med hendene, eller hvis kraften i armen avtar. Får du en plutselig og voldsom hodepine eller nakkesmerte som du ikke kjenner igjen, sammen med forandringer i syn, tale, ansikt eller balanse, så ring 113. Feber med stiv nakke, uforklart vekttap, tidligere kreftsykdom og smerter som ikke endrer seg i det hele tatt med bevegelse, skal også vurderes av legen. Det er legen, ikke du, som skal vurdere om en skanning er det riktige neste steget.

Konklusjon

  • Rundt 7 av 10 uten nakkesmerter har forandringer i skivene på en MR-skanning. Etter 50 er aldersforandringer regelen.
  • Skanningen forklarer sjelden smerten, fordi både nervesystemets følsomhet og hva nakken tåler, har betydning.
  • En skanning endrer planen etter en ulykke, ved tegn på påvirket ryggmarg, ved økende kraftsvikt i armen, ved røde flagg og før en operasjon.
  • Les et skanningssvar med ett spørsmål: Hva her endrer hva jeg skal gjøre?
  • Det som virker mot nakkesmerter, er trening i små trinn. Det krever ingen skanning.

Referanser

  1. Ernst CW et al. Prevalence of annular tears and disc herniations on MR images of the cervical spine in symptom free volunteers. European Journal of Radiology 2005. PubMed
  2. Brinjikji W et al. Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations. American Journal of Neuroradiology 2015. PubMed
  3. Kuijper B et al. Cervical collar or physiotherapy versus wait and see policy for recent onset cervical radiculopathy: randomised trial. BMJ 2009. PubMed
  4. Gross A et al. Exercises for mechanical neck disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed
  5. Ylinen J et al. Neck muscle training in the treatment of chronic neck pain: a three-year follow-up study. Europa Medicophysica 2007. PubMed