Hopp til innholdet
Tilbake til artikler

Prolaps i nakken: symptomer, forløp og hva som virker

Ordet prolaps får deg lett til å tenke at noe har gått i stykker og må repareres. Det er en forståelig tanke, men som regel er den feil. En prolaps i nakken er en vanlig forandring som mange går rundt med uten å vite det. Og de aller fleste som får symptomer, blir bra igjen uten operasjon.

Her kan du lese hva en prolaps i nakken er, hvilke symptomer den kan gi, hva MR-bildet egentlig viser, og hvilke behandlinger som virker. Til slutt får du øvelser du kan begynne med i dag, og en oversikt over de få situasjonene der du bør snakke med fastlegen først.

Hva er en prolaps i nakken?

Nakken består av sju virvler. Mellom dem ligger bruskskiver, som kalles mellomvirvelskiver eller disker. De fungerer som små støtdempere og hjelper nakken med å bøye og vri seg. Hver skive har en fast ring ytterst og en mykere kjerne innerst.

Ved en prolaps buler ringen ut, eller noe av kjernen presser seg gjennom den. Det skjer oftest nederst i nakken, mellom femte og sjuende nakkevirvel, der det er mye bevegelse. Med alderen inneholder skivene mindre væske og blir flatere, og små sprekker i den ytre ringen er helt vanlige. En prolaps er derfor ikke nødvendigvis et tegn på skade, men kan være en forandring i vev som har vært i bruk i mange år.

Det avgjørende er ikke prolapsen i seg selv, men om den irriterer en nerverot som går ut fra ryggmargen like ved siden av skiven. Gjør den det, kan du få symptomer ut i armen. Hvis ikke, merker du som regel ingenting.

Slik kjennes det når prolapsen irriterer en nerve

Selve nakkesmerten er ofte det minste problemet. Det typiske bildet er:

  • Smerter som stråler fra nakken ut over skulderbladet og ned i armen, ofte helt ut i hånden.
  • Kribling, prikking eller en sovende følelse i bestemte fingre. Sitter det i tommel og pekefinger, kan det peke mot den sjette nerveroten. Sitter det i langfingeren, kan det peke mot den sjuende.
  • Nedsatt kraft i bestemte bevegelser, for eksempel når du strekker albuen eller løfter håndleddet.
  • Symptomer som blir verre når du bøyer hodet bakover eller vrir mot den ømme siden, og bedre når du legger hånden på hodet.

Dette kalles cervikal radikulopati. Her kan prolapsen ha betydning, fordi symptomene passer med en bestemt nerverot. Du kan lese mer i vår egen artikkel om nerve i klem i nakken.

Har du nakkesmerter uten symptomer i armen, og viser en MR en prolaps, er det langt fra sikkert at prolapsen er årsaken. Det bringer oss til det viktigste poenget i denne artikkelen.

Hva MR-bildet faktisk viser

I en studie fra 2005 ble 60 friske frivillige uten nakkesmerter undersøkt med MR. Hos omtrent 70 prosent av dem fant man prolapser eller andre forandringer i nakken (1). Ingen av dem hadde vondt.

En stor gjennomgang av bildeundersøkelser av smertefrie mennesker fra 2015 viste det samme mønsteret hele veien ned gjennom ryggsøylen: forandringer i skivene er så vanlige hos folk uten smerter at de best kan forstås som normale aldersforandringer, på linje med grått hår (2). Etter 50 har de fleste dem.

En prolaps på et MR-bilde er altså ikke i seg selv et bevis på at den er årsaken til smertene dine. Den kan være det, hvis symptomene dine passer med nerveroten like ved den. Men mange bilder viser en prolaps som bare sitter der og har gjort det i årevis.

Det er også derfor den danske retningslinjen for nakkesmerter fraråder rutinemessig MR eller annen bildediagnostikk. Et bilde endrer sjelden behandlingen. Det kan derimot gjøre deg mer bekymret for nakken, og frykt for bevegelse øker risikoen for at smertene blir hengende (3).

Hva sier forskningen om forløpet?

Dansk og nederlandsk forskning forteller den samme historien: De aller fleste med en prolaps som gir symptomer, blir bedre av seg selv i løpet av uker eller måneder.

Et nederlandsk forsøk fra 2009 fulgte 205 personer med nyoppståtte armsmerter fra en nerverot i nakken (4). De ble delt i tre grupper: Én fikk nakkekrage og hvile, én fikk fysioterapi og øvelser, og én fikk beskjed om å se det an. Etter seks uker hadde både nakkekrage og fysioterapi gitt litt raskere bedring enn bare å vente. Etter seks måneder var det ingen forskjell mellom gruppene. For de fleste er forløpet altså rolig, og behandlingen handler mest om å gjøre de første ukene til å holde ut.

Selve prolapsen kan krympe. Kroppen oppfatter materialet som buler ut, som noe som skal fjernes, og over måneder blir mange prolapser mindre eller forsvinner på bildene. Det er en av grunnene til at man i Danmark anbefaler minst seks ukers konservativ behandling før operasjon i det hele tatt vurderes, med mindre det er tegn på trykk på selve ryggmargen eller raskt økende kraftsvikt.

Omtrent hver fjerde med radikulopati ender med å bli operert. Det gjelder særlig dem der smertene ikke avtar etter flere måneder, eller der muskelkraften svekkes. For dem kan operasjon være det riktige valget. De øvrige tre fjerdedelene trenger den ikke.

Hvorfor gjør det så vondt når det ikke er farlig?

Nerverøtter er følsomme. Når en rot blir irritert, sender den kraftige signaler, og nervesystemet rundt den skrur opp beskyttelsen. Musklene i nakke og skulder spenner seg, du unngår å vri hodet, og hele området blir mer følsomt for trykk og bevegelse.

Den beskyttelsen er nyttig de første dagene. Men den kan henge igjen lenge etter at nerveroten har roet seg. Smerte er ikke et mål på hvor mye som er galt. Den er nervesystemets vurdering av hvor mye beskyttelse du trenger, og den vurderingen kan være for høy. Jo lenger smerten har vart, jo løsere blir koblingen mellom smerte og skade.

Det er den modellen Rehabo bygger på: Etter en irritasjon kan grensen for når du kjenner smerte, synke mye mer enn grensen for når vevet tar skade. Det oppstår med andre ord et stort område der nakken gjør vondt uten å ta skade av å bli brukt. Når du trener rolig og planlagt innenfor den grensen, kan nervesystemet gradvis bli mindre følsomt. Det skjer ikke på samme måte hvis nakken får fullstendig ro. Du kan lese hele forklaringen i artikkelen om nakkesmerter og et følsomt nervesystem og i Hva er smerte?.

Hva som virker

  • Fortsett å bevege nakken innenfor det du tåler. Den danske retningslinjen for nakkesmerter anbefaler først og fremst at du blir trygg og fortsetter med de vanlige aktivitetene dine. Mer enn et par dagers hvile gjør ofte smerter i muskler og ledd verre, ikke bedre (3).
  • Finn stillingene som letter. Mange med armsmerter fra nakken får ro av å legge hånden på hodet eller trekke haken inn. Bruk dem for å komme deg gjennom dagen.
  • Tren styrke og utholdenhet i nakke og skuldre. Når de verste armsmertene har gitt seg, er det trening av musklene i nakken og rundt skulderbladene som gir varig bedring. En Cochrane-gjennomgang fra 2015 fant at styrketrening hjelper ved langvarige nakkesmerter, mens tøying alene og vanlig kondisjonstrening sannsynligvis ikke gjør det (5). Et finsk forsøk med 180 kvinner viste at et års styrke- eller utholdenhetstrening for nakken ga mindre smerte enn i kontrollgruppen. Bedringen holdt seg fortsatt tre år senere (6).
  • Smerte opptil 5 av 10 under treningen er greit, hvis den har roet seg igjen neste morgen. Blir armsymptomene verre av en øvelse, går du et trinn ned. Les smertereglene for nakken.

Hva som ikke virker, eller virker for lite

  • Hvile og nakkekrage i ukevis. Kragen ga litt raskere lindring de første ukene i det nederlandske forsøket, men ingen fordel etter seks måneder (4). Bruker du nakkekrage lenge, kan nakken bli stivere.
  • Å vente på operasjon som første plan. Bare hvis kraften svikter eller ryggmargen er påvirket.
  • Tøying alene. Godt der og da, men ikke det som endrer forløpet (5).
  • Å behandle bildet. Det er ikke bulen på bildet du skal trene. Det er nakkens evne til å tåle hverdagens belastninger.

Øvelser ved prolaps i nakken

Start på det trinnet du klarer i dag. Dose for alle øvelsene: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom. Blir kriblingen eller smerten i armen tydelig verre under en øvelse, stopper du og tar et lettere trinn.

Trekk haken inn

  1. Sitt oppreist og se rett frem.
  2. Trinn 1: Legg to fingre på haken, og hjelp hodet rolig bakover så du lager en liten dobbelthake. Slipp, og gjenta.
  3. Trinn 2: Gjør det samme uten hjelp fra hånden.
  4. Trinn 3: Legg hånden på haken, og press lett imot mens du trekker haken bakover.
  5. Når det kjennes lett to ganger på rad, og smerten holder seg under 3, går du et trinn opp.

Rotasjon: vri hodet

  1. Sitt oppreist med haken vannrett.
  2. Trinn 1: Legg hånden på kinnet, og hjelp hodet rolig rundt til du ser over skulderen. Bare så langt det er behagelig.
  3. Trinn 2: Vri selv, uten hjelp.
  4. Trinn 3: Legg hånden på kinnet, og vri mot et lett trykk.
  5. Bytt side. Det er normalt at den ene siden er strammere.

De dype musklene foran på halsen: det lille nikket

  1. Legg deg på ryggen med et flatt underlag under hodet.
  2. Nikk ganske lite, som om du sier "ja", uten å løfte hodet. Du skal kjenne det foran på halsen, ikke i de store musklene på sidene.
  3. Bygg opp spenningen over 2 til 3 sekunder, hold jevnt, og pust.
  4. Neste trinn er først å holde spenningen lenger, og senere å løfte hodet en centimeter fra underlaget mens du holder nikket.

Saml skulderbladene

  1. Sitt eller stå med armene hengende løst.
  2. Trinn 1: Trekk skulderbladene rolig bakover og ned, som om du vil putte dem i baklommene, og slipp.
  3. Trinn 2: Gjør det samme mens du løfter armene litt ut fra kroppen.
  4. Trinn 3: Hold en vannflaske i hver hånd, og trekk skuldrene bakover mot vekten.
  5. Trinn 4: Trekk bakover, og hold spenningen i 5 sekunder før du slipper.

Få et nakkeprogram som tilpasser seg

Rehabo bygger et opptreningsprogram for nakken ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet rykker opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.

Bygg nakkeprogrammet ditt

Når bør du til legen først?

De fleste med en prolaps i nakken kan begynne å bevege seg og trene uten å gå til lege først. Men noen få tegn betyr at en prolaps trykker på selve ryggmargen eller på en nerverot på en måte som må vurderes nå.

Kontakt fastlegen eller legevakten (116 117) samme dag hvis du får vansker med å gå, føler deg ustø på beina, blir klossete med hendene, mister følelsen i føttene eller får problemer med å holde på vannet. Det samme gjelder hvis kraften i armen eller hånden tydelig svikter og blir verre fra dag til dag.

Ring 113 hvis du får en plutselig, voldsom og uvant hodepine eller nakkesmerte sammen med problemer med synet, talen, ansiktet eller balansen.

Og har du fått symptomene etter et fall eller en trafikkulykke, skal nakken undersøkes før du trener.

Er ingen av disse tegnene til stede, er nakken med stor sannsynlighet irritert, ikke i fare. Har du fortsatt armsmerter som ikke avtar etter seks til åtte uker med rolig trening, er det tid for en fysioterapeut eller fastlegen din, så dere kan legge en plan sammen. Les også guiden til vondt i nakken.

Konklusjon

  • En prolaps i nakken er en vanlig forandring. Omtrent 70 prosent av smertefrie mennesker har slike funn på MR.
  • Den betyr noe når den irriterer en nerverot og gir smerter, kribling eller kraftsvikt ut i armen.
  • De fleste blir bra igjen i løpet av måneder uten operasjon. Krage og hvile hjelper ikke på lengre sikt.
  • Bevegelse innenfor det du tåler, og deretter styrketrening av nakke og skulderparti, er det som virker.
  • Oppsøk lege ved gangvansker, klossete hender, problemer med å holde på vannet eller økende kraftsvikt.

Referanser

  1. Ernst CW et al. Prevalence of annular tears and disc herniations on MR images of the cervical spine in symptom free volunteers. European Journal of Radiology 2005. PubMed
  2. Brinjikji W et al. Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations. AJNR American Journal of Neuroradiology 2015. PubMed
  3. Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for ikke-kirurgisk behandling af nyopståede uspecifikke nakkesmerter (2016, revurderet 2020) og for cervikal radikulopati (2015).
  4. Kuijper B et al. Cervical collar or physiotherapy versus wait and see policy for recent onset cervical radiculopathy: randomised trial. BMJ 2009. PubMed
  5. Gross A et al. Exercises for mechanical neck disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed
  6. Ylinen J et al. Active neck muscle training in the treatment of chronic neck pain in women: a randomized controlled trial. JAMA 2003. PubMed