Kalk i skulderen, også kalt kalkskulder eller forkalkning i skulderen, er en tilstand der det avleires kalk i en av senene i rotator cuffen. Som oftest sitter den i supraspinatussenen, senen som løfter armen ut til siden. Mange går rundt med kalk i skulderen uten å vite det. Andre får noen av de mest voldsomme smertene en skulder kan gi.
Denne artikkelen forklarer hva kalk i skulderen er, hvorfor det plutselig kan gjøre så vondt, hva forskningen sier om trykkbølgebehandling, utskylling og operasjon, og hvordan du bruker trening til å holde skulderen i gang mens kroppen gjør jobben sin. Kalkskulder hører til den større familien av skuldersmerter fra senene, som du kan lese om i Guiden til skuldersmerter.
Hva er kalk i skulderen?
Rotator cuffen er fire muskler med sener som ligger som en mansjett rundt skulderleddet. Hos noen mennesker begynner cellene i en av senene å avleire kalk. Man vet ikke helt hvorfor. Det er ikke slitasje, det er ikke noe du har spist, og det er ikke en skade du har pådratt deg. Det rammer oftest folk mellom 30 og 60 år, og kvinner litt oftere enn menn (1).
Forløpet beskrives klassisk i tre faser (2). I den første fasen dannes kalken, og det merker du vanligvis ikke. I den andre fasen ligger kalken i ro, og senen kan være litt øm eller helt uten symptomer. I den tredje fasen begynner kroppen å bryte ned kalken igjen. Avleiringen blir myk, hovner opp og trykker på slimposen som ligger over. Det er denne fasen som gjør vondt. Ofte veldig vondt.
Kalk i skulderen er ikke sjeldent. I en nederlandsk undersøkelse av over 1200 skuldre fant man kalk hos nesten 8 prosent av folk uten skuldersmerter, og hos over 40 prosent av dem som var henvist med smerter fra området under taket på skulderbladet (1). Med andre ord: Kalk er ofte et tilfeldig funn, og det er langt fra sikkert at kalken som ses på et bilde, er årsaken til det som gjør vondt.
Slik kjennes det
Det finnes to svært forskjellige måter å ha kalk i skulderen på.
Den ene er den rolige. Skulderen er øm når du løfter armen ut til siden eller opp over hodet, det kan være vanskelig å ligge på den, og det ligner til forveksling vanlige rotator cuff-smerter. Mange i denne gruppen har hatt det i måneder eller år uten å vite at det er kalk.
Den andre er den akutte. I løpet av få dager, noen ganger få timer, blir skulderen så smertefull at du ikke kan løfte armen, ikke får sove og knapt klarer å kle på deg. Smerten sitter dypt i skulderen og stråler ut i overarmen. Det er den resorptive fasen, der kroppen holder på å løse opp kalken. Den er dramatisk, men den er også et godt tegn: Kroppen er i gang med å fjerne problemet.
Den akutte fasen varer vanligvis et par uker. Den kan lindres med smertestillende medisiner, is og avlastning de verste dagene, og legen kan tilby en kortisonsprøyte hvis smerten er uutholdelig. Les mer om hva en sprøyte kan og ikke kan, i Kortisonsprøyte i skulderen.
Hva sier forskningen om behandlingen?
Her skiller kalkskulder seg fra de fleste andre skuldertilstander. Ved vanlige senesmerter er svaret entydig: gradvis økende trening. Ved kalk i skulderen finnes det i tillegg behandlinger som retter seg direkte mot kalken. Slik ser forskningen på dem ut.
Kalken forsvinner ofte av seg selv. Det er det viktigste å vite. Avleiringen brytes ned over måneder til år, og hos mange forsvinner den helt uten annen behandling enn tid og trening (2). Derfor er det god grunn til å vente med inngrep hvis smerten er til å leve med.
Trykkbølgebehandling (ESWT) brukes mye, men bevisene er svakere enn ryktet. En Cochrane-gjennomgang fra 2020 av 32 studier med over 2200 deltakere fant svært få klinisk viktige fordeler ved trykkbølger sammenlignet med placebo, og usikkerhet om bivirkningene (3). Forfatterne påpeker at dosene varierer så mye mellom studiene at noen kanskje har brukt for lave doser. En nyere samlet analyse av 27 studier finner at trykkbølger gir merkbar smertelindring, men mindre enn utskylling (4). Konklusjonen er ikke at trykkbølger er virkningsløse, men at du ikke skal forvente mirakler, og at det er rimelig å prøve noe annet først.
Utskylling (barbotage) er en behandling der legen, veiledet av ultralyd, stikker en nål inn i kalken, skyller den ut med saltvann og ofte setter en kortisonsprøyte i slimposen etterpå. Et nederlandsk randomisert forsøk sammenlignet utskylling pluss sprøyte med sprøyte alene. Etter et år hadde begge gruppene blitt bedre, men gruppen med utskylling hadde bedre funksjon, og kalken hadde krympet mer (5). I den samlede analysen fra 2023 hadde rundt to av tre etter utskylling ikke lenger synlig kalk på røntgen (4). Utskylling er derfor et fornuftig alternativ hvis smertene har vart lenge, og trening og tid ikke har hjulpet.
Operasjon, der kalken fjernes med kikkhullsteknikk, gir også gode resultater, men med større inngrep, lengre opptrening og de risikoene en operasjon alltid har (4). Forskerne bak den samlede analysen anbefaler å prøve utskylling og trykkbølger før operasjon vurderes. Les mer om når skulderoperasjon gir mening, i Bør du opereres i skulderen?.
Hva virker ikke
Hvile over lengre tid virker ikke. Den akutte fasen kan kreve et par dager med ro, men en skulder som holdes i ro i uker, blir stiv og svak, og du sitter igjen med to problemer i stedet for ett. Dietter, kosttilskudd og "avkalkende" produkter har ingen dokumentert virkning på kalk i en sene. Kalken i skulderen har ingenting å gjøre med kalken i kosten din.
Massasje og tøying kan kjennes godt, men de fjerner ikke kalk og endrer ikke forløpet. Les mer i Hjelper tøying mot skuldersmerter?.
Trening når du har kalk i skulderen
Trening fjerner ikke kalken. Men trening er det som avgjør hvordan skulderen din har det mens kalken er der, og hvordan den fungerer når kalken er borte. Målet er å holde på bevegeligheten, holde musklene rundt skulderbladet i gang og unngå stivheten som en øm skulder ellers glir inn i.
Regelen er den samme som for andre skuldersmerter: Smerte opp til 5 på en skala fra 0 til 10 er akseptabelt under øvelsen hvis den roer seg etterpå og ikke er verre neste morgen. I den akutte fasen vil du ofte ligge høyere enn det bare ved å bevege armen. Da holder du deg til de passive øvelsene, der den friske armen gjør jobben, og venter med resten. Les reglene i Kan du trene med vondt i skulderen?
Alle øvelsene nedenfor er fra Rehabos katalog og krever ikke utstyr. Dosering: 3 sett på 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom.
Fleksjon: løft armen frem
- Sitt eller stå med armen hengende ned foran deg.
- Trinn 1: Ta tak rundt håndleddet med den friske hånden, og løft armen rett frem og opp. Den vonde armen er helt avslappet.
- Trinn 2: Løft armen frem og opp selv med tommelen opp, bare så høyt det er behagelig.
- Trinn 3: Gjør det samme med en vannflaske i hånden.
- Trinn 4: Stå med ansiktet mot en vegg, legg den knyttede hånden mot veggen, og press rolig fremover uten at armen beveger seg. Bygg opp trykket over 2 til 3 sekunder, hold jevnt, og pust.
Når et trinn kjennes lett to ganger på rad, og smerten holder seg under 3, går du et trinn opp.
Utadrotasjon: grunnøvelsen for rotator cuffen
- Sitt eller stå med albuen inntil siden, bøyd 90 grader.
- Trinn 1: Ta tak rundt hånden med den friske hånden, og før underarmen utover, bort fra magen. Hold albuen inntil siden hele veien.
- Trinn 2: Roter underarmen utover selv, rolig, bare så langt det er behagelig.
- Trinn 3: Ligg på magen på sengen med overarmen ut over kanten og en vannflaske i hånden. Roter underarmen opp mot taket, og senk langsomt.
- Trinn 4: Stå med håndbaken mot en dørkarm, og press utover uten at armen beveger seg.
Scaption: den skånsomme veien opp
- Stå oppreist med armen langs siden og tommelen opp.
- Trinn 1: Før armen skrått fremover og oppover med hjelp fra den friske hånden, midt mellom rett frem og ut til siden.
- Trinn 2: Løft armen samme vei selv, bare så høyt det er behagelig.
- Trinn 3: Gjør det samme med en vannflaske.
- Trinn 4: Løft til skulderhøyde, og hold armen i ro der mens du puster rolig.
Scaption er retningen der senene har mest plass under taket på skulderbladet. Gjør det vondt å løfte ut til siden, er det her du begynner.
Scapula-armhevinger mot vegg
- Stå med strake armer og håndflatene mot en vegg i skulderhøyde.
- La brystet synke frem mellom skulderbladene, slik at de nærmer seg hverandre. Albuene holdes strake.
- Skyv fra, slik at skulderbladene spres og ryggen blir bred.
- Beveg deg langsomt frem og tilbake.
- Progresjon: Flytt hendene til et bord, så en sofa, så gulvet.
Musklene rundt skulderbladet er de som roterer skulderbladet når du løfter armen. De blir fort late når skulderen gjør vondt, og de er de første du må få med igjen.
Få et skulderprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for skulderen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du gå til lege?
Du trenger ikke lege for å begynne å trene en øm skulder. Men kalk i skulderen er en av tilstandene der legen faktisk kan tilby noe, så det er verdt å kjenne grensene.
Gå til fastlegen hvis smerten er så voldsom at du ikke får sove eller ikke kan bruke armen, for det finnes lindring. Gå også hvis skulderen ikke har flyttet seg etter rundt 12 uker med regelmessig, økende trening, for da er det rimelig å snakke om utskylling. Og kom deg til lege samme dag, til fastlegen eller legevakten, hvis skulderen er rød, varm og hoven, du har feber, eller smerten ikke endrer seg i det hele tatt når du beveger armen. Det er ikke kalk, og det må undersøkes.
Konklusjon
- Kalk i skulderen er en kalkavleiring i en av senene i rotator cuffen. Det er verken slitasje eller en skade, og det rammer oftest folk mellom 30 og 60.
- Kalk er ofte et tilfeldig funn. Nesten 8 prosent av folk uten skuldersmerter har det.
- Den voldsomme, akutte smerten er kroppens egen nedbrytning av kalken. Den varer vanligvis uker og er et tegn på at kalken er på vei bort.
- Trykkbølger har svakere bevis enn ryktet tilsier. Utskylling med ultralyd har bedre dokumentasjon når smerten er langvarig. Operasjon er siste utvei.
- Trening fjerner ikke kalken, men avgjør hvordan skulderen fungerer imens og etterpå. Start med de passive øvelsene, og gå opp når det er lett.
Referanser
- Louwerens JK et al. Prevalence of calcific deposits within the rotator cuff tendons in adults with and without subacromial pain syndrome. Journal of Shoulder and Elbow Surgery 2015. PubMed
- Uhthoff HK, Loehr JW. Calcific Tendinopathy of the Rotator Cuff: Pathogenesis, Diagnosis, and Management. Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons 1997. PubMed
- Surace SJ et al. Shock wave therapy for rotator cuff disease with or without calcification. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020. PubMed
- Angileri HS et al. Chronic calcific tendonitis of the rotator cuff: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials comparing operative and nonoperative interventions. Journal of Shoulder and Elbow Surgery 2023. PubMed
- de Witte PB et al. Calcific tendinitis of the rotator cuff: a randomized controlled trial of ultrasound-guided needling and lavage versus subacromial corticosteroids. American Journal of Sports Medicine 2013. PubMed