Ankelen vred seg, det smalt, og nå står du med en hoven fot og ett spørsmål: Er den brukket, eller er den forstuet? Må du på legevakten nå, eller kan du vente og se?
Det spørsmålet har leger på legevakter og akuttmottak stilt seg selv så mange ganger at de har laget en sjekkliste for det. Den kan du bruke selv. Her får du de fem tegnene som betyr at foten skal røntgenfotograferes, de to skadene som ofte blir oversett selv om røntgenbildet er normalt, og hva du gjør når det viser seg å være en forstuing. Grunnkunnskap om foten og ankelen finner du i guiden til vondt i foten og ankelen.
Hva er forskjellen på et brudd og en forstuing?
Ved en forstuing er det leddbåndene som har fått for mye. Som oftest har foten vippet innover, og leddbåndene på yttersiden av ankelen er strukket for langt eller revet. Ved et brudd er det beinet som har gått i stykker, typisk den ytre eller indre ankelknoken, et av de små beina i mellomfoten, eller basisen av det lange beinet ut mot lilletåa.
Begge deler gjør vondt, begge deler hovner opp, og begge deler kan gjøre det vanskelig å gå de første timene. Derfor kan du ikke skille dem på smerten alene. Men du kan skille dem på hvor det gjør vondt å trykke, og på om du klarer å støtte på foten.
De fem tegnene som betyr røntgen
Sjekklisten heter Ottawa-reglene for ankelen, etter den kanadiske byen der den ble utviklet på 1990-tallet (1). Den er siden prøvd ut i 27 studier med over 15 000 pasienter, og den overser nesten aldri et brudd: følsomheten er nær 100 prosent. Til gjengjeld sender den også en del med forstuinger til røntgen, og det er meningen. Regelen er laget for å være sikker, ikke for å spare bilder (2).
Du skal få ankelen undersøkt av en lege og røntgenfotografert hvis bare ett av de fem punktene passer:
- Det gjør vondt å trykke på bakkanten eller spissen av den ytre ankelknoken. Kjenn på de nederste seks centimeterne av beinet, ikke foran det, der leddbåndene sitter.
- Det gjør vondt å trykke på bakkanten eller spissen av den indre ankelknoken. Samme sted, de samme seks centimeterne.
- Det gjør vondt å trykke på båtbeinet. Det er beinet midt på innsiden av foten, rett foran ankelen, som stikker litt frem når du ser på innsiden av foten.
- Det gjør vondt å trykke på basisen av det femte mellomfotbeinet. Det er beinet på yttersiden av foten, midt mellom hælen og lilletåa. Du kan kjenne en liten kul.
- Du klarte ikke å ta fire skritt rett etter skaden, og du klarer det heller ikke nå. Fire skritt betyr at du flytter vekten over på den skadde foten to ganger. Det teller selv om du halter.
Poenget med punktene er stedet. Ømhet foran og under den ytre ankelknoken, der leddbåndene sitter, er en forstuing og taler ikke for et brudd. Ømhet rett på kanten og spissen av beinet gjør det.
Passer ingen av de fem, er sannsynligheten for et brudd under et par prosent (2). Da er det en forstuing, og planen er en annen: gå på den, og tren den. Les forstuet fot.
Hvordan kjennes et brudd sammenlignet med en forstuing?
Det finnes ingen sikker regel, men noen mønstre. Et brudd gjør typisk vondt rett på beinet, gjør det vanskelig eller umulig å støtte, hovner raskt opp og kan gi en tydelig misfarging. Noen beskriver at de hørte eller kjente et knekk. En forstuing kan også hovne raskt opp og gjøre vondt å støtte på de første timene, men smerten sitter i det myke området foran og under ankelknoken, og de fleste klarer å ta noen skritt.
Hevelsen alene avgjør ingenting. Både brudd og kraftige forstuinger hovner opp i løpet av få timer. Hevelse som kommer langsomt i løpet av det neste døgnet, er derimot nesten alltid en forstuing. Les mer om hva hevelsen betyr, i hoven ankel.
To skader som ofte blir oversett
Et normalt røntgenbilde utelukker et brudd. Det utelukker ikke to andre skader som tar lengre tid og krever en vurdering.
Det øverste leddbåndet mellom skinnebeinet og leggbeinet. Det sitter rett over ankelleddet og holder de to leggbeina sammen. Det blir skadet når foten vris utover eller presses oppover, typisk i fotball, på ski og ved fall i trapper. Smerten sitter over ankelen på yttersiden, ikke under den, og den blir verre når du vrir foten utover eller går på tærne. Skaden kalles ofte en høy forstuing, og den tar uker til måneder lenger enn en vanlig forstuing. Det finnes enkle tester som en lege eller fysioterapeut kan gjøre, og som samlet gir et godt svar (3). Har du ømhet over ankelen, så si fra om det.
Basisen av det femte mellomfotbeinet. Den kulen på yttersiden av foten, som er punkt fire på sjekklisten, brekker lett ved en forstuing, fordi en sene trekker i den når foten vipper innover. Bruddet blir av og til oversett fordi alle ser på ankelen. Gjør det vondt å trykke på kulen, så si det til legen.
Hva du gjør hvis det er en forstuing
Når spørsmålet om brudd er avklart, skifter planen fra å skåne til å bruke foten. Det høres feil ut for mange, men forskningen peker tydelig i den retningen. I en studie med 101 pasienter med forstuet fot begynte den ene halvdelen å trene ankelen i løpet av den første uka, mens den andre fikk ro, is og høyt leie. De som trente, fungerte bedre etter én og to uker, gikk mer og fikk ikke flere nye skader (4). Retningslinjen for forstuinger fra 2018 sier det samme: et program med øvelser virker bedre enn passiv behandling, og en støtte eller teip de første ukene er en hjelp ved kraftige forstuinger, ikke en erstatning for øvelsene (5).
De første dagene: beskytt ankelen mot nye vridninger, hold foten høyt når du sitter, og gå så mye som foten tåler uten at du halter kraftig. Krykker er bare for de første dagene hvis du ikke klarer å støtte i det hele tatt. Betennelsesdempende smertestillende demper smerte og hevelse, men retningslinjen advarer om at de kan bremse tilhelingen, så de bør ikke være en fast del av planen (5). Les planen for de første ukene i kan du gå på en forstuet fot.
Regelen de første dagene er hevelsen. Er ankelen mer hoven neste morgen enn kvelden før, var dagen for mye. Når du er i gang med øvelsene, er regelen smerten: opptil 5 av 10 under og etter er i orden, så lenge ankelen er tilbake på sitt vanlige nivå neste morgen. Reglene er forklart i kan du trene med vondt i foten og ankelen.
Hva du gjør hvis det er et brudd
Da følger du sykehusets plan. Noen brudd behandles med en støvel eller gips i noen uker, andre må opereres. I begge tilfeller kommer det en periode etterpå der ankelen er stiv, svak og usikker, og der den må trenes opp på samme måte som etter en forstuing. Programmet er for perioden etter sykehusets egen plan og for det planen sjelden rekker: balansen og den siste styrken.
Det følsomme nervesystemet etter en skade
Uansett om det var et brudd eller en forstuing, blir ankelen mer følsom en periode. Nervesystemet passer ekstra godt på og melder smerte ved belastninger som før var ufarlige. Det er normalt, og det er ikke det samme som at ankelen fortsatt er skadet. Kroppens "smertegrense" faller langt mer enn "skadegrensen", og det oppstår en sone der det gjør vondt å bruke foten uten at noe tar skade. Det er i den sonen du skal bevege deg. Les hele prinsippet i fot- og ankelsmerter og et følsomt nervesystem.
Øvelser for den første uka
Når foten tåler å bli støttet på, og ingen av de fem tegnene passer, kan du begynne her. Begge øvelsene er fra programmet fysioterapeutene bak Rehabo har bygget. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom.
Skriv med ankelen
- Sitt på en stol, og løft den skadde foten fri av gulvet.
- Hold kne og hofte i ro, og tegn bokstavene i alfabetet i lufta med stortåa.
- Gjør bevegelsene store og rolige, én bokstav om gangen, bare i ankelen.
- Når det kjennes lett: sitt med foten flatt i gulvet, hold hælen nede, og vri fotsålen langsomt utover og inn igjen.
Vekt over på ett bein
- Stå med føttene i hoftebredde og fingertuppene mot en vegg.
- Flytt vekten rolig over på den skadde foten, og bli stående et øyeblikk med begge føttene flatt i gulvet.
- Flytt vekten langsomt tilbake uten å skyve hofta ut til siden.
- Når det kjennes lett: løft den andre foten noen centimeter fra gulvet, først med støtte, senere uten. Det er starten på de åtte ukene med balansetrening som forebygger neste forstuing (6).
Når bør du oppsøke lege?
Kontakt legevakten (116 117) samme dag hvis ett av de fem tegnene passer, hvis ankelen står skjevt, eller hvis foten er kald, blek eller nummen. Samme dag også hvis leggen i dagene etterpå blir varm, hoven og øm, fordi det kan være en blodpropp. Innen noen få dager hvis smerten sitter over ankelen på yttersiden og blir verre når du vrir foten utover, eller hvis det gjør vondt å trykke på kulen på yttersiden av foten. Og har et barn tråkket over, skal en lege se på foten, fordi vekstsonen hos barn tar skade før leddbåndet.
Ingenting av dette betyr i seg selv at noe er alvorlig galt. Det betyr at det er verdt å få undersøkt. De aller fleste ankler som blir røntgenfotografert, er uten brudd.
Velg «Ankel» og deretter «På sidene» når du bygger programmet ditt.
Få et program for fot og ankel som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for fot og ankel ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Konklusjon
- Fem tegn avgjør om du trenger et røntgenbilde: ømhet på kanten av de to ankelknokene, på båtbeinet, på kulen på yttersiden av foten, eller at du ikke klarer å ta fire skritt.
- Passer ingen av dem, er et brudd usannsynlig. Da er det en forstuing, og den skal brukes, ikke skånes.
- To skader gjemmer seg bak et normalt røntgenbilde: det øverste leddbåndet over ankelen og kulen på yttersiden av foten. Si fra om de er ømme.
- Er det et brudd, følger du sykehusets plan først. Opptreningen etterpå ligner den etter en forstuing.
Referanser
- Stiell IG et al. Implementation of the Ottawa ankle rules. JAMA 1994. PubMed
- Bachmann LM et al. Accuracy of Ottawa ankle rules to exclude fractures of the ankle and mid-foot: systematic review. BMJ 2003. PubMed
- Sman AD et al. Diagnostic accuracy of clinical tests for diagnosis of ankle syndesmosis injury: a systematic review. British Journal of Sports Medicine 2013. PubMed
- Bleakley CM et al. Effect of accelerated rehabilitation on function after ankle sprain: randomised controlled trial. BMJ 2010. PubMed
- Vuurberg G et al. Diagnosis, treatment and prevention of ankle sprains: update of an evidence-based clinical guideline. British Journal of Sports Medicine 2018. PubMed
- Hupperets MD et al. Effect of unsupervised home based proprioceptive training on recurrences of ankle sprain: randomised controlled trial. BMJ 2009. PubMed