En nakkesleng er bevegelsen nakken gjør når hodet raskt kastes frem og tilbake, typisk ved en påkjørsel bakfra. Nakkens muskler, leddbånd og ledd blir strukket raskere enn de er vant til, og smerter og stivhet kan vise seg i timene eller dagene etterpå. Mange blir bekymret fordi de har hørt om senplager som kan vare i årevis.
De fleste blir vesentlig bedre innen tre måneder. Store forsøk har vist at lange behandlingsforløp ikke ga bedre resultater enn gode råd og enkle øvelser. Samtidig er det ikke nødvendigvis hvor voldsom ulykken var, som avgjør hvor lenge plagene varer.
Hva er en nakkesleng?
Whiplash er ikke en diagnose, men en beskrivelse av hvordan skaden oppsto. Plagene etterpå kalles en whiplash-relatert tilstand, også kjent som WAD, og deles inn i fire grader:
- Grad I: nakkesmerter og stivhet, men ingen funn ved undersøkelse.
- Grad II: nakkesmerter pluss ømhet og nedsatt bevegelighet ved undersøkelse.
- Grad III: nakkesmerter pluss tegn på nervepåvirkning, for eksempel nedsatt kraft, nedsatt følelse eller svake reflekser i armen.
- Grad IV: brudd eller forskyvning av en virvel.
De aller fleste som søker hjelp, har grad I eller II. Grad III skal vurderes av en lege, mens grad IV krever behandling på sykehus. Denne artikkelen handler om grad I og II, altså om en forstuet nakke.
Og forstuet er det riktige ordet. Akkurat som ved en forstuet ankel er nakkens vev blitt overstrukket og reagerer med hevelse, ømhet og beskyttelse. Ved de aller fleste nakkeslenger har det ikke skjedd noe som kan ses på et røntgenbilde eller en skanning.
Slik går det for de fleste
Smerten kommer ofte først noen timer til et par dager etter ulykken. Nakken blir stiv, det gjør vondt å vri hodet, og mange får hodepine fra nakken, ømhet mellom skulderbladene, tretthet og svimmelhet de første ukene. Alt dette er normale reaksjoner på en forstuing og et sjokk.
Bedringen skjer raskest de første tre månedene. En stor internasjonal gjennomgang av forløpet etter nakkesleng fant at omtrent halvparten er vesentlig bedre innen tre måneder, og at bedringen deretter går langsommere (1). Derfor er de første tre månedene ofte en viktig periode i opptreningen.
Hva sier forskningen om behandling?
Her er nakkesleng et av områdene der forskningen er mest overraskende.
PROMISE-forsøket fra Australia, publisert i The Lancet i 2014, fulgte 172 personer med langvarige plager etter nakkesleng (2). Halvparten fikk et omfattende program hos en fysioterapeut med 20 behandlinger over 12 uker. Den andre halvparten fikk én rådgivningssamtale på 30 minutter med råd om å holde seg aktiv og et lite hjemmeprogram, og deretter kunne de ringe. Etter 14 uker, 6 måneder og 12 måneder var det ingen forskjell mellom gruppene. Det lange forløpet var ikke bedre enn de gode rådene.
MINT-forsøket fra England, The Lancet 2013, fulgte over 2700 personer som kom til akuttmottaket etter nakkesleng (3). En pakke med aktiv rådgivning i akuttmottaket var ikke bedre enn vanlig informasjon. Hos dem som fortsatt hadde plager etter tre uker, ga opptil seks fysioterapibehandlinger en liten bedring etter fire måneder, men forskjellen var borte etter åtte og tolv måneder. Behandlingspakken ble heller ikke vurdert som kostnadseffektiv.
Ingen av forsøkene sier at fysioterapi er nytteløst. De peker på at det viktigste er å forstå hva som har skjedd, komme i gang med å bevege seg og gjøre det regelmessig. Et langt forløp tilfører ikke nødvendigvis særlig mye. Derfor anbefaler danske retningslinjer råd om å holde seg aktiv sammen med et enkelt program fremfor et langt behandlingsforløp (4).
Hva forutsier et dårlig forløp?
Man skulle tro at det handlet om hvor voldsom ulykken var, eller hvor stiv nakken er. Det gjør det ikke. Hastighet, skader på bilen, nakkens bevegelighet og nakkens styrke forutsier ikke hvordan det går (1).
Det som forutsier et lengre forløp, er blant annet hvor hemmet man er i starten, hvor sterk smerten er de første ukene, og hvordan man reagerer på den: med bekymring, en forventning om ikke å bli frisk eller frykt for å bevege nakken. Det betyr ikke at det "sitter i hodet". Smerten er helt reell. Men det tyder på at innsatsen bør skape trygghet og hjelpe deg i gang, fremfor å lete etter en skade som må repareres.
Derfor gjør en forstuet nakke så vondt, så lenge
Etter en ulykke gjør kroppen det den skal: Den beskytter. Musklene i nakken spenner seg, hodet holdes i ro, og nervesystemet skrur opp følsomheten i hele området. De første dagene er det nyttig. Problemet oppstår når beskyttelsen henger igjen etter at vevet har grodd.
Smerte er ikke et mål på hvor mye som er skadet. Det er nervesystemets vurdering av hvor mye beskyttelse du trenger, og etter en forskrekkelse som en trafikkulykke er den vurderingen ofte skrudd høyere opp enn nakken trenger. Man kan si at kroppens "smertelinje" har sunket mye mer enn dens "skadelinje". Mellom dem ligger en bred sone der nakken gjør vondt, men ikke blir skadet av å bli brukt. Det er den sonen du skal trene i. Hver rolige bevegelse som ikke ender i en oppblussing, er et signal til nervesystemet om at nakken er trygg. Hvile og en nakkekrage sender det motsatte signalet. Les mer i nakkesmerter og et følsomt nervesystem og i hva er smerte.
Det som virker
- Forstå hva som har skjedd. Det dreier seg om en forstuing, ikke nødvendigvis en skade på ryggsøylen. Det høres kanskje enkelt ut, men i forsøkene var god informasjon en viktig del av behandlingen.
- Beveg nakken fra de første dagene. Rolig, i alle retninger, innenfor det du tåler. Det holder nakken smidig og forteller nervesystemet at den kan brukes.
- Gå tilbake til hverdagen så snart du kan. Det kan være jobb, turer eller å kjøre bil igjen. Du trenger ikke vente til smerten er helt borte før du begynner.
- Bygg opp styrke etter de første ukene. Nakkens muskler og skulderbladets muskler. Ved nakkesmerter generelt er det styrketrening som har best dokumentasjon, mens tøying alene ikke har det (5).
- Følg smerteregelen. Smerte opptil 5 av 10 under trening er greit hvis den har roet seg igjen neste morgen. Les kan du trene med vondt i nakken.
Det som ikke virker
- Nakkekrage. Den forsinker bedringen. De danske retningslinjene fraråder den ved grad I og II (4).
- Hvile utover et par dager. Gjør stivhet og følsomhet verre.
- Lange behandlingsforløp som plan. Ikke bedre enn gode råd og et enkelt program (2, 3). En eller to samtaler med en fysioterapeut kan være veldig bra for å få en plan og ro i kroppen. Tjue behandlinger utgjør ikke forskjellen.
- Å jakte på en skade på en skanning. Ved grad I og II viser skanningen som regel ingenting, og det den eventuelt viser, finnes like ofte hos folk uten smerter.
Øvelser etter nakkesleng
Start den dagen du leser dette, hvis nakken din er undersøkt og det ikke er brudd eller nervepåvirkning. Start på trinn 1. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo, med pause imellom.
Trekk haken inn
- Sitt oppreist og se rett frem.
- Trinn 1: Legg to fingre på haken, og før hodet rolig bakover, så du lager en dobbelthake. Slipp.
- Trinn 2: Gjør det uten fingrene.
- Trinn 3: Legg hånden på haken, og trekk bakover mot et lett trykk.
- Når det føles lett to ganger på rad, og smerten holder seg under 3, går du et trinn opp.
Rotasjon: se over skulderen
- Sitt oppreist med haken vannrett.
- Trinn 1: Hjelp hodet rundt med hånden på kinnet, bare så langt det er behagelig.
- Trinn 2: Vri selv.
- Trinn 3: Vri mot et lett trykk fra hånden.
- Bytt side. Bevegeligheten kommer tilbake over uker, ikke dager.
Sidebøyning: øret mot skulderen
- Sitt med begge skuldrene lave.
- Trinn 1: Legg hånden på hodet, og la øret rolig synke ned mot skulderen.
- Trinn 2: Bøy selv, uten hånd.
- Trinn 3: Bøy mot et lett trykk fra hånden.
- Hold den andre skulderen nede hele veien.
De dype musklene foran på halsen
- Legg deg på ryggen med et flatt underlag under hodet.
- Nikk ganske lite, som om du sier "ja", uten å løfte hodet. Du skal kjenne det fremst på halsen.
- Bygg opp spenningen over 2 til 3 sekunder, hold jevnt, og pust.
- Gjør øvelsen vanskeligere ved først å holde lenger og senere løfte hodet en centimeter fra underlaget.
Roing med en pose bøker
- Stå lett foroverbøyd med en pose bøker i den ene hånden og den andre hånden støttet mot et bord.
- Trekk posen opp mot hofta, så albuen går bakover og skulderbladet trekkes inn mot ryggsøylen.
- Senk rolig igjen.
- Bytt arm. Legg flere bøker i posen når det føles lett to ganger på rad.
Få et nakkeprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for nakken ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går ett trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du gå til legen?
Etter en trafikkulykke eller et fall skal nakken alltid undersøkes av en lege før du begynner å trene. Det er ikke for å finne noe, men for å utelukke de sjeldne tilfellene av brudd og nervepåvirkning. Legen vurderer om det trengs røntgen, så det trenger du ikke vurdere selv.
Etter undersøkelsen skal du tilbake til legen hvis du får nedsatt kraft eller følelse i armer eller bein, vanskelig for å gå, klossete hender eller problemer med å holde på urinen. Ring 113 ved en plutselig, voldsom og uvant hodepine eller nakkesmerte sammen med problemer med synet, talen, ansiktet eller balansen.
Svimmelhet, hodepine, tretthet og konsentrasjonsvansker er vanlig de første ukene etter en nakkesleng og avtar som regel sammen med nakkesmertene. Varer de ved, eller blir de verre, så nevn det for fastlegen din.
Er du fortsatt svært hemmet etter tre måneder, er det på tide med en plan sammen med en fysioterapeut. Ikke tjue behandlinger, men et forløp som får deg i gang med det du har sluttet å gjøre. Les også guiden til vondt i nakken.
Konklusjon
- En nakkesleng av grad I og II er en forstuet nakke. Skanninger viser som regel ingenting, og det er gode nyheter.
- De fleste blir vesentlig bedre innen tre måneder. Derfor er det en viktig periode for gradvis å komme tilbake til bevegelse og hverdag.
- Tjue behandlinger var ikke bedre enn en god samtale og et enkelt hjemmeprogram. Det er forskningens klare beskjed.
- Nakkekrage og hvile forsinker bedringen. Bevegelse fra de første dagene og styrke etterpå er planen.
- Det som forutsier et langt forløp, er bekymring, frykt og hvor hemmet man er i starten, ikke hvor voldsom ulykken var. Derfor er trygghet og bevegelse den beste behandlingen.
Referanser
- Carroll LJ et al. Course and prognostic factors for neck pain in whiplash-associated disorders (WAD): results of the Bone and Joint Decade 2000-2010 Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders. Spine 2008. PubMed
- Michaleff ZA et al. Comprehensive physiotherapy exercise programme or advice for chronic whiplash (PROMISE): a pragmatic randomised controlled trial. The Lancet 2014. PubMed
- Lamb SE et al. Emergency department treatments and physiotherapy for acute whiplash: a pragmatic, two-step, randomised controlled trial (MINT). The Lancet 2013. PubMed
- Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for ikke-kirurgisk behandling af nyopståede uspecifikke nakkesmerter (2016, revurderet 2020). Retningslinjen anbefaler beroligende informasjon, normal aktivitet og øvelser som det første.
- Gross A et al. Exercises for mechanical neck disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed