Hallux valgus er det de fleste kaller en skjev stortå eller en knyst: Stortåa vrir seg inn mot de andre tærne, og leddet ved roten av tåa blir skjøvet ut, så det kommer en kul på innsiden av foten. Kulen gnager i skoen, leddet gjør vondt etter en dag på beina, og med tiden kan de små tærne bli klemt. Det er en av de vanligste forandringene i foten, og den er langt mer utbredt enn de fleste tror.
Her kan du lese hva hallux valgus er, hvor mange som har det, hva som hjelper mot smerten uten operasjon, hva såler og skinner kan og ikke kan, og når en operasjon er det riktige valget. Den store guiden til hele området finner du i vondt i foten og ankelen.
Hva er hallux valgus?
Stortåa sitter på mellomfotbeinet med et ledd som bøyer seg hver gang du setter fra i et skritt. Ved hallux valgus vrir tåa seg langsomt innover mot de andre tærne, mens mellomfotbeinet vrir seg motsatt vei, utover. Leddet mellom dem kommer til å stå skjevt, og hodet på mellomfotbeinet blir synlig som en kul på innsiden av foten.
Kulen er altså ikke en utvekst som har kommet til. Det er et ledd som har vridd seg, så en del av det stikker frem. Over kulen kan huden og en liten slimpose bli irritert av trykket fra skoen, og det er ofte det som gjør vondt, mer enn selve leddet.
Hvorfor det skjer, vet man ikke helt. Arv spiller en stor rolle, og forandringen er langt vanligere hos kvinner. Sko med smalt, spisst tåparti og høy hæl presser tærne sammen og gjør sannsynligvis en tå som har lett for å vri seg, skjevere raskere, men de er sjelden hele årsaken alene.
Hvor mange har det?
Flere enn du tror. En samlet analyse av 76 undersøkelser med til sammen nesten 500 000 deltakere fant hallux valgus hos 23 prosent av voksne mellom 18 og 65 år og hos 36 prosent av personer over 65. Kvinner hadde det mer enn dobbelt så ofte som menn, 30 prosent mot 13 (1).
Det tallet er verdt å holde fast ved. Mer enn hver fjerde voksne har en stortå som har vridd seg. De aller fleste av dem har ingen smerter og går rundt uten å tenke over det. En skjev stortå er altså ikke i seg selv et problem som må løses. Det er smerten og skoene som avgjør om du bør gjøre noe.
Slik kjennes det
- En kul på innsiden av foten ved roten av stortåa, som gnager i skoen og kan bli rød og øm.
- Smerter i leddet når du setter fra i skrittet, verst etter en dag i trange sko.
- Stivhet i stortåa, så den ikke bøyer seg helt opp når du ruller over foten.
- Etter hvert trykkmerker eller hard hud under forfoten, fordi vekten flytter seg over på de andre tærne.
- Med tiden kan andretåa bli klemt og løfte seg opp over stortåa.
Smerten svinger med skoene og med dagen. En uke i behagelige sko kan gjøre stor forskjell, og det er et viktig spor.
Hva sier forskningen?
Kort fortalt: avlastning og plass i skoen hjelper mot smerten, såler og skinner retter ikke opp tåa, trening av fotens egne muskler er fornuftig, og operasjon virker, men er et stort inngrep.
Den beste studien er finsk. 209 pasienter med en smertefull knyst ble tilfeldig fordelt til en operasjon, en innleggssåle eller en venteliste i ett år. Etter ett år mente 83 prosent i operasjonsgruppen at de var blitt bedre, mot 46 prosent i sålegruppen og 24 prosent på ventelisten. Sålen tok en del av smerten de første seks månedene, men etter ett år var forskjellen til ventelisten borte. Operasjonen ga færrest smertefulle dager, færrest problemer med sko og best funksjon (2).
Det sier to ting. Den ene er at en såle kan lindre en periode, men at den ikke endrer tåa og ikke varer. Den andre er at operasjon er en reell behandling for den som har vondt, og at en firedel av dem som ikke fikk gjort noe, likevel ble bedre av seg selv. Smerten fra en knyst er ikke en rett linje nedover.
Trening av fotens egne muskler finnes det bare små studier av. De peker i samme retning: øvelser der du sprer tærne, løfter fotbuen og griper med tærne, kan bedre funksjonen og ta litt av smerten, men ingen av studiene er store nok til å love noe. Vi anbefaler øvelsene fordi de er trygge, fordi de holder foten sterk og bevegelig, og fordi en sterk fotbue tar en del av belastningen fra stortåleddet. Ikke fordi de retter opp tåa. Det gjør de ikke.
Hva hjelper uten operasjon?
Plass i skoen. Det er den viktigste enkeltfaktoren. En sko med bredt tåparti, mykt overlær over kulen og lav hæl fjerner trykket som gjør kulen øm. Mange opplever at smerten avtar markant i løpet av noen uker, bare fordi skoen slutter å gnage. En sko med en lett avrundet såle under forfoten hjelper hvis stortåa har blitt stiv, fordi foten da ruller over leddet i stedet for å bøye det. Les mer i sko ved vondt i foten.
Avlastning av kulen. En myk ring eller pute over kulen i skoen kan ta trykket. Det er lindring, ikke behandling, og det er helt i orden.
Tåspredere og skinner. En myk spreder mellom stortåa og andretåa kan lindre når tærne klemmer hverandre, og en nattskinne kan kjennes god. Ingen av dem retter opp tåa, heller ikke over tid, og de skal ikke selges som noe som gjør det (2). Les mer i innleggssåler mot hælspore og vondt i foten.
Trening. Fotens små muskler, leggmuskelen og balansen. Se øvelsene nedenfor.
Vekt og gange. Foten bærer hele kroppen, og lange dager på beina i dårlige sko er det som oftest utløser en dårlig periode. Fordel dagen, bytt sko, og ta en pause når foten ber om det.
Det følsomme nervesystemet
Når en knyst har gjort vondt lenge, skjer det noe utover det som skjer i leddet. Nervesystemet lærer at forfoten er et sted det må passe på. Det senker smertegrensen mer enn vevet er svekket, og det er en del av grunnen til at to personer med nøyaktig samme skjeve tå kan ha helt ulike smerter. Rolig, planlagt belastning som ikke gir en oppblussing dagen etter, hever smertegrensen igjen. Du kan lese hele prinsippet i fot- og ankelsmerter og et følsomt nervesystem.
Smerteregelen: hvor vondt kan det gjøre?
Du kan gjerne kjenne foten mens du trener. Regelen som er brukt i studier av sene- og leddsmerter, sier: smerte opptil 5 av 10 under og rett etter treningen er i orden, hvis den er tilbake på det vanlige nivået neste morgen, og hvis den ikke øker fra uke til uke (3). Er kulen rød og øm dagen etter, var det skoen eller dagen, ikke øvelsene.
Øvelser for foten ved hallux valgus
Alle øvelsene er fra katalogen fysioterapeutene bak Rehabo har bygget programmet på. Hver øvelse er et trinn på en stige med fem trinn. Du starter sittende og går videre når øvelsen kjennes lett, og smerten er tilbake på sitt vanlige nivå dagen etter. Dosen er 3 sett på 30 til 40 sekunder, rolig tempo, med pause imellom. Gjør dem uten sko.
Spre tærne og hold
- Sitt eller stå med foten flatt i gulvet.
- Spre tærne så langt fra hverandre du kan.
- Hold tærne i gulvet mens du sprer dem.
- Bli i stillingen, og pust rolig.
- Slipp langsomt igjen, og unngå å krølle tærne oppover.
Det er øvelsen som jobber mest direkte med stortåas egen muskel, den som trekker tåa bort fra de andre. Det tar tid å lære å gjøre det; de fleste får det nesten ikke til i starten. Det er normalt.
Sittende fotbueløft
- Sitt med foten flatt i gulvet og kneet bøyd.
- Hold tærne lange og avslappet i gulvet.
- Trekk tåballen rolig inn mot hælen uten at tærne krøller seg.
- Kjenn at fotbuen løfter seg, og hold stillingen.
- Slipp langsomt igjen.
En sterk fotbue tar en del av belastningen fra stortåleddet når du setter fra. Når det kjennes lett: stående, deretter på ett bein.
Tærne griper om et håndkle
- Sitt med foten på et sammenrullet håndkle, hælen i gulvet.
- Hold foten slik at den peker rett frem.
- Krum tærne, og grip tak i stoffet.
- Hold grepet et øyeblikk, og slipp rolig igjen.
- Beveg bare tærne, og ikke løft hælen.
Når det kjennes lett: bre håndkleet ut, og dra det inn mot deg med tærne til det er samlet.
Stående tåhev med støtte
- Stå med føttene i hoftebredde og fingertuppene mot en vegg.
- Hold vekten midt på forfoten og rett over stortåa, ikke ute på yttersiden.
- Løft hælene langsomt så høyt du kan, og hold et øyeblikk på toppen.
- Senk enda langsommere ned til hælene så vidt treffer gulvet.
- Støtt deg bare lett med hendene.
Tåhevet trener det stortåa må klare hver dag: å bære vekten når du setter fra. Gjør det vondt i leddet, løfter du mindre høyt og blir på det trinnet til leddet er rolig igjen. Når det kjennes lett: uten støtte, deretter på ett bein.
Velg «Ankel» og deretter «Fotbuen».
Få et program for fot og ankel som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for fot og ankel ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når gir operasjon mening?
Operasjon er for den som har smerter som begrenser hverdagen, og som ikke blir bedre av plass i skoen, avlastning og trening. Ikke for utseendets skyld, og ikke for en skjev tå som ikke gjør vondt. Ved operasjonen retter kirurgen opp mellomfotbeinet og fjerner kulen. Det er et ordentlig inngrep: regn med uker i en spesialsko, seks til tolv uker før du går normalt, og opptil et halvt år før foten har vent seg helt til det. Til gjengjeld var resultatet i den finske studien det beste av de tre valgene etter ett år (2).
Det er en beslutning du tar sammen med en ortoped, og den blir bedre av at du har prøvd det andre først og vet hva du vil ha ut av den. Etter en operasjon gjelder sykehusets plan først. Rehabo er for tiden etterpå, når planen er ferdig, og foten skal få tilbake styrken og balansen sin.
Når bør du gå til legen?
Kontakt fastlegen eller legevakten (116 117) samme dag hvis stortåleddet blir rødt, varmt, hovent og veldig ømt fra den ene dagen til den andre, for det kan være urinsyregikt, som skal behandles på en annen måte. Få foten undersøkt hvis huden over kulen går i stykker og ikke vil gro, særlig hvis du har diabetes, hvis foten blir nummen, eller hvis smerten endrer seg og ikke lenger følger skoene og dagene. Ingen av tegnene betyr i seg selv at noe er alvorlig galt, men de bør undersøkes.
Konklusjon
- Hallux valgus er et ledd som har vridd seg, ikke en utvekst. Mer enn hver fjerde voksne har det, de fleste uten smerter.
- Plass i skoen er den viktigste enkeltfaktoren mot smerten. Avlast kulen.
- Såler, spredere og skinner kan lindre en stund. De retter ikke opp tåa, heller ikke over tid.
- Trening av fotens egne muskler er trygg og fornuftig, og den holder foten sterk. Den retter heller ikke opp tåa.
- Operasjon er en reell behandling for den som har vondt, og et stort inngrep. Prøv det andre først.
Referanser
- Prevalence of hallux valgus in the general population: a systematic review and meta-analysis (Nix, J Foot Ankle Res, 2010)
- Surgery vs orthosis vs watchful waiting for hallux valgus: a randomized controlled trial (Torkki, JAMA, 2001)
- Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy: a randomized controlled study (Silbernagel, Am J Sports Med, 2007)