"Du har betennelse i skulderen." Det er en av de vanligste forklaringene folk får med seg hjem fra legen eller behandleren når skulderen gjør vondt. Ordet er velkjent, og det høres ut som noe man vet hva man skal gjøre med: holde armen i ro, ta betennelsesdempende og vente til det går over.
Problemet er at ordet er misvisende for de aller fleste. En øm skuldersene er sjelden betent i den betydningen ordet vanligvis har. Og fordi behandlingen av en betennelse er hvile, mens behandlingen av en overbelastet sene er det motsatte, koster misforståelsen tid og skulderfunksjon.
Denne artikkelen forklarer hva som faktisk skjer i skulderen når du får diagnosen, hvorfor hvile og betennelsesdempende hjelper så lite, hva du skal gjøre i stedet, og hvordan en ekte infeksjon i skulderen ser ut. Den er en del av guiden til skuldersmerter.
Hva betennelse betyr, og hva som skjer i en øm sene
I dagligtalen bruker vi betennelse om to ting som er ganske forskjellige.
Den ene er infeksjon: bakterier som har kommet inn i vevet. Området blir rødt, varmt og hovent, og man får ofte feber og føler seg dårlig. Det krever behandling med antibiotika og noen ganger operasjon. Infeksjon i skulderleddet finnes, men det er sjelden, og det kommer vi tilbake til nederst.
Den andre er inflammasjon: kroppens egen reaksjon på skade eller irritasjon, uten bakterier. Det er den typen det er snakk om når en sene kalles "betent". På latin heter det tendinitt, der endelsen -itt nettopp betyr inflammasjon.
Her kommer overraskelsen: Når forskere har undersøkt ømme sener under mikroskop, finner de bare lite av den klassiske inflammasjonen. Det de finner, er en sene som har fått mer belastning enn den var klar for, og som har endret struktur som følge av det. Fibrene ligger mindre ordnet, det er flere små blodårer og nerveender, og senen tåler mindre enn den gjorde. Fagspråket har derfor byttet ord: fra tendinitt til tendinopati, som bare betyr "noe med senen", uten å påstå at det er en betennelse.
Det er ikke bare en strid om ord. Det endrer hva du skal gjøre.
Ett problem, mange navn
Senene i skulderen sitter tett. Rotator cuffen, som er de fire musklene som styrer skulderleddet, fester seg med hver sin sene rundt toppen av overarmsbeinet, og oppå ligger en slimpose som får senene til å gli under beinet over.
Når skulderen gjør vondt når du løfter armen, kan smerten i teorien komme fra senene, fra slimposen eller fra begge deler. Derfor har diagnosen fått mange navn gjennom tidene: senebetennelse, slimposebetennelse (bursitt), impingement, seneirritasjon, supraspinatus-tendinopati.
Forskningen samler dem i dag under én overskrift: rotator cuff-relaterte skuldersmerter (1). Grunnen er enkel. Verken en undersøkelse med hendene eller en bildeundersøkelse kan skille dem sikkert fra hverandre, og de behandles på samme måte. Les mer om paraplybegrepet i artikkelen om rotator cuffen og om slimposen i artikkelen om slimposebetennelse.
Så når du får høre at du har betennelse i skulderen, betyr det i praksis: Du har en overbelastet sene eller slimpose på utsiden av skulderen, og den trenger hjelp til å tåle belastning igjen.
Hvorfor hvile og betennelsesdempende hjelper så lite
Hvis skulderen var betent i klassisk forstand, ville hvile og betennelsesdempende medisin være riktig. Men skulderen er ikke betent. Den er overbelastet i forhold til hva den tåler. Og en sene som får hvile, blir ikke sterkere. Den blir svakere, fordi sener tilpasser seg belastning i begge retninger: Mer belastning over tid gjør dem sterkere, mindre gjør dem svakere.
Det er derfor mange opplever det samme forløpet: En uke eller to med hvile tar toppen av smerten. Så går man tilbake til hverdagen, og skulderen gjør vondt igjen, ofte raskere enn sist. Skulderen har nemlig blitt mindre tålsom av pausen, ikke mer.
Betennelsesdempende tabletter (NSAID som ibuprofen) kan dempe smerte i noen dager, og det kan være nyttig hvis smerten forstyrrer søvnen. Men de behandler ikke årsaken, og de bør ikke være planen. Det samme gjelder en kortisonsprøyte: Den virker i noen uker, men den største studien på området fant ingen effekt på lengre sikt (2). Les mer i artikkelen om kortisonsprøyte i skulderen.
Hva virker da?
Det som virker, er å bygge opp igjen senens toleranse for belastning. Det gjør man med trening som starter under nivået der skulderen gjør for vondt, og som gradvis blir tyngre.
Forskningen er ganske tydelig her. En gjennomgang av studiene fra 2020 fant at bare trening med progresjon, altså trening som gradvis blir tyngre eller vanskeligere, hadde effekt på skuldersmerter fra rotator cuffen. Øvelser uten progresjon hadde det ikke (3). Og de tre største studiene på området viste hver sin del av bildet:
- Et program du følger hjemme etter én god veiledning, virket like godt som 16 uker med veiledet fysioterapi (2).
- Én enkelt, godt valgt øvelse med belastning, gjort to ganger daglig, virket like godt som vanlig fysioterapi (4).
- En kikkhullsoperasjon der man "lager plass" til senen, virket ikke bedre enn en placebooperasjon (5).
Med andre ord: Ikke hvile, ikke medisin, ikke operasjon. Belastning i riktig dose, i 12 uker.
Og kan det gjøre vondt underveis? Ja, opp til et visst punkt. Studiene som virket, lot folk trene med smerte opptil rundt 5 av 10, så lenge smerten roet seg igjen før neste morgen. Det er den regelen Rehabo bruker etter hver øvelse. Les mer i Kan du trene med vondt i skulderen?.
Slik kommer du i gang
Tre øvelser som passer for en øm skulder som skal venne seg til belastning igjen. Ikke noe utstyr. Dose: 3 sett på 30 til 40 sekunder i rolig tempo med pause imellom.
Isometrisk utadrotasjon
Et press uten bevegelse er ofte det første en irritert sene tåler.
- Stå med albuen inntil siden, bøyd 90 grader, og underarmen pekende rett frem.
- Legg håndbaken mot en dørkarm eller en vegg.
- Press rolig utover mot karmen, uten at armen beveger seg.
- Bygg opp trykket over 2 til 3 sekunder, hold det jevnt, og pust normalt.
Når det føles lett: Bytt til aktiv utadrotasjon, der du roterer underarmen utover uten motstand, og senere til utadrotasjon med en vannflaske liggende på magen.
Scaptions
- Stå oppreist med armen langs siden og tommelen opp.
- Løft armen skrått frem og opp, midt mellom rett frem og ut til siden.
- Løft bare så høyt det er behagelig, og senk sakte igjen.
- Hold skulderen nede og borte fra øret.
Når det føles lett: Ta en vannflaske i hånden, og senere: Løft til skulderhøyde og hold armen i ro der.
Scapula-armhevinger mot vegg
- Stå med strake armer og håndflatene mot en vegg i skulderhøyde.
- La brystet synke frem mellom skulderbladene, så de nærmer seg hverandre.
- Skyv fra, så skulderbladene glir fra hverandre og ryggen blir bred.
- Beveg deg sakte frem og tilbake. Albuene holdes strake.
Når det føles lett: Flytt hendene til en bordkant, så til en sofa, så til gulvet.
Få et skulderprogram som tilpasser seg
Rehabo setter sammen et opptreningsprogram for skulderen ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet går opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når det faktisk er betennelse: slik ser en infeksjon ut
Infeksjon i skulderleddet eller slimposen er sjelden, men den finnes, og den må behandles raskt. Den ser annerledes ut enn en øm sene:
- Skulderen er varm, rød og hoven å se på og kjenne på.
- Du har feber, frysninger eller føler deg dårlig.
- Smerten er der hele tiden, også i fullstendig ro, og den endrer seg ikke ut fra hvordan du beveger armen.
- Det har kommet raskt, over timer eller noen få dager, ofte uten at du har belastet skulderen.
Risikoen er større hvis du nylig har fått en sprøyte i skulderen, har blitt operert, har diabetes eller et svekket immunforsvar. Har du disse tegnene, må du kontakte fastlegen eller legevakten (116 117) samme dag. Det er ikke noe du skal trene deg ut av.
Den vanlige "betennelsen i skulderen" ser annerledes ut: Den kommer snikende, gjør vondt ved bestemte bevegelser og er bedre i ro, huden ser normal ut, og du har ikke feber. Det er en overbelastet sene, og den skal trenes.
Konklusjon
- "Betennelse i skulderen" betyr i praksis en overbelastet sene eller slimpose, ikke en infeksjon og bare sjelden en klassisk inflammasjon.
- Hvile og betennelsesdempende demper smerten en kort stund, men gjør senen svakere, ikke sterkere.
- Det som virker, er trening som gradvis blir tyngre, i rundt 12 uker. Smerte opptil 5 av 10 er greit underveis.
- En ekte infeksjon er sjelden og ser annerledes ut: varm, rød, hoven, feber, smerte i ro. Den krever lege samme dag.
Referanser
- Lewis J. Rotator cuff related shoulder pain: Assessment, management and uncertainties. Man Ther 2016. PubMed
- Hopewell S et al. Progressive exercise compared with best practice advice, with or without corticosteroid injection, for the treatment of patients with rotator cuff disorders (GRASP). Lancet 2021. PubMed
- Naunton J et al. Effectiveness of progressive and resisted and non-progressive or non-resisted exercise in rotator cuff related shoulder pain: a systematic review. Clin Rehabil 2020. PubMed
- Littlewood C et al. A self-managed single exercise programme versus usual physiotherapy treatment for rotator cuff tendinopathy: a randomised controlled trial (the SELF study). Clin Rehabil 2016. PubMed
- Beard DJ et al. Arthroscopic subacromial decompression for subacromial shoulder pain (CSAW): a multicentre, pragmatic, parallel group, placebo-controlled, three-group, randomised surgical trial. Lancet 2018. PubMed