Har du vondt i nakken, er det tre veier de fleste vurderer: kiropraktoren, fysioterapeuten eller å gjøre noe selv. Danmark er et av landene i verden der flest går til kiropraktor, og nakken er en av de vanligste grunnene.
Spørsmålet er ikke hvem som er best. Det er hva de ulike tingene gjør, hvor lenge effekten varer, og hva som skal til for å bli kvitt smertene. Forskningen gir faktisk et ganske tydelig svar.
Her kan du lese hva manuell behandling kan og ikke kan, hva som gir en mer varig bedring, hva de danske anbefalingene sier, og når det er verdt pengene å bli undersøkt.
Hva manuell behandling gjør
Manuell behandling er en samlebetegnelse på det kiropraktorer og fysioterapeuter gjør med hendene: leddmobilisering, manipulasjon (det "knekket" mange kjenner) og behandling av musklene. Mange blir bedre rett etterpå, og hos noen varer lindringen i flere dager.
Det er verdt å vite hvordan det virker. Den gamle forklaringen var at en virvel satt "skjevt" eller var "låst", og at behandleren satte den på plass. Den forklaringen holder ikke. Forskningen viser at effekten kommer fra nervesystemet: et trykk eller en rask bevegelse på et følsomt område demper følsomheten en periode, og musklene rundt slapper av (1). Ingen knokler flyttes på plass, fordi ingenting var ute av plass.
Det gjør ikke behandlingen dårligere. Det gjør bare forklaringen ærlig. Og det har en praktisk konsekvens: når effekten kommer fra nervesystemet, er den midlertidig, med mindre du samtidig endrer det som gjorde nakken følsom.
Hva forskningen sier om manuell behandling
En gjennomgang fra Cochrane i 2015 samlet forsøkene om mobilisering og manipulasjon av nakken. Konklusjonen var at behandlingen gir lindring på kort sikt, at den ikke er tydelig bedre enn trening, og at kvaliteten på forsøkene er lav til moderat (2). Sagt enkelt: det virker her og nå, og det virker omtrent som trening når man måler etter noen uker.
Det er den ærlige statusen. Manuell behandling er ikke uten effekt, og den er ikke farlig for nakken ved vanlige smerter. Den er en god måte å komme i gang på hvis smerten gjør det vanskelig å bevege seg. Men den er ikke en plan.
Det som varer: trening
Den samme Cochrane-gruppen gikk samme år gjennom forsøkene om trening. Her var konklusjonen en annen: styrke- og utholdenhetstrening av nakke og skulderbelte demper langvarige nakkesmerter, mens tøying alene, generell kondisjon og pusteøvelser sannsynligvis ikke gjør det (3).
Det mest overbevisende enkeltforsøket er finsk. 180 kvinner med langvarige nakkesmerter ble delt i tre grupper: styrketrening av nakken, utholdenhetstrening av nakken, eller vanlige råd om å holde seg i aktivitet. Etter ett år hadde begge treningsgruppene markant mindre smerte enn kontrollgruppen, og forskjellen holdt seg tre år senere (4).
Dansk forskning viser at det ikke trenger å være mye. To minutter daglig styrketrening av nakke og skuldre i ti uker dempet smertene hos kontoransatte (5). Det er den typen dose som lar seg passe inn i en hverdag.
Forskjellen mellom manuell behandling og trening er altså ikke at det ene virker og det andre ikke. Manuell behandling kan dempe følsomheten en periode, mens trening gradvis gjør nakken bedre i stand til å tåle belastning. Det første gir lindring her og nå; det andre kan gi en mer varig endring.
Hva de danske anbefalingene sier
Den danske Sundhedsstyrelsens retningslinje for nakkesmerter uten en bestemt årsag angir en tydelig rekkefølge. Først skal du få en trygg forklaring på hvordan forløpet pleier å være, hva som er normalt, og hvilke tegn du skal reagere på. Deretter skal du holde deg i aktivitet. Så kan veiledet trening og mobilisering vurderes, mens medisiner kommer lenger ned på listen.
Legg merke til at informasjon og bevegelse står først. De fleste nakkesmerter går over eller blir markant bedre i løpet av uker, uansett behandling. Det behandlingen kan, er å gjøre veien kortere og mindre skremmende.
Hjemmetrening: hva kan du gjøre selv?
Veldig mye. I forsøkene over ble treningen gjort av deltakerne selv, med enkel veiledning. Øvelsene som virket, var hverdagsøvelser: nakkens egne bevegelser mot lett motstand, løft av armene ut til siden, å trekke skulderbladene sammen og roing med en lett vekt. Ingen av dem krever utstyr eller en klinikk.
En hjemmeplan trenger tre ting. En rekkefølge som starter der du er i dag. En regel for hvor mye det kan gjøre vondt: opptil 5 av 10 under øvelsen, og roet seg igjen neste morgen (6, 7). Og en måte å gå opp på når det blir lett, slik at nakken faktisk blir sterkere over uker og ikke bare beveges. Les mer i Kan du trene med vondt i nakken? og finn øvelsene i De beste øvelsene mot nakkesmerter.
Det er én ting til. Forståelse. Smerte er nervesystemets beskyttelse, ikke et mål på skade, og jo lenger den har vart, jo mindre sier den om tilstanden i nakken. Folk som forstår det, tør å bevege seg, og det er bevegelsen som virker. Les mer i Nakkesmerter og et følsomt nervesystem.
Når er en undersøkelse verdt pengene?
En dyktig kiropraktor eller fysioterapeut gjør mer enn å behandle. De undersøker. Det er verdt å betale for i disse situasjonene:
- Du har kribling, nummenhet eller svakhet i armen. Det må undersøkes, så man vet om en nerverot er involvert. Les Nerve i klem i nakken.
- Smerten har kommet etter et fall eller en trafikkulykke. Her er en undersøkelse ikke til diskusjon.
- Du har trent i 8 til 12 uker uten fremgang. Da bør noen se på hva som blir oversett.
- Du kommer ikke i gang. Smerten er så sterk at du ikke tør å bevege nakken. Manuell behandling og veiledning kan åpne døren, så treningen kan begynne.
- Du trenger støtte til å holde ut. For noen gjør det hele forskjellen at en behandler følger opp underveis.
Kommer du hjem med en forklaring om "låste ledd" eller "skjeve virvler", så ta imot lindringen, men ikke forklaringen. Spør heller hvilke øvelser du skal gjøre, og når du kan forvente å klare deg selv.
Få et nakkeprogram som tilpasser seg
Rehabo bygger et opptreningsprogram for nakken ut fra hvor det gjør vondt, og hvor mye. Du får fire øvelser per økt uten utstyr, og etter hver øvelse forteller du hvor vondt det gjorde. Programmet rykker opp, holder eller går et trinn ned ut fra svaret ditt. Det er utviklet av fysioterapeuter og gratis å komme i gang med.
Når bør du heller gå til legen?
Noen få tegn hører hjemme hos legen, ikke på klinikken. Plutselig, voldsom hodepine eller nakkesmerte du ikke kjenner, sammen med problemer med synet, talen, ansiktet eller balansen, er en akutt situasjon: ring 113. Vansker med å gå, klossete hender, nummenhet i føttene eller endringer i vannlatingen skal undersøkes av lege nå, hos fastlegen eller legevakten (116 117). Det samme gjelder feber, uforklarlig vekttap, tidligere kreft, eller smerter som ikke endrer seg i det hele tatt når du beveger deg. Les mer i Guiden til vondt i nakken.
Konklusjon
- Manuell behandling hos kiropraktor eller fysioterapeut lindrer, og effekten kommer fra nervesystemet, ikke fra knokler som settes på plass. Den er midlertidig.
- Trening av nakke og skuldre er det som kan gi en varig endring. Tøying alene gjør det ikke.
- De danske anbefalingene setter informasjon og bevegelse først, behandling deretter, medisiner til slutt.
- En undersøkelse er verdt pengene ved symptomer i armen, etter ulykker, ved manglende fremgang og når du ikke kommer i gang.
Referanser
- Bialosky JE et al. The mechanisms of manual therapy in the treatment of musculoskeletal pain: a comprehensive model. Manual Therapy 2009. PubMed
- Gross A et al. Manipulation and mobilisation for neck pain contrasted against an inactive control or another active treatment. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed
- Gross A et al. Exercises for mechanical neck disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PubMed
- Ylinen J et al. Active neck muscle training in the treatment of chronic neck pain in women: a randomized controlled trial. JAMA 2003. PubMed
- Andersen LL et al. Effectiveness of small daily amounts of progressive resistance training for frequent neck/shoulder pain: randomised controlled trial. Pain 2011. PubMed
- Silbernagel KG et al. Continued sports activity, using a pain-monitoring model, during rehabilitation in patients with Achilles tendinopathy. American Journal of Sports Medicine 2007. PubMed
- Smith BE et al. Should exercises be painful in the management of chronic musculoskeletal pain? A systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2017. PubMed